EN DAG VI FORT BLIR ALENE!

Da er det årets siste dag i et år som nok en gang må kunne sies å ha vært innholdsrikt år i alle fall. Det er nyttårsaften og tid for å feire året som har vært. For mange er nok dette et av de store høydepunktene i romjulen, og en kveld/natt mange har store planer sammen med venner og kjente.

Men det har ikke vi. Nyttårsaften er dessverre en dag vi fort blir alene. Dagen som de aller fleste feirer sammen med vennepar er egentlig ganske ensom for oss. Verken meg eller Jan har spesielt mange venner som er i samme situasjon som det vi er i, med tanke på at vi faktisk er en familie. De fleste vennene våre har seg selv i sentrum denne dagen, mens vi har barna, og da forstår man kanskje at det er vanskelig å feire sammen.

For de fleste på vår alder er nyttårsaften en stor festdag, mens for oss er det en høytidsfeiring sammen med barna. Jan har ingen venner som har barn, mens de få jeg har er for langt unna til at vi har mulighet til å feire sammen. Misforstå meg rett, jeg er veldig glad for at jeg har barna i fokus denne dagen, men jeg skulle virkelig ønske at jeg/vi hadde flere venner som også har barn, kanskje spesielt på en sånn dag.

Vi skal nok klare å få en fin kveld uansett, og barna gleder seg veldig til feiring, selv om vi bare blir oss fem. Og i går var Jan og William ute å handlet fyrverkeri, som kanskje er den største felles interessen de har sammen, haha! Håper alle får en strålende feiring i kveld.

ÅRETS SISTE DATE!

Jeg føler disse siste dagene av året nesten forsvinner raskere enn de kommer. Nå er det plutselig bare en  dag igjen av året, og her borte har jeg rundet av dagen med en middagsdate. Meg og Hanne har jo bokstavlig talt kommet veldig tett på hverandre i 2018, ettersom at vi praktisk talt nærmest bor sammen, og hva passet vell ikke da bedre enn å ha årets siste date sammen med henne i Stavanger i kveld.

Jeg merker egentlig på hele kroppen at året nærmer seg slutten, og jeg har for lengst startet tankene og drømmene for langt inn i 2019. I går satt meg og Jan lenge å snakket om hvilke muligheter og drømmer vi har, og jeg kan si så mye som at dersom vi får gjennom noen av de tankene, så kan fort 2019 bli ganske mye mer spennende enn hva jeg så for meg for bare et par uker siden. Dere skal i alle fall få en oppdatering så snart jeg har noen news! Ellers håper jeg alle får en strålende avslutning på året!

TAKK FOR EN DEILIG NATT, ROY

Hvor mye skal man drikke før det er «lov» eller kan godtas å gjøre feil i fylla? Jeg kan vel si at min grense for min kjære både starter og stopper med å gå ut av døren. For ingenting er akseptabelt for min del. Jeg har lært og erfart at om man begynner å «Godta» feil som blir gjort, så fortsetter bare feilene å bli gjort enten det er i fylla eller ikke. Nå har det seg sånn at hverken Jan eller meg har gjort noen så kalte «feil» i vårt forhold, ikke som jeg vet om selv. Men er det alt man husker? 

Her om dagen fikk jeg en interessant kommentar på Instagram. Det stod «Trodde du var singel 😉 Men takk for en deilig natt» Haha, jeg husker faktisk ikke helt om jeg fjernet kommentaren, eller om den står der enda, men jeg må innrømme at jeg både fikk litt FREAK følelsen samtidig som det var en smule morsomt. Jeg føler vell kanskje jeg er en av de som har svartmalt alle kommentarfelt, og alltid forsøkt å holde meg mest mulig unna sånt, nettopp fordi det dukker opp så mye fælt og vondt der. Men akkurat denne kommentaren syntes jeg var litt festlig.

Men jeg glemte helt å svare han som skrev kommentaren! Så til deg Roy, “tusen takk for en deilig natt! Så synd at jeg ikke klarer å huske den!!» Haha! Jeg syns bare det er et mega kompliment at noen ville takket for en natt med meg, og ikke minst for å si at tiden som var brukt sammen med meg var deilig! Nå har dette selvsagt ikke skjedd. Jeg har både mann og barn, og forlater sjeldent huset uten. Men takk skal du ha, for litt humor i hverdagen! En kveld med deg, Roy, var uten tvil den mest dramatiske natten på en stund, haha! 

INGEN STAVANGER TUR UTEN…

I dag har vi hatt en skikkelig klassisk Stavangerdag her på vestlandet. Eller i alle fall en dag som jeg forbinder med Stavanger. Det er selvfølgelig mange ting jeg savner med å bo i en by, kontra å bo i en bygd som vi tross alt har gjort de siste årene, og da er det deilig å av og til kunne nyte de tingene jeg satt pris på med by-tilværelsen før.

I dag startet vi dagen ganske rolig, med frokost og barne-tv før vi dro ut til Kvadrat, som er det største shoppingsenteret i området. Vi har egentlig unngått en del sånne plasser den siste tiden, og spesielt sammen med barna, mest fordi det har vært så enormt med folk helt siden November. Jeg var derfor litt spent på hvordan det kom til å gå, men det veldig lite folk i forhold til hva vi fryktet.

Vi fikk handlet litt diverse klær, leker og ikke minst gjennomført det obligatoriske besøket i “Snopebutikken”. Det er ingen skikkelig Stavangertur uten en tur dit. Som nok kommer av at jeg selv som liten elsket de rene godteributikkene. Det er jo også noe barna ikke er vant med fra hjemme, og de syntes det var ekstra stas å kunne plukke ut hver sin lille pose med favoritter, selv om det var vanskelig å vente med å smake før vi hadde betalt..

Det er gøy å kunne ta med barna på ting jeg forbinder med plassen, og steder jeg ikke kan være i Stavanger uten å besøke, eller gå innom. Nå har vi tenkt å ha en rolig kveld her, for det tar virkelig på å være med tre barn borte fra eget hus og egen by. Det er akkurat som barna finner en helt ny energi, som om ikke den de har fra før er nok. Og energinivået mitt henger ikke alltid med! Ønsker alle sammen en fin lørdagskveld! 

HER TILBRINGER VI DE SISTE DAGENE AV 2018!

annonselenker / Bubbleroom


GENSER HER – BUKSE HER

Først er vi en plass, og samme dag er vi plutselig en helt annen! Selv hvor mange barn jeg har så er vi veldig flinke til å flytte lett på oss. Nå er vi kommet oss vel frem til Stavanger, og planen er å være her til over helgen. Vi har ikke så mange planer mens vi er her denne helgen i motsetning til andre helger vi har vært her, men kjenner jeg oss rett, så finner vi på noe underveis. Bare det å skifte stue kan være veldig deilig det også på lange fridager. Tenkte å gå i gang med årets siste spørsmålsrunde. Jeg føler jeg har vært ganske så flink til å svare de to siste ukene, og det er lov til å spørre meg når som helst. Så legger jeg det med i ukens spørsmålsrunde uansett. Men er det noe du kommer på nå, så legg gjerne igjen spørsmålet i kommentarfeltet på Facebook. Ønsker alle sammen en nydelig siste helg i 2018! 

VÅR FØRSTE FERIE I 2019 ER BESTILT!!

Deilig! Nå begynner endelig planene for 2019 og komme på plass litt etter litt. For en ukes tid siden så skrev jeg at vi ikke hadde lagt en eneste plan for 2019 enda. Og kontrollfreak som jeg er så har det stresset meg kjempemasse. Nå begynner ting å endre seg, og noen planer er lagt for det nye året vi har foran oss. I går kveld bestilte vi nemlig vår første ferie for 2019! Den kan godt være at dette ikke blir vår første tur til utlandet i 2019, men det er i alle fall den første vi har booket! Vi reiser kun med de to eldste, noe som jeg tror blir veldig gøy! Jeg føler at minsten ikke vil ha like mye glede av denne turen, samtidig som det vil være mye lettere for oss å ikke ha noen begrensninger på det vi skal finne på sammen med Michelle og Will. 

Minsten skal derfor bli igjen hjemme med min mamma. Kjempekoselig for dem å få litt kvalitetstid. Vi gjorde noe lignende dette året også. Da vi tok med Michelle til Kypros i mars. Det var utrolig deilig, og utrolig nok ingen hjemme som syns det var urettferdig. Det man ikke vet har man som regel ikke vondt av. Guttene visste jo vi var ute å reiste, og så flere bilder fra turen sist, men de koste seg sånn med mormor, og sitt vanlige barnehageliv. Nå som William er blitt et år eldre, så tenkte vi at de begge hadde mest glede av hverandre på denne turen. Det blir utrolig gøy! 

Vi reiser i mai, så det er jo enda en stund til. Men jeg kjenner jeg gleder meg masse allerede. Jeg elsker å ta med barna på nye eventyr, og nye steder. Hvor vi skal dra kommer jeg tilbake til, men det er i alle fall en plass vi aldri har vært før, noen av oss. Siden det er i mai, så kan det godt være vi hiver oss på en tur når vi er lei av vinteren her hjemme. Og dette er jo heller ikke hovedferien for 2019, det er derfor vi velger å splitte familien for denne turen. Klarer dere gjette hvor vi skal? Alle bildene fra dette innlegget er fra Kypros-turen med Michelle i mars!

KJÆRLIGHET KAN GJØRE SÅ FRYKTELIG VONDT.

Det føles ut som en halv evighet siden jeg har satt meg ned med et åpen hjerte og skrive sort på hvitt hva jeg føler. Jeg har lenge vært redd for om jeg er ferdig med å være så personlig. Jeg har nemlig ikke holdt tilbake fordi jeg har hatt lyst, men fordi jeg føler jeg ikke har hatt noe valg. Jeg har alt for lenge nå brydd meg om tilbakemeldingene jeg har fått på alt jeg deler og legger ut. Det er så mye dere egentlig ikke vet om meg, og jeg har lenge prøvd å være meg selv til punkt og prikke, men på et tidspunkt ga jeg opp, fordi det går ikke. Jeg er på ingen måte ferdig med å dele. Jeg må bare på et tidspunkt prøve å ikke bry meg. 

Lenge har jeg holdt tilbake, fordi jeg helt ærlig ikke har klart å stå i en storm med alle sidene av meg selv lagt på bordet. Alle har visst hvordan de skal knekke meg ned, om de ønsket å gjøre det. Noe mange også har brukt mye tid på å gjøre de tre siste årene. Jeg har med tiden trukket mer og mer av den egentlige meg til sides. Nettopp fordi jeg er lei av å få klage-meldinger fra barnevern i posten for alt jeg skriver. Men hvem kan egentlig sende en klage på meg, for å være åpen om følelser. Jeg trodde det var en positiv egenskap. 

Jeg hørte på en sang i dag, som virkelig fikk meg til å tenke. Det er ofte sånn at sanger kan spilles igjen i akkurat hvordan man selv har det, og denne følte jeg traff meg som hånd i hanske. Det er ting som har skjedd denne høsten som jeg har valgt å si lite om. Ingenting om for å være helt ærlig. Ikke her på bloggen, men heller ikke med vennene mine eller andre en aller nærmeste familie. Ting som har gjort at jeg har vært veldig sint og frustrert, og ikke fått ut alle tankene mine som jeg skulle ønske. 

Det som har skjedd har fått Jan og meg til å ikke være så nære som vi alltid har vært. Kanskje fordi jeg har følt at vi har hatt forskjellige ting å tenke på, men mest fordi jeg syns det har vært vanskelig å ikke føle på en forståelse, eller mine øyne den støtten jeg skulle ønsket. Men så hørte jeg på en sang i dag som fikk meg til å tenke. Jeg har vel følt helt siden kun noen dager etter bryllupet at ting har forandret seg, og det som skjedde gjorde alt så mye mer tydelig. Ting har ikke vært som før på lang tid. 

Jan og meg har vært sammen i tre år nå, vi har klart oss gjennom veldig mye. Når det har stormet som verst, så har vi likevel være hverandres støtte, og hverandres bedre halvdel. De siste ukene har jeg følt at vi har stått på forskjellig side. Men sannheten er vel kun det at vi har begge hatt alt for mye på våre egne skuldre. Og da har det blitt vanskelig å støtte hverandre på veien, i alle fall like mye som før. Men det betyr ikke at vi ikke er på samme lag… Og jeg må slutte å tenke at Jan er en som vil meg vondt, for innerst inne vet jeg at det ikke finnes noen i verden som vil meg mer godt enn han! 

FORELDRE SOM IKKE ER TILSTEDE I JULA

Etter en barnefri kveld i går, så har vi faktisk startet dagen med en skikkelig treningsøkt! Jeg er stolt over egen innsats, til tross for all sjokoladen, chipsen og alkoholen jeg dyttet i meg i gårkveld. Vi hadde en kjempehyggelig kveld her hjemme, og blei ganske så fulle både Jan og meg. De som har følgt meg på bloggen en stund vet at jeg aldri drikker, det skjer faktisk bare en eller to ganger i året, men når jeg først drikker, da har jeg ikke noe mål om å begrense meg. Hadde en veldig hyggelig kveld, og forhåpentligvis klarte jeg å trene bort det meste av gårsdagens inntak. 

Om noen timer skal vi hente barna oppe på hytta. For etter en natt borte fra hverandre, har vi flere planer vi skal rekke gjennom før ferien er over. Vi har egentlig ikke klart å planlegge disse dagene i romjulen før nå, men nå tror jeg vi begynner å bli enige. Dagene går så fort, men det er jo likevel en uke man ønsker at mest mulig skal skje og oppleves. Jeg vet jo at det første spørsmålet som stilles når barna kommer tilbake på skolen etter ferien er: «Hva gjorde du i julen?». Noe jeg syns er veldig trist for de som faktisk ikke har gjort noe som helst.. 

Det er mange som har foreldre som må jobbe, og kanskje noen har en annen kultur og ikke feirer jul. Det er så veldig mye som ikke andre barn klarer å se og tenke over før de spør hverandre. Selv om jeg jobber hele julen, så er jeg likevel så heldig at jeg ikke trenger å forlate barna mine, selv om jeg også må sette meg ned å jobbe i løpet av julen. Jeg som har muligheten til å gjøre noe litt utenom det vanlige selv mens jeg jobber, har lyst til at barna ikke skal føle at de har vært på selvstyr hele jula, noe som kanskje flere barn faktisk føler. Derfor bruker vi mest mulig tid på ting som jeg vet at barna mine koser seg med, som hytteturer, og besøk hos besteforeldre. Jeg sier ikke at man må være med barna 10 dager i strekk, men som forelder føler jeg et stort ansvar for at barna skal få en fin høytid.

Også er det så utrolig viktig å tenke på andre barn som kanskje ikke har det så bra, i en tid som er fin for sine egne barn. Jeg har flere ganger gjennom hele julen tatt opp de barna som ikke har det som mine barn, for å minne dem på at det finnes forskjeller i verden. Det finnes barn som ikke har all den maten, gaver, og mulighetene som mine barn er så heldig å få. Og det finnes barn som som gruer seg til jul, med foreldre som ikke er tilstede for barna. Men for å være takknemlig og vite at de faktisk er heldige,  så må de vite at det finnes noe annerledes. De må bli fortalt at de er heldige, for å forstå det, og sette pris på det.  

DEN BESTE JULEN PÅ LENGE!

Dette er uten tvil den fineste julen på veldig lenge. Vi feiret for aller første gang sammen med både min og Jan sin familie, og av den grunn var det ingen som følte på at noe manglet her hjemme. Jeg er så glad for at vi valgte å gjøre det sånn i år, og jeg syns det er utrolig fint for barna å få muligheten til en stor julefeiring til tross for at de hverken har søskenbarn, eller andre barn i familien. Det er jo noe jeg selv er vant til, og virkelig unner mine egne barn. Vi fikk besøk av Nissen, og nok et år så landet han med reinsdyrene sine på takterrassen vår! Det er jammen praktisk å ha flatt tak, barna er jo i ekstase hver gang vi hører trampene, kjempe gøy! 

2. JULEDAG PÅ HYTTA!

Nå skal vi snart ut dørene her hjemme igjen. Dagene gjennom romjulen går virkelig i ett! Etter en kjempegod ribbe-middag hos svigerforeldrene mine i går, setter vi i dag turen opp til Hytta for vår 2.juledag middag sammen med mamma og hennes mann. Hytta er kun en time å kjøre fra oss, og det er derfor deilig å kunne møtes der av og til, og ikke bare i juletiden. Etter middagen i dag skal barna bli igjen på hytte, og vi reiser hjem igjen til Søgne for å være med venner i kveld. Når vi henter barna igjen i morgen venter det oss også en middag! Vi er heldige! Flere bilder fra julaften vår kommer ut senere i dag, i mellomtiden ønsker jeg alle en super fin andre juledag!