Det er jo ikke sånn at noen år går fortere enn andre, men de siste årene har det skjedd så mye at det har føltes ut som de har vært halvparten av tiden som alle andre år. På onsdag er det hele tre år siden Michelle, William og jeg flyttet hjem fra Kypros! Altså kan dere forstå det? Det føles ikke lengre ut enn i fjor. Men i mellomtiden har jeg rukket å kjøpe ikke bare ett men to hus, jeg har fått et barn til og jeg har giftet meg. De siste fem årene i mitt liv har det skjedd så mye at jeg begynner å lure på om fremtiden min blir kjedelig.
Hva venter seg i 2019? Vil det kun være hverdager, og ingenting spesielt. Jeg har vært så opptatt av de store tingene at de små tingene plutselig ikke gir meg så mye. Det er det første året jeg virkelig kan si at jeg ikke har noen planer for. Ikke en gang sommerferien har vi gjort oss opp noen bestemte meninger om. Dette er veldig uvant meg, og nå som året begynner å ta en slutt, så stresser det meg virkelig at jeg ikke har satt opp en eneste plan eller avtale i hele 2019!
Det burde ikke plage meg så mye, for de aller fleste ville nok tenkt at det hørtes ut som et deilig og problemfritt år. Min store bekymring er bare det at jeg vet det vil oppstå ting, uansett..Og nettopp derfor er det godt å ha ting å glede seg til, se frem til. Ting som kan brukes som avbrekk for å dele opp de problemene som måtte dukke opp på veien. Hva skal jeg bruke hverdagene mine på, den tiden hvor det bare er meg? Ingen har dødd av kjedsomhet så vidt jeg vet noen gang, men det er virkelig vondt og ensomt å kjede seg hver dag over lengre perioder.
Hvis jeg skal tørre å være helt ærlig med dere, så er det livet jeg lever om dagen utrolig kjedelig. Jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil, og har hatt muligheten til det siden jeg var 17 år. Jeg kan ligge på sofaen og se på serier, eller gå og handle når jeg skulle ønske det. Problemet er bare at når jeg alltid har hatt muligheten til å gjøre hva jeg vil, så er det ikke gøy lengre. Jeg har generelt ingen å være med på dagtid, og ingenting jeg skal. Jeg føler meg så utrolig ensom på dagtid, for hver eneste dag er akkurat lik. Jeg har min dypeste medfølelse til de som er eller føler seg ensomme. For selv hvor mange jeg har rundt meg på ettermiddagene, så er jeg helt alene fra 08.00-16.00 hver dag. Og tro meg, det er ensomt.