SERIØSE BABYPLANER, 6-7 BARN, OG BARNAS BESTE ALDER!

Posted on
Mye snakk om baby for tiden, har dere planer om en til ganske snart? Ja, jeg har et håp om det, og jeg vet at Jan også har blitt komfortabel med tanken. Eller, ikke bare komfortabel, men også ganske gira. Så det synes jeg er utrolig koselig, og kanskje også ikke minst tøft av han. Vi har tre barn sammen, som han har vært med å oppdra i mange år, men han har jo kun vært med på et svangerskap, en fødsel, og en nyfødt baby i sitt liv. Og jeg vet at han har lyst til å oppleve det igjen. Samtidig som vi ser at mellomrommet mellom minst og eldst ikke akkurat blir mindre.
Er det noen sjanse for at dere ender opp med 6-7 barn? Nei vi blir nok ikke den nye Kardashian storfamilien her hjemme nei. Vi er mange nok som vi er, og tror nok mitt «max» anntall barn ligger på 5, men at jeg også tror at en baby nummer 4 vil være den siste i familien Rasmussen.
Har du og Jan noe spesielt dere to skal som et par i sommer? Nei, jeg kan vel ikke si at vi har planlagt noe kun oss to. Når man får barn, så tror jeg alle kan kjenne seg igjen i at sommerferien handler om barna, og egentlig kun dem. Jeg hadde syntes det hadde vært veldig fint å kunne reise med Jan alene. Men det vil vi alltid få tid til på et senere tidspunkt. Vi har jo også bryllupsreisen som vi enda har til gode. Kanskje vår neste ferie alene blir bryllupsreisen!
Hvor lenge skal Michelle være borte? Nå har hun vært borte en hel uke og kost seg masse på hyttetur med mormor. Alenetid er virkelig en stor suksess hver eneste gang. Hun er kommet vel hjem igjen, og det føles så godt å få henne hjem igjen etter en lang uke uten å ha henne her. Det er jo veldig uvant, men hun har hatt det superkoselig, og vi har hatt det kjempefint hjemme med guttene i mellomtiden. Nå starter sommerferien for fullt her i hus!
Hvilke alder synes du er den beste på barna? Det er noe som heter at vær alder har sin sjarm, og det må jeg nesten være veldig enig i. Nå skal det sies at jeg selvsagt har noen tider der det selvsagt skjer mer enn andre. Perioder hvor de lærer nye ting som å gå eller sitte. Starter å snakke, eller forbedrer ord og språket. Jeg elsker å se barna mine lære, og derfor er alderen 1-3 år veldig spesiell. Samtidig som barn aldri slutter å lære. Fra 4-6 år kommer alt fra å finne ut av seg selv og hvilke venner man har, til skolestart og en ny verden. Jeg elsker også tiden Michelle er i nå, som hun er så selvstendig og så mye til hjelp.
Kan du lage et reisetips «med barn på tur» innlegg igjen? Ja, det kan jeg absolutt. Jeg erfarer og lærer for hvert eneste år, og det er alltid noe nytt og praktisk jeg får med meg fra en ferie med barn til en annen. Jeg deler gladelig mine erfaringer og tips med dere. Så det skal jeg jammen meg sette meg ned å gjøre en dag veldig snart!

VÅR LØRDAG I MASSE BILDER!

Posted on

Vi startet lørdagen vår med en tur ut på sjøen. Jeg synes det er så fint å se barna mine leke rundt med sjøen. Jeg husker når vi startet å reise på sjøen etter at Jan og meg ble sammen, hvor avslappende jeg syns det var. Jeg er ikke vant til å reise ut på sjøen selv, og det å kunne ha muligheten til å bli med svigerforeldrene mine så ofte nå er jeg virkelig takknemlig for. Det er virkelig noe barna er blitt godt vant til, og noe som virkelig setter standaren for sørlandet mye høyere for min del. Veldig deilig dag ute i solen! Håper alle har hatt en strålende helg med strålende vær!

DETTE SKAL VI I DAG!

Posted on

For en deilig start på lørdagen vi har hatt i dag! Denne helgen er det virkelig sommer på sørlandet, og vi startet dagen med en tur ut på sjøen fra morgenen. Det er knapt noe guttene liker bedre enn å være med i båten sammen med bestemor og bestefar, så da bestemte vi oss for å ta turen ut. Vi fant oss en liten øy med utsikt helt bort til huset vårt, så noen lang tur ble det ikke.

Men likevel utrolig deilig med litt frisk luft og noen etterlengtede solstråler. Den første tiden på sørlandet var vell båtliv noe som var ganske fremmed for meg, og som alt annet som er fremmed så tok det noe tid for meg å venne meg til tanken om at båt og sjø var noe særlig. Men det kommer seg det også, og jeg merker jo at jeg trives med å koble av litt, og gjerne på plasser der det ikke er andre mennesker. Bare oss og sandkrabber.

Nå har guttene blitt med bestemor og bestefar hjem, også skal vi nyte ettermiddagen sammen med gode venner på takterrassen. Det blir grilling og kanskje et par glass med vin i solnedgangen, før mormor og snuppemor kommer hjem til oss fra hytta i morgen. Det kjenner jeg skal bli godt! Håper alle får en strålende lørdag!

DETTE ER GRUNNEN TIL AT JEG IKKE ER REDD FOR Å FÅ FLERE BARN!

Posted on
I dag har vi hatt kjempekoselig besøk fra Stavanger. Ei venninne helt tilbake til barseltiden med Michelle, hadde med seg familien sin ned til oss her på Sørlandet i dag. Jeg fikk hilse på deres nykommer, en skjønn liten jente som ble født nå i juni. Det var utrolig gøy med besøk, og kjempegøy å se guttene våre finne tonen så fort. Jeg ble jo sittende en del med den lille jenta i armene mine i dag. Og jeg syns det er helt sykt hvordan tankene mine på enda et barn ikke skremmer meg. Men tvert i mot at jeg kjenner mer og mer på et ønske om en liten baby til i familien.
Jeg har vært så heldig å få både jenter og gutter, og alle har vært både friske og fine. Det har heller aldri skjedd noe alvorlig i forhold til skader eller noe annet. Det har stort sett gått på skinner gjennom alle disse 8 årene jeg nå har vært mamma, og kanskje nettopp fordi jeg aldri har møtt stor motgang, så er det lett for meg å tenke at et barn til, ikke vil gjøre noen dramatiske endringer i vårt liv. Vi har allerede mange barn, og forskjellen fra tre til fire barn, vil uansett være mye mindre enn å gå fra ett til to barn, som jeg fortsatt syns var den største overgangen.
For meg er det å være mor, noe av det jeg trives mest med i livet mitt. Jeg ble mamma uten å ville det, eller planlegge det. Men så snart jeg var blitt mamma så var det ingen vei tilbake. Og det var heller ikke noe jeg noen gang har villet forandre på i ettertid. Det er selvsagt vanskelige dager, og jeg blir stadig møtt med både motgang og nye utfordringer. Men å være mamma for mine små har gitt meg noe jeg ikke visste var mulig. De små trollene mine gir meg nemlig en kjærlighet som jeg aldri før har vært i nærheten av å kjenne på tidligere.
Barna mine gir meg en trygghet. Ikke bare en trygghet om at jeg alltid er elsket og ønsket, men en trygghet på at jeg er bra nok, og den beste de vet! Det går selvsagt ikke ann å beskrive kjærlighet i ord. Men å være mamma gir meg en selvsikkerhet og et ansvar jeg aldri ville vært foruten. Og kanskje det jeg var mest redd for da jeg gikk fra å ha ett barn til to, alle de spørsmålene jeg da satt med. Ville jeg noen gang kunne bry meg om noen andre så mye som jeg elsket Michelle? Jeg var redd for at jeg hadde brukt opp all kjærligheten jeg hadde til henne.
Og det var vel først da jeg fikk William at jeg innså hvilken egenskap man får som mor. Og ikke minst så opplevde jeg i alle fall, at jeg ble veldig overrasket over hvor lett det var å elske også William, og Lucas når han kom kort tid etter. Jeg innså veldig fort at det ikke var mulig å bruke opp kjærligheten, men at hjertet mitt heller ble større og fikk plass til alle som er kommet etter Michelle. Og det jeg fryktet mest med det å få flere barn, ble plutselig lett, og noe som kom helt naturlig og av seg selv. Det er vel nettopp derfor jeg vet at jeg har lyst på et barn til.
For kjærligheten og tiden til hvert enkelt barn, har jeg mer enn nok av. Og kjærligheten barna seg i mellom, vokser bare til mer barn det blir i denne familien. Jeg vet med trygghet at jeg ikke er ferdig nå. Og kanskje jeg aldri vil føle helt på det å være ferdig. Men et barn til, det ønsker jeg meg virkelig! Jeg har lært at om man har omsorg og kjærlighet i seg som menneske, som heldigvis de aller fleste har, så er det ikke noe som heter å gå tom eller bruke den opp på de man allerede har. Den dekker over alle som er, men også de som kommer.

SISTE BARNEHAGEDAG + GJENFORENING MED “GAMLE” VENNER!!

Posted on
Den siste uken har gått så utrolig fort, og i dag er det faktisk siste barnehagedag for guttene. Nå venter det oss en lang sommer, og jeg kjenner at jeg endelig kan kjenne litt på at sommerferien er her. Det er mye som har skjedd denne uken, og mer skjer i ukene som kommer. Jeg har et stort mål for denne sommeren og det er nemlig å være så sosial som overhode mulig. Det har startet veldig bra, og i dag skal vi faktisk få besøk av gamle venner fra Stavanger. Jeg har ikke sett de på lang tid, men i ettermiddag kommer de på besøk her, det blir utrolig koselig.
Det er ei venninne som jeg fikk bare noen uker etter at Michelle ble født, og da hadde hun også en liten gutt som kom bare tre uker før min lille prinsesse. Han har faktisk bursdag i dag, og det er så gøy at han ville komme hit på 8 års dagen sin. Det er helt utrolig å tenke på at årene har gått så fort. Men nå har både hun og jeg fått tre barn hver, to gutter og en jente. Jeg kjenner at jeg er litt ekstra spent i dag, for jeg skal møte den lille jenta hennes for aller første gang i dag. Og jeg må si at bare tanken på å få holde en liten nyfødt baby nå gjør meg babysyk!
Jeg har ikke holdt en liten baby siden jeg sist hadde en selv. Det er nå tre år siden allerede. Jeg tenker heldigvis ikke over det til vanlig, hvor store barna mine er blitt. Men i år er de faktisk 8 år, 5år og 3år. Neste år har jeg plutselig to skolebarn. Jeg tok meg selv i å tenke at de siste to årene har gått farlig fort. Og av og til har jeg lyst til å stoppe tiden. Bare for å holde rundt barna mine, se på dem, og prøve å holde fast på den alderen de er. Men det går jo ikke. De har ikke tid, og jeg har ikke noe annet valg enn å se de vokse seg store, og prøve å holde følge med dem.

DET ER VANSKELIG Å FØLE AT JEG HAR FÅTT TIL NOE

Posted on

For en herlig dag å våkne opp til. Endelig er både solen og temperaturen på plass, og jeg tørr påstå at sommeren endelig kom i dag. Det gjør det mye lettere å komme i gang med dagen, og forhåpentligvis klare å tenke positivt. Nå er jeg på vei ut døren for å møte ei venninne i finværet. Den samme venninnen som faktisk har klart å motivere meg til å ønske å ta en utdanning, men også at jeg kommer til å klare det.

Jeg har hele veien vært tydelig på at jeg ikke trenger utdanning, og det har vært lett å si når alle piler har pekt oppover. Mens nå som jeg faktisk kunne tenke meg flere bein å stå på, så er det vanskelig å overbevise meg selv om at det er noe jeg klarer. Jeg prøver å være positiv, og jeg prøver å ta i mot all støtten jeg har fått på tankene om utdanning, men samtidig er det noe som gjør at jeg ikke føler meg trygg på at jeg får det til.

Faktisk kan det av og til være vanskelig å føle at jeg i det hele tatt har fått til noe. Eller, jeg er stolt over det jeg har skapt. Jeg er stolt over at jeg har bygget en business ut av intet, men samtidig er det vanskelig å se for seg at det kan overføres til en vanlig jobb, eller til en skolebenk. Jeg prøver å minne meg selv på at jeg alltid har fått til det jeg virkelig har villet, så jeg skal nok klare dette også. Men akkurat nå skal jeg ut i solen og se hva jeg klarer å bestemme meg for. Kanskje blir jeg skolejente igjen til høsten! Håper alle får en strålende dag!

DETTE ER MIN LILLE HEMMELIGHET!

Posted on

Reklame | Chew Bear

Jeg har testet noe helt nytt som jeg fikk i posten! Dette er min lille hemmelighet, som jeg nå ønsker å dele med dere. Nemlig et helt nytt produkt som heter ChewBear. Det er faktisk et produkt som jeg selv bestilte hjem via nøyaktig den samme siden som jeg skal vise dere. Som navnet tilsier så er det små bjørner med blåbær og bringebærsmak proppet full med vitaminer, mineraler, biotin og sink. Nettopp for å gi deg et sunt og glansfult hår. ChewBear Hair styrker og beskytter håret ditt fra rot til tupp. I tillegg er produktet 100% vegansk. Akkurat nå kan du prøve to måneders forbruk med hele 70% rabatt, det tilbudet får du HER! Det er det beste kosttilskuddet jeg har smakt, og om du drømmer om langt og friskt hår vil jeg virkelig anbefale disse søte bjørnene på det sterkeste!

NÅ SELGER JEG ALT FRA BRYLLUPET VÅRT!

Posted on
Jeg har hatt alt vi brukte til bryllupet vårt i oktober liggende her hjemme i lang tid. Jeg vet ikke hvorfor jeg har ventet så lenge med å bli kvitt noe av det, men jeg har altså bare latt det ligge. Jeg vet jo at jeg aldri vil få bruk for noe av det igjen, og det ligger jo bare her hjemme og tar plass. Nå har vi heldigvis mye oppbevaringsplass her hjemme, men jeg kjenner endelig at det skal bli godt å kunne selge diverse ting videre. Og for første gang kunne kjenne meg litt ferdig med bryllupet.
Jeg føler nemlig at på mange måter så er det ikke helt over. Bryllupet tok mye energi og planlegging i lang tid, og jeg må innrømme at bare tanken på bryllupet vårt fremdeles gjør meg stresset. Selv så lang tid etter at det hele er over. Det er egentlig litt rart, og jeg skulle vell trodd at jeg følte meg helt ferdig med det dagen etter den store feiringen. Men det har jeg altså ikke følt helt på. Jeg håper ikke jeg er alene om det. Uansett, nå når tingene som fortsatt ligger her hjemme fra bryllupet, endelig forsvinner, så kan jeg endelig begynne å avslutte det kapitelet for godt.
Jeg er kjempe glad for at vi giftet oss, misforstå meg rett. Men bare tanken på planleggingen og festen, stresser meg. Jeg vet at det var mye arbeid, og spesielt når jeg tilslutt endte opp med å gjøre alt av planleggingen på egenhånd med bare 6-7 uker å planlegge alt på. Jeg selger nå alt fra vaser til servietter fra bryllupet. Og jeg sitter også å vurderer sterkt om jeg også skal selge brudekjolene mine. Jeg merker at jeg ikke har lyst å la de henge her i et skap og ta alt plassen resten av livet mitt.
Jeg har selvsagt tatt vare på en av alt vi hadde i bryllupet i en ekse. For å kunne mimre tilbake når jeg ønske det, men også å kunne vise barna mine når de en dag kanskje skal gifte seg. Vi har selvsagt mange bilder, men det er noe med det å kunne ta og kjenne på. Jeg håper virkelig det er noen som ønsker å kjøpe det jeg nå har lagt ut for salg. Jeg har kun lagt det ut i en gruppe på facebook for vest-agder, for jeg ønsker ikke å sende dette i posten naturlig nok. Jeg selger for en billig penge, og håper at noe som ligger igjen fra vårt bryllup kan bli brukt i flere bryllup i fremtiden.

JEG SVARER VG, DETTE VIL JEG UTDANNE MEG TIL Å BLI & SLETTE BLOGGEN? +++

Posted on

Du sier til VG at du ikke angrer, hvorfor? Jeg gjør ikke det. Jeg snakket med VG for første gang på veldig lenge sist uke, og syns det var fint å få frem at jeg ikke angrer på valget jeg tok om å slette Instagram profilen min. Jeg føler at jeg har hatt så gode grunner til å fjerne profilen at det å ikke ha den ikke har vært noe jeg tenker på. Jeg har mye mindre tid på telefonen min nå, og har nesten ingenting å gjøre når jeg kun er på den for «tidsfordriv». Men det føles jo bare godt!

Hva synes du er det værste med Instagram? Jeg elsker instagram, men det ble rett og slett litt farlig for meg. Det trakk ned humøret mitt, og kanskje det som gjorde så vondt var at det trakk ned min egen selvtillit. Både utseende og kropp, men også hva jeg har, og hva jeg har oppnådd. Jeg tenkte mindre og mindre godt om meg selv når jeg var på Instagram. Nå skal det sies at det er kun på Instagram jeg har fulgt andre. Og er det en ting som har blitt viktig dette året for å få det bedre med meg selv, så har det vært å fjerne de tingene som står i veien for min lykke. Uansett hva det måtte være.

Du skrev at du vurderer utdanning, har du noe spesielt du har lyst til å bli? Jeg ønsker vel i hovedsak bare å være noe. Si at dette er jeg, og dette er yrke mitt med en stolthet. Jeg har på ingen måte bestemt meg for hva jeg ønsker å bli. Jeg syns det er noe som man aldri helt kan vite. Eller, jeg har i alle fall ingenting som jeg vet med hundre prosent sikkerhet i dag at jeg ønsker å gjøre livet ut. Jeg må likevel starte en plass, og fullføre videregående. For det siste året jeg har er faktisk bare 10.klasse. Jeg skal derfor ta en ting om gangen, og om jeg ser at jeg mestrer studeringen ved siden av livet jeg allerede har, så kjører jeg på videre. Det eneste jeg kunne tenkt meg pr. dags dato er å bli jordmor. Kanskje litt spesielt, og uventet. Men det er noe jeg tror jeg ville passet til og trivdes med i lang tid.

Du skal vell ikke slutte å blogge? Jeg kan ikke i dag tenke et liv uten bloggen. Det syns jeg er vanskelig. Og jeg tenker derfor noen år om gangen, og foreløpig så ser jeg bloggen så langt frem jeg har planlagt. Jeg skal ikke slutte med bloggen, før jeg eventuelt er i jobb en annen plass hvor jeg trives mer. Jeg har alltid sagt at jeg skal ha bloggen så lenge jeg trives med den. Og de siste årene har det vært mye opp og ned om jeg faktisk trives med jobben eller ikke. Men i det store og hele så gjør jeg jo fortsatt det. Og da skal bloggen fortsatt være en del av hverdagen min.

Du har ikke slettet Snapchat, hvorfor? Snapchat er vel en plass jeg både er sosial med venner, og kan være på «jobb». Det er noe helt annet enn instagram, for jeg følger ikke personer på samme måte der som på Instagram. Jeg liker Snapchat, og så lenge jeg gjør det så er det ingenting som gjør at jeg ønsker å slette den. Jeg skal ikke begynne å stenge ned alle profilene mine, kun fordi jeg slettet Instagram. Jeg er ferdig, og har nå fjernet det jeg ønsker å fjerne meg selv fra.

Hvordan har du det akkurat nå? Jeg har det veldig bra. Og som dere vet så har jeg hatt det bra utrolig lenge nå. Det betyr ikke at det kan komme dumme dager som sist uke. Jeg har vært heldig å ha veldig få dager som har vært vanskelig i år, og banker i bordet mens jeg sier det. Jeg må likevel være forberedt på at dagene kommer og går, og det gjelder også de dagene hvor ikke alt er like greit. En dum dag, betyr likevel ikke at det skal bli en dum uke eller en lengre periode hvor jeg har det vanskelig. Det er vel kanskje nettopp det jeg har lært dette året.

Hvordan går det med tannlegeskrekken din? Nå har jeg vært hos tannlegen to gangen denne måneden for å fikse et hull som jeg hadde fått. Jeg har unngått å gå til tannlegen over lengre tid, nettopp fordi det har skremt meg. Men etter første timen min denne måneden hvor jeg ble møtt av fantastiske tannleger på en privatklinikk, så ble alt mye lettere. Og etter i dag kan jeg vel faktisk tørre og si at tannlegeskrekken min har gått fra å være kjempe skummelt, til at jeg ikke tenker noe over det. Og det er ganske fantastisk, og takket være gode tannleger!

DETTE SKAL VI I SOMMER!

Posted on

En ny uke er i gang, og jeg har akkurat vært hos tannlegen. Deilig å legge det til sides for en god stund, og endelig begynne å fokusere på at det er mindre og mindre som skjer. Jeg tror nok jeg for første gang føler på at det ikke skal skje noe i sommer. Boken min tar «sommerferie» samtidig som alt av møter settes på vent eller blir presset inn før ferien. Jeg kan vel for første gang si at jeg også merker en slags sommerferie i min jobb, selv om jeg skriver som bare det. Så er likevel fokuset kun på bloggen, mens til vanlig så handler det om ganske mye mer enn bare skrivingen.

Jeg har egentlig tenkt hele tiden at det ikke vil bli noe stor forskjell, men ja den merker jeg allerede. Og kanskje spesielt i forhold til mail som ikke blir svart på, og at ting står litt mer stille. Jeg pleier å reise bort hver sommer, så jeg har vel mer følt tidligere at det er jeg som stopper opp, men først nå ser jeg at det skjer uansett. Det føles egentlig bare godt, og jeg har ingenting i mot å kjenne litt på ferien selv også. Jeg har som mål denne uken å prøve å planlegge litt hvordan ferien vår skal se ut her hjemme.
Jeg vet når vi skal være hjemme og når vi skal til Stavanger. Jeg vet også at Michelle snart har bursdag og at barna skal være på hytta noen helger. Men mer enn det er ikke planlagt. Mye av tiden blir jo spontane valg av aktiviteter. Som å dra på sjøen, turer, parker og alt som kan finnes på her hjemme. Men noen ting hadde vært gøy å ha i tankene en dag vi plutselig ikke hadde så mye å finne på. Jeg har heller ikke planlagt Stavangerturen vår til punkt og prikke, men noen ting vet jeg at jeg ønsker å få med meg.
Vi skal være en hel uke i Stavanger i juli, og da ønsker jeg å få med meg Gladmaten både med og uten barna. Jeg ønsker å treffe venner. Og kanskje også gjøre ting som jeg pleide å gjøre på våren eller tidlig sommer i Stavanger, som strandturer, Stokkavannet, byturer, og kanskje til og med en tur opp til prekestolen. Jeg har også en plass jeg ønsker å ta med Jan i Stavanger, som jeg aldri har vist ham før. Et lite paradis en liten båttur utenfor Stavanger. Kanskje vi til og med rekker å få dratt dit sammen i sommer.
Jeg har mange ønsker for ting som skal ses og gjøres både på sørlandet og i Stavanger denne sommeren. Og om jeg kjenner oss godt nok, så vet jeg at vi blir å flytte på oss mer enn hva som er planen uansett. En fin sommer blir det uansett. Og som jeg også har lagt inn et stort ønske om for denne sommeren, så håper jeg vi klarer å være mer sosiale en normalt. For første gang skal jeg på Palmesus i år, så det blir jo også veldig gøy! Jeg var det edru i 20 minutter for noen år siden, men å være der på lik linje med de andre som er der blir utrolig gøy! Det gleder jeg meg til.