EN HELG HELT ALENE UTEN NOE ANSVAR!

Denne helgen er litt utenom det vanlige for min del. Jeg har nettopp levert fra meg ungene på hytta. De har nemlig hatt en planlagt weekend med min mamma, og har gledet seg masse til det. Helt frem til i går kveld, så var planen at Jan og meg skulle nyte stillheten og slappe av hjemme sammen. Ting forandret seg plutselig i går kveld, og Jan var mer spontan enn hva jeg kjenner ham, og skal plutselig reise bort med en kompis. Det er vel faktisk første gang gjennom hele vårt forhold at jeg hverken har Jan eller barn hjemme!
Jeg har derfor planlagt en helg uten noe form for ansvar. Altså, jeg er jo menneske, så noe ansvar har jeg bare jeg går ut døren, men jeg tror dere skjønner hva jeg mener. Jeg føler meg alltid litt tom uten Jan og barna rundt meg, og denne helgen skal jeg faktisk prøve å nyte det. Jeg har planlagt en bytur ut i morgen kveld, og faktisk planlagt å spise alle måltider på restaurant, bare fordi jeg kan! Jeg skal med andre ord slippe håret løst i helgen, og kose meg!
Jeg får alltid spørsmål når jeg viser meg offentlig etter kl.21.00 på kvelden: «hvor er barna?» eller «hvor har du gjort av Jan?» Noe jeg for guds skyld håper jeg kan slippe denne helgen. Ja, jeg er også ute av og til etter «leggetid» og Ja, jeg kan absolutt være noen timer borte fra Jan uten at bør være noe spørsmål hva jeg gjør alene ute på byen. Jeg skal faktisk være borte fra ham en hel helg, og det tror jeg er helt normalt når man har vært sammen så lenge. Det er ikke første gang, og det blir helt klart ikke den siste! Ønsker med det alle en superfin helg!

VI HAR VÆRT PÅ VÅR FØRSTE VISNING!!

Nå har vi lett i snart en måneds tid for å finne det perfekte huset for oss. Jeg har ikke lengre troen på at vi kommer til å finne et hus som dekker alle behov, men da er det viktig å kunne se de at husene vi ser på i alle fall dekker de fleste og viktigste behovene våre med et huskjøp. Vi har derfor vært på vår aller første visning i denne prosessen. Mer for å få et inntrykk enn at vi faktisk kunne tenke oss det huset. Vi gikk fordi det var et hus som var aktuelt, men på visning, og ved å måle skoleveien så var det plutselig ikke et hus vi ville ha på «kanskje» listen vår.
Det er rart men når det kommer til dette huskjøpet så føler jeg med så utrolig mye mer kresen enn tidligere. Kanskje nettopp fordi vi har sett og opplevd både gode og dårlige ting med nye og eldre hus, og både i tett nabolag og i en blindvei. Eller det rett og slett kommer av at livet vårt ser annerledes ut, og at jeg denne ganger ser etter et hus som også kunne passet oss om vi bestemte oss for å gjøre familien vår enda litt større. Det er mye som stopper på tre soverom, når det kommer til eneboliger.
Men tre soverom er jo allerede for lite. Jeg tenker at når vi først kjøper et nytt hus, så skal vi få til at alle skal ha eget rom, og veien fra 4 soverom til 5 soverom er heldigvis kortere enn fra 3 til 4 i ett hus. Jeg tenker også mye på den tiden der barna ønsker å ha venner på besøk, og flere overnattinger, og at det i huset vi velger å kjøpe faktisk bør være en ekstra stue eller rom som de kan benytte seg av alle sammen. Det tror jeg nesten er et must. Både Jan og meg er oppvokst med dette selv, og har hatt mange fine dager og kvelder med venner der.
Jeg tror nok det er noe helt annet når man er vant til å bo i en leilighet i Oslo, og jeg føler meg bortskjemt hver gang jeg drar opp «enebolig» og egne must. Når jeg vet at det er for det meste kun utenfor storbyen man har store hus med store tomter og uteplasser. Jeg er derfor takknemlig både for hva jeg selv er vokst opp med, og ikke minst hva jeg selv har muligheten til å gi videre til mine egen barn. Og derfor er det så viktig for meg å bruke de mulighetene jeg nå har for å dekke behovene jeg synes er så viktig for dem!

PLANER, DRØMMER, FLYTTEMODUS… HJELP!

Jeg merker for alvor at høsten er her nå. Ikke nødvendigvis på været, men på hverdagen. Jeg tror det handler om at barna begynner på skole og barnehage, og ikke minst at Jan er på jobb. Da begynner kreativiteten min å løpe løpsk, og jeg tenker ut alle mulige planer og drømmer.

Samtidig som jeg innser at mange av planene mine ikke lar seg gjennomføre akkurat nå. Vi er jo midt i et hussalg, og har som sagt enda ikke funnet noe nytt. Og det i seg selv stresser meg, eller starter en kreativ prosess i meg, som jeg ganske fort finner ut at jeg ikke kan gjennomføre, i alle fall ikke nå.

Samtidig er det å være i flyttemodus en ganske stressende situasjon i seg selv. Både for store og små. Og om huset selges om 6 timer, 6 dager eller 6 måneder vet vi jo ikke. Jeg må bare prøve å ta tiden til hjelp. Prøve å slappe litt av. Som fysisk er ganske enkelt, men mentalt er ganske vanskelig i denne situasjonen.

Jeg klarer ikke helt finne ut av hva jeg vil, og klarer ikke helt finne ut hvordan livet mitt skal se ut i fremtiden. Vil jeg ha flere barn, vil jeg jobbe 8-16, vil jeg reise masse, vil jeg gjøre mer tv eller legge det offentlige livet helt bort? Hva med vårt neste hus, hvordan skal det være? Jeg har en milliard tanker, og som alltid er det store spørsmål som surrer rundt hos meg, ikke akkurat spørsmål om hva vi skal ha til middag.

VI STÅR Å VIPPER PÅ STORE AVGJØRELSER!

På mange måter så har jeg en stor klump i halsen, og syns det hele er både ukomfortabelt og skummelt, men samtidig synes jeg også det er mye spennende og gøy som ligger i det. Jeg hater å ikke vite, eller rettere sagt ikke ha kontroll over situasjonen. Bo-situasjonen akkurat nå synes jeg derfor er veldig skremmende. Jeg vet ikke hvilken dag hverken dette huset, eller huset mitt i Stavanger blir solgt, og det er jo en ting. Men vi har heller ingen plan om hvor veien vår går videre.
Vi har lyst å bli i nærheten, sånn at barna skal kunne gå på skole og barnehage som før, men samtidig så finnes det ingenting ute til salgs som dekker alle våre ønsker ved et huskjøp. Jeg trodde at det ville være lett å finne «drømmehuset» på «drømmeplassen», men det er noen hus som dekker enkelte behov, mens andre hus som dekker andre behov, og ingen som dekker alt. Vi har hittil kun funnet et hus, som kunne være aktuelt, men selv det huset synes vi er litt for langt borte, når vi først skal kjøpe et hus vi har tenkt å bli boende en stund.
Jeg har begynt å bevege søkene mine mer mot Kristiansand by, men da kunne vi nesten like greit kjøpt noe i Stavanger, fordi da måtte barna skiftet både skole og barnehage. Og det er den største faktoren for å bli boende i Søgne i utgangspunktet. Jeg syns denne prosessen er skikkelig vanskelig, og jeg liker ikke det å ikke vite hvor vi er om en måned eller tre. Kanskje vi til og med fortsatt er på leting etter nytt hus på nyåret. Jeg håper det dukker opp et hus som bare står vårt navn på, som dekker de aller fleste behovene våre!

ET LITE VALG, MED ENORME KONSEKVENSER!

Det er så rart å tenke på hvor store deler av livet mitt jeg faktisk har vært mamma. Jeg tok meg selv i å tenke på hvordan ting hadde sett ut om jeg aldri hadde fått min datter for åtte år siden, ville jeg hatt barn da, eller hvordan hadde livet mitt sett ut? Jeg tror faktisk ikke jeg hadde hatt barn den dag i dag, om jeg aldri hadde fått Michelle tilbake i 2011. Kanskje litt rart å si ettersom at jeg har fått to barn senere, men jeg tror nok at det å bli mamma åpnet en dør for en annen verden for min del.

Jeg hadde aldri et ønske om å få barn i det hele tatt på den tiden, samtidig som jeg faktisk ikke hadde noen tanker om fremtiden min overhode. Å få barn den gang sto aldri i veien for noe, kanskje nettopp fordi jeg var så fryktelig ung, at jeg fortsatt ikke hadde hatt tid til å drømme om fremtiden. Jeg hadde ingenting jeg ønsket å gjøre. Jeg hadde ingen tanker om utdanning eller andre mål. Jeg levde kun for hver dag som gikk, og så ikke lengre frem enn uken jeg var i.

Jeg er blitt et helt annet menneske etter at jeg ble gravid første gang. Det er jo kanskje helt naturlig at man blir modnere og tar mer ansvarsfulle valg ettersom at man er på vei til å bli mamma, men at jeg skulle endre meg så mye på veien var hverken jeg eller noen rundt meg forberedt på. Jeg har alltid vært en jente med bein i nesa, og som står på mitt. Men jeg har vel kanskje aldri vært så glad i tradisjoner, minner og familieliv. Jeg har aldri tidligere brydd meg så mye om rutiner, og trygghet som etter jeg ble mamma.

Jeg tror nok kanskje at det sekundet man blir mamma, så åpner man en helt annen dør for familielivet og alt det fører med seg, også flere barn. Det tok noen år før jeg ble gravid igjen, men at tanken på flere barn slo meg de årene jeg kun hadde Michelle, det vet jeg at det gjorde. Jeg mestret mammarollen på en måte som ga meg enormt mye selvtillit i hverdagen. Jeg har siden dag en elsket å være mamma, og det livet med å skape en helt egen familie. Jeg har nå vært mamma i åtte hele år, av mitt 23 år gamle liv.

Jeg syns det er rart å tenke på hvordan livet mitt ville sett ut i dag om jeg aldri fikk barn. For jeg tror nok jeg ville vært en helt annen person. Mest sannsynlig også med et helt annet navn. Jeg hadde nok aldri hatt bloggen eller et kjent ansikt, samtidig som jeg heller ikke tror jeg hadde hatt noe mer utdannelse. Jeg vet ikke hvem jeg hadde vært, eller hvor i livet jeg hadde vært i dag, men en ting er sikkert når jeg tenker på hva jeg har eller hvordan livet kunne ha sett ut, er at jeg ikke hadde ønsket å endre på noe!

DENNE DAGEN HAR VI VENTET PÅ!

Æææ, denne dagen har jeg vært spent på en stund nå. Det er en utrolig spennende dag, og jeg må innrømme at nervene mine har inntatt sin plass i kroppen for resten av dagen. I dag er det nemlig vår aller første visning i huset vårt her i Søgne. En sånn dag er selvsagt kjempestressende og ikke minst veldig spennende, og jeg håper at det dukker opp noen interesserte. Det er i alle fall en plass og ikke minst et hus som det er utrolig lett å bli glad i. I dag går dagen min med til å klargjøre hele eiendommen for visning, og når det er ordnet skal vi pent trekke oss godt unna.

Ingen av oss skal nemlig være til stede på visningen, kanskje naturlig nok, men greit å opplyse om da vi ikke ønsker at nysjerrige skal dukke opp for å hilse på akkurat denne ettermiddagen. Vi har i alle fall fått skikkelig Sørlands-vær, slik at man virkelig kan få se hva huset har å by på når sommeren slår til som best. Nå er det bare å krysse fingrene for at mange interesserte tar turen senere i dag, og ønske alle en strålende ny uke! Det føles så rart og spennende at huset vårt faktisk kan være solgt i slutten av uken!

BARNEVERN BEKYMRINGER, SELGE FØR VI KJØPER NYTT, DELER HEMMELIGHETER FRA BOKEN +++

Reklame | egen bok

Er/Var det noen gang aktuelt å flytte til Stavanger? Jeg har fortsatt sett flere hus i Stavanger området som jeg kunne tenke meg, enn hva jeg har funnet her på Sørlandet, og det vekker jo selvsagt en tanke og diskusjon her hjemme på om det ville vært mulig å flytte inn til Stavanger nå. Hadde det kun vært meg å tenke på, så hadde jeg gjort det uten tvil, men så har jeg mine små da, som jeg ikke ønsker å flytte bort fra alle de fantastiske menneskene de er omringet av daglig her på sørlandet.

Var du redd for bekymringsmeldinger etter at du annonserte at du skulle selge huset? Ja, de siste to årene så har vi titt og ofte fått både brev og telefoner fra barnevern i omtrent alt og ingenting som jeg har delt, og det var selvsagt en tanke som slo meg når vi nå skulle legge ut huset vårt for salg. Jeg er/var ikke redd for at det skulle skje, for jeg er jo blitt vant med det, å kjent med nesten hele kontoret her i Agder, men at tanken slo meg skal jeg ikke legge skjul på.

Hva gjør du dersom huset blir solgt før dere har noen ny plass å bo? Det er jo drømmesenarioet! Vi har plasser å være helt frem til vi finner drømmehuset, og planen er uansett å ikke kjøpe noe nytt før ett av husene våre er solgt. Det er først da vi kan begynne å virkelig se etter det perfekte huset. Vi har vår første visning her i Søgne i morgen, og huset i Stavanger legges ikke ut for salg før tidligst i november.

Hvordan reagerte barna da du fortalte dere skulle flytte? De ble litt overrasket, samtidig som de har fått være tett med på hele prosessen etter at vi hadde bestemt oss for at vi skulle selge. De har jo sikker noen tanker om det den dagen vi flytter fra huset, men enn så lenge så er det jo fortsatt lite forandringer for dem. Jeg merker nok mer følelser på dem angående flyttingen når vi har første natt på en ny plass, men enn så lenge så har det bare vært positive barn angående hele flyttingen.

Kan du røpe en hemmelighet fra boken? Det er flere hemmeligheter jeg røper for dere i boken, som jeg syns skal få sin trygge plass i boken. Alt blir så mye mindre følsomt og ekte på en blogg syns jeg, og jeg ønsker ikke å korte ned på noe. Jeg ønsker at ting skal leses i sin hele sannhet før det er mulig å kommentere eller diskutere det såre og vanskelige jeg deler. Det er nok en ting spesielt som jeg gruer meg litt til å dele med «kritiske» lesere. Og jeg håper at de som leser, leser fordi de ønsker og liker det de leser, og ikke bare for å finne feil.

Har du noen gang gjort ting du kunne havnet i fengsel for? Nei, men jeg har gjort flere ting som har vært galt likevel. Kanskje ikke så mye i eldre alder, men mye når jeg var en god del mindre. Jeg var absolutt en ung jente som var litt «Ute av kontroll» gjennom en periode av livet mitt, og det førte selvsagt med seg både det ene og det andre.

NÅ KAN DU FORHÅNDSBESTILLE BOKEN!

Reklame | egen bok

Etter måneder med arbeid sammen med Gyldendal er boken min endelig klar til å kunne forhåndsbestilles! Coveret er klart, og nå er også boken klar til å gå i trykken. Boken «Bare Anna» er et prosjekt jeg er enormt stolt av, og et prosjekt som jeg håper kan være med på å hjelpe andre. I boken forteller jeg åpent om mine værste nedturer de siste par årene, om hvordan det har vært å stå i stormene, om hvordan sosiale-medier og media generelt kan ødelegge mennesker.

Dere har fått følge livet mitt hver eneste dag de siste åtte årene, men det vil overraske dere hvor mye som skjer i livet mitt utenom bloggen. I boken skriver jeg om hendelser jeg aldri trodde jeg ville dele, og som jeg bevisst har holdt utenfor bloggen. Jeg tar dere med inn i mine dypeste tanker når det har stormet som verst de siste årene.

Men denne gangen forteller jeg også hvordan jeg kom meg ut av det. Hvordan jeg har tatt store og drastiske grep for å redde meg selv. Jeg har i mange år vært i kamp, ikke mot hele Norge, men mot meg selv. Nå føles det fantastisk godt å kunne dele hvordan jeg har funnet meg selv, og ikke minst hva jeg tenkte når jeg har tatt valg som kan se utenkelige ut for dere, og som tilbake i tid også var et valg som var helt uforståelig selv for meg. Men som visste seg å være det eneste rette. Dere vil kunne lese om flere hendelser jeg aldri trodde jeg ville skrive ned svart på hvitt.

I den nye boken min tar jeg dere dypt inn i tankene mine, og hvordan det føles når man har utlevert alt, og også har mistet litt av seg selv på veien. Bare Anna gir et unikt innblikk i hva sosiale medier kan gjøre med et enkeltmenneske, ikke bare som en offentligperson, men som en normal tennåring som vokser opp i dag. I boken tar jeg dere med inn i mine værste mareritt, med håp om å kunne hjelpe noen andre på mine egen opplevelser og erfaringer. “Anna Rasmussen er en av Norges aller største bloggere, og har vært det i en årrekke.”

«Bare Anna» kan du forhåndsbestille HER!

HER BOR VI NÅ!!

Selv om første visning enda ikke har funnet sted, så føler jeg vi er langt inni en flytteprosess som vi aldri har vært med på tidligere. Da vi flyttet til sørlandet i 2016 flyttet vi ned med et lastebillass, der vi egentlig ikke hadde så voldsomt mange ting. Mens denne gangen flytter vi fra et dobbelt så stort hus, med dobbelt så mange ting. Større hus betyr større vaskejobb, og med tre barn i stedet for to, blir det enda mer å holde orden på.

Men for å unngå roting og ekstra vasking har vi gjort noe spesielt. Vi har nemlig flyttet hele familien ned i leiligheten! Faktisk har vi knapt vært inni huset den siste uken, og utrolig nok synes barna det er kjempestas å bo i leiligheten for noen uker. Det sparer oss også for enormt mye tid og arbeid som ville gått til å vaske ut huset nærmest dag for dag, for jeg vet med sikkerhet at jeg bare hadde løpt etter ungene og vasket hele dagen lang.

I hverdagen fungerer det veldig fint, men i helgene kjenner jeg det er greit å komme seg litt bort. Det kan fort bli kjedelig med 60 kvadratmeter, 2 soverom og dårlig vær. Derfor er planen å komme seg litt bort i helgen, men vi har faktisk enda ikke bestemt oss for hva vi kan finne på. Enten tar vi en tur til Stavanger, eller så finner vi på noe helt annet tenker jeg. Tips mottas med takk! Ønsker alle en strålende helg når den tid kommer.

ALT JEG KUNNE ØNSKET MEG!

Reklame | Jollyroom

1.HER 2.HER 3.HER 4.HER 5.HER 6.HER 7.HER

Etter at jeg ble mamma til tre barn, så kan jeg vel si at jeg har fått en god del erfaring når det kommer til barn og barnetøy. Jeg vil på ingen måte kalle meg ekspert av den grunn, men at jeg har fått en del erfaring med årene, det vil jeg absolutt si. Jeg har vært gjennom flere sesonger i både barnehage og skole, og har testet ut en rekke forskjellige utetøy til barna i forskjellige modeller og merker. Og har etter mange år, funnet hvilket tøy barna trenger i for å holde seg fornøyd og glad, selv på en høstdag i regnet. Jeg finner alt jeg kunne ønsket meg til barna hos Jollyroom!


1.HER 2.HER 3.HER 4.HER 5.HER 6.HER 7.HER 8.HER

I forbindelse med skolestart har jeg fylt opp garderobene til barna med masse flotte men også praktiske høstfavoritter fra Jollyroom. Det er rart, men plutselig var barnehage- og skolestart her, og høstværet lot ikke vente på seg. Barna har også har fått helt nye Beckmann-sekker. Det er rart hvor mye kvalitet har å si, men om jeg kan velge tøy som bidrar til at barna mine får en bedre dag på skole og i barnehage, så er det vært hver en eneste krone. 

Jeg har valgt Nordbjørn Koster regnsett til barna i år, et regnsett med 8000mm vannsøyle, og masser av refleks slik at de skal bli godt sett når høstmørket setter inn. Strikk i håndledd og ankler er et must med aktive barnehagebarn, og det har selvsagt dette settet. Det beste med regntøyet? Prisen. 299,- for et komplett Nordbjørn regnsett i god kvalitet. Da blir plutselig ikke innhuggene i høstbudsjettet så store, selv med tre barn i skole og barnehagealder.

Er det en ting jeg har lært etter tre barn i barnehage, så er det at riktige klær gjennom regn, snø og sol er alfa og omega dersom man ønsker fornøyde barn. Det er virkelig ikke noe greit for barna å komme hjem fra en hverdag der de er våte på alle klær, eller har fryst gjennom dagen. Å passe på at de har gode ullklær og ikke minst et regntøy som holder tett er den beste investeringen du gjør for barna dine. Finn dine høstfavoritter HER!