DET SKUMLESTE MED SKOLESTART!

Nå er høstferien i gang, å jeg må egentlig si at hverdagen virkelig ikke har noen endringer. Guttene er nemlig i barnehagen hele uken, og Jan jobber som normalt. Og den eneste jeg hadde planer å tilbringe høstferien sammen med, har laget sine egne planer, å fått lov til å reise på hyttetur med noen jenter. Jeg synes det er så godt å kjenne på at Michelle blir eldre, og har så gode og trygge venninner å være sammen med. Det er virkelig noe som minner meg om meg selv som liten. Det å være sosial og uten å vite det selv, skape minner for livet.
Jeg var veldig bekymret for hvordan det ville bli når barna startet på skole, og den trygge rammen hvor jeg hele tiden passet på, plutselig var ute av min kontroll. Jeg har delt lite om dette de siste årene, men det har nettopp vært fordi jeg ønsket at skolestarten skulle bli så behagelig som overhode mulig, for både Michelle, og meg. Jeg hadde mine tanker om hvordan det verst tenkelig kunne bli, ettersom hun har vært så offentlig sammen med meg i alle år. Jeg har fryktet at hun ikke ville få ekte venner, og bli plaget av de eldre på skolen sin.
Jeg har vært utrolig redd for at hun aldri skulle få kunne kjenne på det å skape ekte vennskap, eller være seg selv. Og kanskje de verste tankene i forhold til skolestart har kommet nettopp fordi jeg selv hadde vært grunnen til alt ubehaget hun måtte kjenne på. Og jeg er en skikkelig overbeskyttende person, ovenfor de jeg er glad i. Og da spesielt mine barn. Og skolestarten og verden hun lever på skolen, har vært uten for min kontroll. Det er den første plassen jeg ikke lengre kan passe på barna mine på samme måte.
Jeg skal innrømme at jeg har vært livredd for at det skulle skje noe i skoletiden, eller med vennene hennes generelt. Hun er mitt første barn ut i skolegården, og hun har mange år på skolen alene, før William starter. Det var tøft for meg å sende henne på skolen i starten, og jeg fikk en klump i halsen hver gang jeg skulle spørre henne hvordan dagen hennes hadde vært. Bare fordi jeg var redd for hva som kunne komme. Jeg tror nok at alle mødre kan kjenne litt på frykten med skolestart, uansett bakgrunn, eller yrke. Men for min del satt det lengre i, enn jeg trodde.
Michelle startet i tredje klasse denne høsten, og plutselig er det hennes siste år uten guttene på skolen, på veldig mange år. Jeg har vært utrolig fornøyd med både lærere og rektor på skolen, og ikke minst venner og klassene generelt. Det har aldri skjedd noe dumt i skoletiden, og Michelle har fått lov til å kun være en helt vanlig skolejente hver eneste dag de siste årene. Hun har fått venner for livet, og bestevenner som virkelig ser Michelle for den gode, jordnære, snille jenta som hun faktisk er. Det er jeg så takknemlig for.
Og første gang er alltid den skumleste. Nå som William snart skal på skolen han også, så er det plutselig ikke like skummelt lengre. Jeg kjenner skolen og lærerne godt, og kanskje ikke minst så har han Michelle som går flere trinn over han, som allerede de på skolen kjenner til. Det er gått fra å være det skumleste jeg måtte gjøre, til noe jeg ser frem til. Det skal bli godt å få enda et barn inn på skolegården, før minsten også kommer like etter! Om tre år, så har jeg nok ganske god kontroll over de fleste trinn på skolen, med tre barn i både første, tredje og sjette trinn!

EN HERLIG START PÅ EN NY UKE!

Reklame | BUBBLEROOM

Plutselig var vi kommet til en ny uke, og siste dagen i september. Jeg synes alltid det er like gøy å gå inn i en ny måned, for jeg føler på mange måter at det gir meg en ny start med blanke ark. Nå er ikke det alltid tilfelle, for det meste for den kommende måneden er planlagt, men likevel så er det deilig å kunne krysse ut den siste dagen i september i dag. Hver måned unner jeg meg også en månedshandel hos Bubbleroom og i dag var det ekstra gøy å plukke ut produkter. Bubbleroom kjører nemlig opp til 25% rabatt!  på alle kjoler akkurat nå! Løp og kjøp, før de fineste kjolene går tom for størrelser! Klikk HER eller direkte på bildene! Ønsker med dette alle en nydelig start på uken!

DET ER EGOISTISK Å BLI GRAVID SOM UNG OG ALENEMAMMA!

Nå har jeg noe på hjertet som jeg ønsker å dele med dere. Det er et tema jeg skjeldent tar opp på bloggen, men et tema som er veldig viktig å si noe om. Jeg har fått spørsmål om det, og meldinger titt og ofte de siste snart 8 årene som jeg har blogget. «Ville du anbefale å få barn i tidlig alder?» «Jeg ønsker sårt å bli gravid, er ikke ferdig på skole….» Noen av disse meldingene kommer det også tydelig frem at de ikke en gang har en kjæreste. Jeg har egentlig latt tema ligge dødt i flere år, men for første gang ønsker jeg å svare alle disse spørsmålene.

Det er nemlig ikke sånn at jeg er en ekspert i forhold til «uønsket svangerskap» eller «svangerskap som alenemor». Jeg har kun erfart på veien, og kan kun snakke ut i fra mitt eget ståsted. Det kan derfor være mange som er uenig, eller ikke tenker som meg når det kommer til dette tema. Jeg ville aldri anbefalt noen å bli gravid i ung alder, uansett om livet så er på stell og jobb, og kjæreste er på plass. Kanskje rart når jeg selv sitter her ung, med tre barn og ønsker mitt fjerde.
Men fakta er at det er ditt første barn som forandrer alt. Etter man får sitt første barn, uansett alder, så er det ingen vei tilbake. Jeg ble gravid uønsket både første og andre gang, men valget om å gjennomføre svangerskap nummer to var både lettere og vanskeligere på samme tid. Lettere fordi jeg allerede var en mamma, og livet mitt var formet deretter. Men vanskeligere fordi jeg allerede hadde et barn å ta vare på alene. Jeg ønsket aldri å bli gravid, men når jeg først var blitt det, så valgte jeg det jeg følte var rett der og da.
Jeg vil på ingen måte anbefale noen som ønsker å bli gravid, men ikke har en kjæreste, å bli gravid. For det første så er det utrolig krevende å være aleneforeldre. Enten du har barna på halvtid eller hundre prosent alene. I mitt tilfelle så var det bare meg og barna mine, og tilbake den gang, så hadde ikke barna mine stort med sine biologiske fedre å gjøre i det hele tatt. Jeg synes det derfor er egoistisk å bli gravid (med vilje) når livet ikke er på stell. Barn kan man alltid få den dagen det er riktig, men som sagt, så går det ikke ann å være bare seg selv igjen.
Å bli uønsket gravid som ung, eller alene, er virkelig ikke noe å spøke med. Og jeg synes derfor det nesten er litt respektløst å få disse meldingene tikkene inn så ofte som jeg gjør. Jeg skjønner at baby-ønsket kan komme hos hvem som helst, men å ønske å bli gravid ung og alene er bare utrolig egoistisk og umodent. Jeg syns det er trist, når det er så mange unge eller alene som må kjempe seg gjennom et svangerskap og finne sin indre styre, for nettopp å tenke på noen andre. Jeg kjenner det er et skummelt tema å ta opp, men nå føler jeg at jeg må sette foten ned.
Jeg håper virkelig ikke jeg har fremstilt livet mitt så rosenrødt på bloggen, at unge jenter ser forbi virkeligheten. For jeg har alltid prøvd å være så ekte og tydelig som overhode mulig. Livet går sin gang, med både oppturer og nedturer. Og da, når livet står på hodet, må man prøve å gjøre det beste ut av situasjonen man er kommet i. På en måte så føler jeg at dette er feil tema for meg å ta opp, men samtidig så klarer jeg heller ikke forstå hvilke andre mennesker som skal kunne ta opp dette tema bedre enn meg, som tanken på ung lykkelig alenemamma kanskje er kommet fra.

ØNSKELISTE FOR NY BABY!

Reklame | annonselenker

Her hjemme er helgen godt i gang, og jeg er faktisk på vei ut dørene til en bursdag. I går startet vi helgen med en ordentlig høstkveld her på sørlandet, med skikkelige vindkast og regnbyger. Det var fyr i peisen, og meg og Jan brukte faktisk kvelden på å se en god film, og ikke minst lete gjennom halve internett etter drømmer og ønsker for en ny baby. Jeg elsker jo å sette opp lister med ønsker, og det er nettopp det vi fikk brukt litt tid på sammen. Det vil si, utstyr, klær og dilldall til en nyfødt altså. Under er noen av favorittene som dukket opp i løpet av kvelden, og du kan klikke de hjem med å klikke på produkter du liker.

Etter besøket vårt på messe i Tyskland har jeg fått en skikkelig greie for rosegull, ikke bare til en fremtidig baby, men også til meg. Det er rart, men jeg har liksom en greie for både marmor og rosegull for tiden. Jeg har satt sammen et par collage under med favoritter som inneholder rosegull og ikke minst klassisk gull, og du kan klikke hjem produktene ved å klikke på bildet.

FORELDRESAMTALE, GYNEKOLOG TIME + HØSTFERIE!

I dag har hele formiddagen gått i ett, og jeg har både rukket å hatt en time med foreldresamtale, for så å kjøre tur-retur Kristiansand sentrum, hvor jeg også har fått tid til en gynekolog time. Nå er det bare en liten times innsats med jobbing, før henting av snuppemor på skolen. Og etter det kan vi pustet lettet ut etter all innsatsen som er lagt ned fra skolestart, for nå er det en ny ferie som står for tur! Det skal blir utrolig deilig med Høstferie for noen hver nå, kjenner jeg. Hverdagene er travle for alle, også de små.
Jeg føler nesten det er umulig å kunne bli fornøyd med egen innsats når det er så travle dager. Er det ikke det ene jeg føler jeg rekker, så er det noe annet. Jeg er nok blitt flinkere til å ikke bli så skuffet over meg selv. Og dere ser nok store forskjeller på hvor mye tid og energi jeg legger ned i bloggen min nå, kontra tidligere år. Jeg er på ingen måte blitt dårligere til å gjøre jobben min, for om det er ting så skal gjøres, så får jeg det gjort. Men livet er skjedd, og ting som en gang var veldig viktig for meg, er ting jeg ikke tenker mye på nå.
Jeg er nok som mødre flest, prioriterer de riktigere tingene. Og klarer likevel å bli skuffet over meg selv for alt jeg burde fått tid til. Men det finnes ikke nok timer i døgne, hverken til å gjøre alt eller å sutre over det som ikke ble gjort i ettertid. Jeg hever hodet mitt, og skal ta helg med god samvittighet i dag! Jeg er så glad for alt jeg har fått rukket med de få timene vi er gitt i uken, og må prøve å ha fokuset på riktig sted. Det får heller bli noen bilder som går igjen i blogginnleggene, enn at det ikke blir noen innlegg overhode. Ønsker alle en nydelig høstferien, og en god helg!

BABY, STORFAMILIE, KJØNN OG NAVN ++

Hva tenker du om å få flere barn, og hvor mange kunne du maksimalt fått? Jeg føler vel egentlig at jeg ikke har noen maxgrense, men for min del handler det mer om hvilke avstander i år mellom første og siste, og kanskje også mer hvordan livet og situasjonen er med de barna man har. Jeg kunne tenkt meg ett barn til, og sånn jeg ser det på det hele nå, så tenker jeg jo at det mest sannsynlig ikke blir mer enn 4 barn. Samtidig så tørr jeg ikke si at jeg er ferdig da heller. Jeg elsker å være mamma, virkelig, og jeg har ingen grense på akkurat dette. 

Har du noen navn som peker seg ut allerede? Ja, jeg har alltid noen babynavn på lur. Jeg tror det er noe av det gøyeste med det å planlegge et nytt svangerskap, og ventetiden før man opplever en positiv graviditetstest. Jeg har mange guttenavn og mange jentenavn som jeg føler er fine, unike og ikke minst passer sammen med de navna på barna vi allerede har. Jeg ønsker ikke å røpe noe, da vi faktisk prøver å bli gravid, og et av navnene vi ser for oss, plutselig kan bli tatt i bruk på ekte.

Er Jan og barna like gira på flere barn de også? Ja, de siste månedene så har vi luftet tanken her hjemme. Det skal sies at barna selvsagt har sine tanker om en nykommer i familien. Jeg hadde aldri sagt eller forsøkt å bli gravid, om det ikke hadde vært noe både Jan og meg hadde lyst til. Det er med andre ord et ønske fra oss begge å få en liten til. Jeg hadde aldri ønsket å oppleve å gjennomføre et uønsket svangerskap fra en barnefar noen gang igjen. Det å være sammen om å ønske et barn er blitt viktig for meg, etter at jeg fikk Jan.

Hvilke fordeler har man som en storfamilie tenker du? For min del så har jeg skapt min egen familie. Jeg er selv vokst opp med relativt liten familie, og aldri hatt noen problemer med det. Men selv så føler jeg at det å ha mange barn vil gjøre at min fremtid også blir fylt med mye familie. Til mer barn jeg selv får, til større er sjansen for at jeg også får oppleve barnebarn. Alt av høytider er utrolig gøy når man vet at man alltid blir en god gjeng som feirer sammen. Og ikke minst så er det så godt å ha så mange å være sammen med. Enten det er en lekekamerat mens barna er små, eller at det er en gjeng med gode venner i fremtiden.

Hvilke bakdeler har man som en storfamilie? Det er selvsagt mye dyrere. Både nå som foreldre, men også i fremtiden så vil det være mange flere barnebarn å gi gaver til og ikke minst følge opp. Økonomi har nok en stor del å si når det kommer til baksider med å være så mange. Jeg har et ønske om å kunne følge opp alle mine barn, og hjelpe dem økonomisk når de måtte trenge det. Enten det gjelder utdannelse, inn i familielivet eller rett og slett bare fordi de trenger det. Jeg ønsker å være en god støtte for barna i all tid fremover, og kunne støtte økonomisk har veldig mye å si.

Hvilket kjønn tror du neste baby blir? Det er ingen hemmelighet at jeg har lyst på enda en liten jente. Det har jeg vært tydelig på, samtidig som jeg selvsagt blir kjempe lykkelig om det viser seg å være en liten gutt til i magen min. Det eneste som veier sånn for jente-ønsket mitt er jo at jeg allerede har to gutter, og at det er lengst siden jeg har opplevd det å vente en liten jente. Jeg håper derfor på en liten jente, men om jeg skal være ærlig, så må jeg jo si at jeg nesten er helt overbevist om at det blir enda en liten prins.

DETTE REDDER HØSTEN MIN!

Reklame | NA-KD

Det er fryktelig mange ting som gjør at høsten for meg kan være en skummel tanke. Jeg har vell lært kroppen min å kjenne såpass godt at jeg vet at mørket ikke påvirker meg i positiv retning. Men selv om høsten kan være mørk og skummel, har jeg også funnet noe som gjør at jeg lettere kommer meg gjennom den.

Det er det ikke disse genserne i seg selv som gjør, men de symboliserer noe som vi nordmenn er unike på i verden. Nemlig det vi kaller for “Kos”. Det å kle på seg gode klær, se en film og sette fyr i peisen er ikke noe vi tenker på som spesielt, men i verdenssammenheng så er det faktisk det. Egentlig burde vi nordmenn langt i fra vært blant verdens lykkeligste land, på grunn av den lange vinteren vi har.

Anyway, jeg har funnet noen favoritter som jeg har planer om å kose meg med i høst. Selvsagt ikke bare foran peisen. Under kan du klikke deg direkte videre til produktene, bare ved å klikke på de plaggene du liker på bildene under. Alle favorittene jeg har valgt er gensere til under 500,- og du finner hele utvalget av superfine strikkegensere hos NA-KD HER

 

DET ER NETTOPP DETTE SOM KALLES Å VÆRE BARN!

I morgen er det faktisk bare en uke igjen til vi har et bursdagsbarn her hjemme. Det er helt vilt å tenke på, men minstegutten vår blir altså tre hele år neste uke! Jeg føler virkelig ikke at det er så lenge siden jeg gikk gravid med han. Og barseltiden med Lucas føler jeg på mange måter akkurat skjedde. Tiden går virkelig bare fortere og fortere med årene. Og jeg har ingen tro på at det vil slakke ned tempoet på noe tidspunkt. Jeg prøver å nyte tiden hvor barna er små så lenge jeg bare kan, men de vokser til så utrolig fort! Jeg er så glad for at jeg har kunnet kalle Lucas for babyen min så lenge som jeg har. For ettersom han har fått være minst i flokken så lenge, så har han fått muligheten til å være liten på en helt annen måte enn de andre to.
Personlig så synes jeg ikke det er noe dumt å få tette barn. Jeg har jo både testet ut med 3,5 år mellom første og nummer to. Samtidig som jeg fikk to tette, når jeg ble gravid med minsten måneden etter William sin 1 års dag. Jeg tror likevel at det er lettere for barn med større aldersforskjell å få tid til å være den minste, og lære ting i sitt tempo. Jeg følte nok selv at William ble den mellomste litt for tidlig. Og at han hadde fortjent å være lillebror lengre enn det han fikk. Men så har det blitt en flott og flink storebror og gutt i William likevel da. Så kanskje i det store bilde, så har det egentlig ingenting å si.
Barna er jo små i en så utrolig liten periode av livet. Og jeg må si at jeg virkelig føler meg flink når det kommer til å ta vare på hvert og enkelt av barna mine. Det er ikke riktig å skryte av seg selv mener mange, men det er utrolig viktig å faktisk kunne se de gode tingene man får til i livet. Og det å være mamma er noe jeg virkelig føler jeg mestrer. Jeg kan ikke si at jeg alltid føler at jeg mestrer det. Men når det kommer til å se ungene mine, og være god og tilstede for dem uansett hvor mange forskjellige aldere og faser jeg har barn i, det er jeg veldig flink til. Til mer barn man har, til større alder og utfordringer må man ta hensyn til på en dag.
Jeg tror nok kanskje det er noe som blir veldig glemt. Man tenker som regel på alder hele tiden, når man tenker på barna og andres barn. Men det som virkelig har noe å si i hverdagen, er jo i hvilke fase av livet barna er i. Hva er utfordringene, hva mestrer de, og kanskje viktigst at alt: Hva trenger de meg til? Trøste, kose, mate og stelle? Lære å snakke, gå og være en trygg havn for? Lære å være en god venn, lære å sykle, og den store skumle overgangen til skolestart? Lekser, alenetid, og trøbbel med venner, plutselig en å kunne snakke med? Jeg er ikke kommet lengre på veien min enn dette. Og jeg har mange faser og perioder jeg skal gjennom i fremtiden. Men av de jeg nevnte nå, så er alle mine tre barn helt forskjellige på hvilke rolle jeg skal ta når det kommer til akkurat dem, akkurat nå.
Det endrer seg ofte, og jeg må være tilstede for alle barna mine alltid. Det er noen som trenger det mer eller oftere enn andre, samtidig som det er utrolig viktig å huske på de som «egentlig ikke trenger det» for de gjør jo det. Jeg er en flink mamma, det tror jeg virkelig på. Det er ikke dermed sagt at det alltid er like lett å være mamma for alle barna samtidig. Og det er heller ikke alltid lett å være mamma til et av barna når viljen står i mot. Trassalderen er fra 3-4 års alderen, og jeg tror at den aldri slutter etter det. Det kommer en personlighet og vilje ut av en viktig periode i starten av livet. Og mine barn er både veloppdratt, høflige, og snille barn. Men de har sine øyeblikk alle sammen! Og det er nettopp dette som kalles å være barn!

BRYLLUPSREISE, INSTAGRAM, SKOLEPLANER OG BOK! ++++

Reklame | egen bok

Når kommer boken din ut i butikk? Jeg er faktisk ikke helt sikker på når den kommer ut i butikkene, men jeg vet at den skal være i butikkene når jeg skal ha boklansering 29.oktober! Så det er med andre ord kun en måneds tid igjen til bøkene står i bokhyllene over hele Norge. Det er utrolig spennende og skummelt samtidig som jeg selvsagt kjenner på en enorm stolthetsfølelse! Jeg håper den blir godt tatt i mot av dere som liker å følge meg, og at innholdet i boken min treffer den som leser den.
Trives du med den nye instagramprofilen din? Ja, jeg elsker den nye profilen min. Jeg føler at jeg har mer frie tøyler. På en måte så føler jeg ikke at bildene trenger så god kvalitet der, men heller at jeg har lov til å dele bilder som er tatt i øyeblikk og ikke som er oppstilt og blogg-vennlige. Jeg trives godt med å være tilbake, og jeg har fått så mye positive meldinger. Jeg skal gå gjennom og svare alle, men det tar dessverre litt tid.
Hvordan ligger du ann med skoleplanene dine? Jeg har lagt det på hyllen for dette året. Det ble plutselig litt mye med boken, flyttingen og nå det store baby-ønsket mitt. Så jeg får se til neste år igjen. Om tiden står stille, så skal jeg uten tvil hoppe på og få meg en utdannelse. Jeg vil bare ikke at det skal ødelegge for noe jeg allerede har. Jeg syns derfor det var lurt å fokusere på de tingene som ligger foran meg denne høsten, slik at jeg kan prestere på mitt beste på alle ønsker og mål jeg setter meg.
Føler du deg eldre nå enn da du var 18 år? Jeg tror alle føler seg eldre når de er 23, kontra det å være 18 år. Det er en stor kontrast, selv uten å være mamma. Jeg må jo innrømme at jeg savner det å være 18 år, selv i min posisjon. Jeg føler meg på ingen måte ung lengre, og før så hadde jeg alltid alderen å lene meg på de gangene jeg følte meg eldre enn mine jevnaldrende, mens nå føler jeg at jeg i mindre grad kan gjøre det. Og derfor blir jeg både 30 år i hverdagen og plutselig 23 år på fest og med venner. Kontrasten var med andre ord større da jeg var 18 år, til tross for at hverdagen min da også var som en 30 åring.
Hva føler du har forandret seg mest med deg de siste årene? Jeg vil nok si at jeg har forandret meg mest når det kommer til mennesker rundt meg. Hvem jeg er i en stor folkemengde eller med venner. Den jeg er når jeg møter nye mennesker. Og kanskje ikke minst, den jeg er blitt på bloggen. Jeg var veldig utadvendt før, og tok mye plass både i vennegjengen og med større grupper mennesker rundt meg. Nå er jeg mer stille, både med venner, og i større sammenheng vil jeg egentlig være usynlig. Det er en stor forskjell fra den jeg var før.
Hvordan går det med planene om bryllupsreise? Vi holder fortsatt på å planlegge bryllupsreise. Vi hadde egentlig bestemt oss for lokasjon for den magiske bryllupsreisen vår. Men jeg må innrømme at vi har endret meninger og sted opp til flere ganger siden det første valget vårt. Nå har vi de siste månedene funnet en helt ny plass som vi tror vil bli perfekt. Jeg må innrømme at jeg ikke klarer å være helt sikker på at det blir her før turen er bestilt, men jeg håper på en magisk bryllupsreise på nyåret,  uansett hvor det måtte bli!

OM BARE ANGST VAR EN DEPRESJON…

Jeg lovet dere et innlegg som går litt mer i dybden på angsten min etter spørsmålsrunden i helgen. Jeg må innrømme at det er mye lettere å snakke om, eller dele nå som jeg er blitt så klar over enkelte ting selv. Jeg vet selv hva som kan være ubehagelig eller påvirke angsten min, og jeg har lært meg å kjenne meg selv i situasjonen. Jeg føler med andre ord at jeg har mer kontroll over situasjonen selv, enn jeg hadde kun et års tid tilbake. Jeg er på ingen måte bedre, ettersom at jeg fortsatt kjenner på angsten, men jeg vet mer om når og i hvilke situasjoner den kommer.
På en måte så føler jeg at det er veldig positivt. Det har gjort det lettere for spesielt Jan, å være mer forberedt og vite i større grad hvordan han skal håndtere det når det står på. Samtidig så er det også noe som plager meg med å vite mer om angsten. Det å nærmest frykte situasjonen før det står på, og det å vite at jeg ikke klarer å «skjerpe meg» når det står på. Uansett hvor mye jeg ønsker det. Det er ting som plager meg, når jeg er så bevisst på situasjonen min.
Jeg så en dokumentar om angst nylig, og ble overrasket over hvor mye som speiles igjen i meg. Jeg har hele veien hatt fokus på at jeg har Sosial Angst, noe som har bygget seg opp de siste årene. Noe jeg selv er veldig sikker på har utløst seg, eller kommet fra alle opplevelser og hendelser jeg har opplevd med bloggen. Det har nok bygget seg opp i flere år, og først for to-tre år siden slått hardest tilbake på meg. Jeg har perioder som har vært bedre og verre, men generelt så ligger det rett på innsiden, og kan slå til helt plutselig.
I dokumentaren jeg så, så var det veldig interessant å se hvordan de sammenlignet det fysiske som faktisk skjer i kroppen vår når man får angst, med et lite dyr som oppdager en løve. En veldig rar sammenligning, men samtidig så gir det veldig mening. Man gjør seg klar til å løpe for livet, fordi man føler at hvis ikke så går det ikke noe bra. Når alt annet stopper helt opp, og det kun er den «løven» som betyr noe, og det eneste man kan tenke på. Hjerte banker hardere, og hele kroppen jobber. Øynene forandrer fokus og synsfeltet blir faktisk større.
Jeg får panikk. Det er vel det jeg liker å si. Angst er et ord jeg egentlig ikke liker å bruke selv. Og i alle fall ikke når det står på. Jeg får panikk. Jeg vil ikke. Jeg vil bort fra situasjonen, uansett hvem vi er med eller hvor vi er. Det spiller plutselig ingen rolle. Jeg vil bare ut av situasjonen. De samme følelsene kan jeg få i en helt annen setting også. Noe som har ligget i meg i mange flere år enn jeg selv har vært klar over. I samme dokumentar oppdaget jeg faktisk en angst jeg ikke visste fantes, men noe jeg alltid gjør og opplever selv.
Nemlig å tie helt i en ubehagelig situasjon. Det går under samme type angst, altså Sosial Angst. For min del så har jeg opplevd dette siden jeg var veldig liten, og kanskje kun i forbindelse med krangler eller diskusjoner. Jeg husker flere ganger det har skjedd når jeg var liten. Men også nå enkelte ganger hvor Jan og meg diskuterer. Jeg tier plutselig helt stilt over en lang periode. Tankene mine går i ett, men jeg klarer ikke snakke. Jeg klarer ikke få ut et eneste ord. Og jeg ønsker å komme meg bort fra situasjonen.
Angst er ikke gøy, men det er nok ikke noe gøy for de rundt heller. Jeg føler meg mange ganger som en byrde for både venner, familie og ikke minst barna mine. Jeg vet at jeg ikke kan gjøre noe med disse situasjonene, og jeg kan heller ikke styre når eller hvor ofte de kommer. Jeg skulle ønske at det var som en depresjon, i alle fall sånn jeg har opplevd det. At det pågår i enkelte perioder, men når det ikke står på, så kommer det heller ikke plutselig tilbake på en god dag. Det kan angsten min gjøre.