NEDTELLINGEN ER STARTET FOR FULLT!

Reklame | egen bok

I dag er det bare to uker igjen til boken min slippes!! Jeg gleder meg utrolig mye til boken min kommer ut i butikkene om bare to uker, og ikke minst så gleder jeg meg utrolig mye til å kunne holde boken i hendene mine for første gang! Jeg har virkelig så tro på denne boken. Den tar opp flere vanskelige men viktige tema som mange av oss opplever eller kan komme tett på, og boken min gir et personlig innblikk i hvordan det er å stå i det, men også hvordan det er for de rundt å være så tett på vanskelige valg, og vanskelige perioder i livet.
Bare Anna, er kanskje det arbeidet jeg er mest stolt over hittil, og jeg gleder meg til å få deres tilbakemeldinger på min nye bok. Det er rart å si etter at jeg allerede har gitt ut bok, at denne boken er min store stolthet, men den er så utrolig bra bygget opp, og man kommer så tett på at det er umulig å ikke kunne kjenne på følelsene eller situasjonen man leser om. Jeg kjenner selv at det er så utrolig viktig for meg at de rette menneske leser boken min. Samtidig som jeg føler at om man leser boken, så er det nesten ikke mulig å ikke kjenne seg igjen i noe av innholdet.
Selv om det kun er fire uker igjen til selve landseringsfesten, så må jeg innrømme at jeg har planlagt alt for lite. Jeg vet ikke hvem jeg ønsker å ha tilstede, eller hvordan jeg ønsker at kvelden skal være. Jeg har tenkt at jeg må ha gode venner tilstede, samtidig som jeg faktisk har tenkt å tillatte presse å komme. Og da blir det også fort naturlig å invitere andre kjente mennesker jeg kjenner til. Nå skal jeg innrømme at jeg kjenner så utrolig få, selv om jeg har møtt mange. Faktisk vet jeg ikke en gang om jeg ønsker å ha noen lanseringsfest denne gangen.
Det er noe som bare føles veldig unaturlig i å invitere mennesker man kun har truffet få ganger. Samtidig som det hadde vært utrolig gøy om noen hadde hatt lyst å stille opp på min bok-lansering. Jeg vet ikke helt enda, men jeg må snart bestemme meg. Jeg hater å være så sosialt tilbakeholden som jeg er blitt, og jeg vet jo i etterkant at jeg ikke kommer til å angre på de som kommer. Jeg har også tenkt at jeg hadde lyst å invitere ca. 100 av mine følgere (18 år + )  til å være med på festen. Men dette også må jeg lage ett opplegg for.
Jeg pleier normalt sett ikke å være så lite forberedt. Men jeg har hele tiden følt at det har vært så langt frem, mens plutselig nå så er det denne måneden. Jeg gleder meg i alle fall utrolig mye, og endelig kan jeg begynne å se for meg boken ute i butikkene. Jeg er nok mye mer forberedt på akkurat den biten denne gangen, enn jeg var med min første bok for to år siden. Det samme gjelder jo tilbakemeldingene som kommer med å gi ut bok, og all mediaoppmerksomheten som blir rundt temaene i boken som kommer.

EN DYR START PÅ DAGEN!

God tirsdags morgen! Nå har jeg akkurat bestilt meg en helt ny macbook! Det er lenge siden sist jeg gjorde! Jeg vet ikke hvorfor, men for meg føles det som en stor forandring å skifte pc. Ikke fordi jeg har mye på pcen som jeg trenger, men det er litt tiltak å skulle kjøpe en ny likevel. Den jeg nå skriver på har jeg faktisk hatt helt siden 2013, og det er lenge! I alle fall for meg som har brukt den så mye hver eneste dag helt fra jeg kjøpte den. Nå skal det sies at den de siste årene har vært stasjonær, ettersom at den kun virker med laderen i kontakten, og da blir man plutselig litt låst.
Jeg har i alle fall kjent en del på akkurat det. Jeg har ikke hatt mulighet til å kunne bruke tiden til å jobbe eller skrive mens jeg har vært på flyplasser, bil eller på flyet. Og for meg som har en hel haug med barn, og en hverdag som skal gå rundt, så er jeg helt avhengig av å kunne sette meg ned å jobbe, når og hvor jeg er, når jeg har tid. Jeg kjente vel mest på det når vi var på Europa-ferien vår i sommer, når vi kjørte nedover til Frankrike. Det var ikke bare lett å skulle oppdatere dere underveis da, men nå har jeg faktisk gjort noe med nettopp dette, og gleder meg til å få den nye i løpet av uken.
Utenom pc-problemer, så holder jeg også på å planlegge bursdagsfeiring for minstemann som ble 3 år tidligere denne måneden. Det skal feires til helgen, og jeg kjenner jeg gleder meg veldig. Jeg har som vanlig store planer for tema og dekorasjon, og gleder meg til å sette i gang med pyntingen. Nå skal det faktisk sies at jeg føler at jeg henger litt bakpå, men det er bare så typisk meg å ligge ukevis i forveien, at alt annet blir å ligge bakpå. Jeg har kontroll og det er det viktigste, selv om det blir mye å gjøre for meg dagene før selskapet! Ønsker alle en nydelig tirsdag videre!

HØSTEN HAR MANGE HERLIGE NYHETER Å BY PÅ!

Reklame | Daniel Wellington

Høsten er en utrolig spennende tid synes jeg, når det kommer til merkedager og nyheter! Det en tid hvor man normalt sett tenker mye på familie, og de man er glad i. Gaver kommer også fort i fokus når det nærmer seg julen. Nå er det også den tiden på året der Daniel Wellington kommer med de virkelig herlige nyhetene. Nå i september ble nyheten Iconic Link lansert.

En nydelig kolleksjon med unisex-klokker i tre forskjellige størrelser, lansert i samarbeid med Hailey Bieber og Odell Beckham Jr. Klokkene kommer i størrelsene 28, 32, og 36mm. Den perfekte gaven til en du er glad i! Nå som det faktisk begynner å nærmer seg jul, kan det være lurt å benytte sjansen til å handle mens denne flotte nyheten er på tilbud.

Rabattkode: ANNAR gir 15% rabatt på absolutt alt hos DanielWellington.no og der finner du såå mye fint. Enten du vil unne deg selv noe ekstra, eller har gaver du planlegger for bursdager eller til jul. Klokkene i Iconic Link er som sagt unisex og passer utmerket både til dame og herre, og som alltid kommer klokkene i eksklusiv innpakning som gjør gaven enda kjekkere å gi bort.

Hele den eksklusive Iconic Link kolleksjonen finner du akkurat nå HER! Og husk å bruke rabattkode: ANNAR så sparer du 15% akkurat nå.

1 ÅRS BRYLLUPSDAG!

Det er helt vilt å tenke tilbake til den store dagen vår som i dag allerede er et helt år siden. Det siste året har gått så utrolig fort. Jeg føler jeg har lært mye det siste året. Kanskje ikke bare når det kommer til forholdet mitt med Jan, men generelt i livet. Vi har vært gift i et år, og vi har rukket å være gjennom både gode og dårlige dager sammen. Det er ikke bare lett å leve så tett sammen med et annet menneske, og jeg tror at de første årene faktisk kan være de vanskeligste i et ekteskap.
Jeg tror at det er så store forandringer for begge, og mye nytt som skal skje. Samtidig som man er i en periode i livet hvor man kanskje skal bli kjent meg seg selv, men også ikke minst personen man skal leve resten av livet sammen med. Jeg skal absolutt ikke klage, for det å faktisk finne en person man blir så glad i at man ønsker å dele resten av livet sitt sammen med, er virkelig ikke en selvfølge. Jeg er så takknemlig for å ha funnet kjærligheten og tryggheten i min beste venn!
Gratulerer så mye med et år bryllupsdag til min kjære Jan! Vi kan nå feire 7 år med vennskap, 4 år som kjærester, 3 år som foreldre til minsten og nå 1 år som gift! Jeg gleder meg til veien vår videre sammen. Og jeg håper at fremtiden vår blir fylt av minner, kjærlighet og barnelatter i mange mange år! Jeg elsker deg mer enn jeg noen sinne trodde jeg kunne elske noen andre enn barna mine. Lenge leve kjærligheten i dag! Ønsker alle en superfin avslutting på høstferien og helgen!

EN DAG MED MYE PLANER!

Denne helgen har vi barnefri og store planer om å feire ett års bryllupsdag, som faktisk allerede er i morgen. Tenk at det allerede er ett år siden bryllupet! Tiden går så uendelig fort. I dag har vi litt forskjellige planer, blant annet at vi skal ut å spise en god middag for å feire litt. Og kanskje da fortsette kvelden litt ute på byen blant venner. Hele helgen er egentlig litt uvanlig dårlig planlagt til å være meg, for jeg elsker jo merkedager og feiringer. Men bryllupsdagen kommer faktisk så brått på at vi virkelig ikke har fått planlagt noe som helst. Dessuten er jeg midt i planleggingen av Lucas sin bursdag som feires neste helg, så da får vi ta markeringen av bryllupsdag litt på sparket.

Ellers er vi faktisk på vei ut dørene for å se på nye biler akkurat nå. Med tanke på at vi fortsatt prøver på en familieforøkelse her hjemme, så trengs det minst en syvseter. Jeg tror vi nesten har sett gjennom alle syvsetere på hele sørlandet på Finn, men nå trenger vi å komme oss ut å se bilene i virkeligheten. Følg gjerne helgen vår på Snapchat @annarasmussen. Og om noen av dere selv har syvsetere i hjemmet, fortell gjerne hvilke erfaringer dere har fra deres syvseter i kommentarfeltet på Facebooksiden min.

GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN SKATT!

I dag har vi et lite bursdagsbarn her i hus. For nøyaktig tre år siden, møtte vi vår lille Lucas for første gang. Jeg syns det er helt utrolig hvor fort denne tiden har gått, samtidig som jeg kjenner meg så takknemlig for å ha kunne kalle ham for babyen min i så lang tid. Nå er det på høy tid å begynne å avvende meg å kalle ham for det. Han er ingen baby lengre, men plutselig er han blitt en fantastisk liten gutt. Han har fått tid til å finne sin plass i denne store familien, og har hele tiden blitt passet godt på av både storesøster og storebror.
Jeg kjenner veldig på at denne bursdag kom brått på. Kanskje mer enn noen av bursdagene til barna mine tidligere. Plutselig var det tre hele år siden jeg fikk mitt siste barn. Men enda villere, så så husker jeg både William og Michelle sin tre-års dag som om det var i går. Og det er nok nettopp det som skremmer meg. Det går nemlig bare fortere og fortere mellom hvert eneste år fra nå av. Jeg syns det er noe spesielt med nettopp tre-årsdagene til barna mine.
Det er nemlig det at Jan har vært med å feire alle tre barna sine tre-årsdager. Det er jo blitt en selvfølge at han skal være med å feire bursdagene vi har nå som vi bor sammen, og ikke minst mens vi er gift. Men Michelle sin tre-årsdag var lenge før Jan og meg var noe annet enn venner. Likevel kjørte han tur-retur Kristiansand – Stavanger på en dag den gang, kun for å være med i bursdagsselskap i to timer. Det er rett over seks timer i bil, for noe en vanlig 21 åring aldri en gang ville tatt del i.
Lucas sin bursdag skal selvsagt feires stort, men dette skjer ikke før til neste helg. Jeg gleder meg veldig til å rigge i stand til nok en stor feiring her hjemme. Mens vi venter på den store bursdagsfeiringen hans, skal vi selvsagt merkere bursdagsbarnet vårt i dag også. Gratulerer så mye med dagen til den mest tålmodige og snilleste treåring jeg kjenner! Lucas er virkelig familiens god-gutt, og en utrolig viktig personlighet i hjemmet! Ønsker alle sammen en nydelig dag videre!

EN SOM LIGGER NEDE…

For flere år tilbake så var jeg flink på å følge opp innleggene mine, etter tilbakemeldinger fra dere. Og det har jeg tenkt til å gjøre nå. Det føltes veldig brutalt for meg å dele mitt siste blogginnlegg. Og det eneste jeg virkelig ønsket å oppnå med det hele, er nettopp det at ingen blir gravid når de er unge og alene, bare fordi det ser ut som man blir lykkelig og får et tett forhold med barna sine. Om man får ett tett forhold med barna sine, så ville man fått det uansett hvilke alder man hadde blitt mamma eller pappa. Min store frykt er at mine følgere skal «falle for fristelsen» og tro at man automatisk får en stor blogg, om man blir ung mamma.
For dessverre, så finnes det mange av mine følgere de siste årene, som har skrevet at de ønsker nettopp dette. Jeg synes derfor det er skummelt, og har latt være å svare på disse meldingene i håp om at det stopper dem, eller at de selv etterhvert innser at det de tenkte ikke er realistisk eller et klokt valg. Men nå som jeg er blitt eldre selv, så ønsker jeg å svare. For jeg synes det er utrolig skummelt om jeg skal være med på å være en form for inspirasjon eller oppfordring til å få barn i tidlig alder.
Jeg synes det er utrolig gøy å kunne være en inspirasjon for alle dem som opplever et uønsket svangerskap, eller som plutselig sitter i en situasjon hvor man har opplevd å bli alenemamma. Mest fordi jeg selv lengtet etter å ha en form for forbilde eller inspirasjon når jeg selv satt i denne situasjonen. Jeg var redd og alene, og hadde virkelig trengt et forbilde å kunne se opp til for å se at andre har klar dette før meg. Og det har gått bra med både store og små i nettopp den situasjonen jeg satt i.
Hadde jeg fulgt meg selv i dag, når jeg satt gravid for første gang som 14 åring, alene, og følte at livet mitt var over. Så ville jeg fått en motivasjon som ville kunne hjulpet meg gjennom en utrolig vanskelig tid i livet mitt. For jeg har kommet utrolig langt på mine åtte hele år som mamma. Men samtidig så ønsker jeg kun å være til inspirasjon for de rette menneskene. Det føles veldig splittet, for jeg ønsker ikke å sitte her å si «Ikke bli gravid i ung alder» samtidig som jeg sier «Jeg ble gravid ung og alene, og klarte meg kjempebra».
Det blir så dobbelmoralsk, samtidig som jeg virkelig håper dere forstår hva jeg mener. Jeg tror at når man er på bunn, og ikke helt klarer å se en fremtid, så kan det kun gå en vei, som det gjorde med meg, og utrolig mange andre som opplever å bli uønsket gravid. Men når man har det fint og fremtiden foran seg, og plutselig finner ut at det hadde vært kult å bli gravid, så er man ikke på bunn på noen måte, og da kan jeg ikke selv snakke ut fra erfaringene mine. Men jeg tror det er vanskeligere å oppleve den samme fremgangen og opptrapping på samme måte som en som ligger nede..