MIN STORE OVERRASKELSE TIL JAN!

Gjennom alle månedene før flyttingen hvor jeg følte livet vårt var på vent på mange måter, bestemte jeg meg for å gjøre en ting for å overraske Jan når vi var kommet oss vel inn i det nye huset. Jeg ønsket å gjøre noe som jeg vet han aldri hadde unnet seg eller prioritert i det livet vi har sammen, men som faktisk var veldig viktig for han før vi ble sammen. Nå har jeg gjort det jeg så for meg og ville gjøre for han, og har overrasket ham med å fylle opp vinskapet med masse flotte champagner! Vi skal ha innflytningsfest til helgen, og i den anledning passet dette helt perfekt! Så sjeldent som vi drikker, så varer kanskje gleden over tid også! Ønsker alle en fin fredag og en magisk helg! 

ROOMTOUR: ENTRÉ !

Endelig kan jeg vise dere et nytt rom i huset som er helt ferdig og klart. Denne gangen er det entré og det første som møter oss når vi kommer inn i huset. Jeg er utrolig fornøyd med hele uttrykket i gangen, det er hentet mye inspirasjon rundt om kring i akkurat dette rommet, og det er vel også i dette rommet som man tydelig kjenner på den ekstra takhøyden i første etasje. Den sorte veggen, føles ut som den er superhøy. Jeg ble også utrolig fornøyd med trappen, og kanskje ikke minst flisene. Alle flisene i huset er blanke, og det er nok noe jeg tar med meg fra Kypros og middelhavet. Utrolig flott og ikke minst elegant å gå på, jeg er veldig fornøyd med det. Jeg elsker foresten de fire søte knaggene til barna! Jeg syns det er så gøy å faktisk være fornøyd her i gangen, for det føler jeg aldri jeg ble i det andre huset vårt, og det er jo tross alt det første som møter oss når man går inn i et hus. Jeg elsker å ha det enkelt, men med noen fine detaljer, og jeg føler virkelig at vi har satt noen personlige preg i dette rommet. Hva synes dere om gangen vår? 

FERDIG MED BARN, PREVENSJON, FREMTIDIG JOBB & DETTE SYNES JEG ER UANSVARLIG! +++

Hva er dine beste tips i forbindelse med skolestart? Jeg føler ikke jeg har så mye å komme med på akkurat det, men kanskje bare det å forberede barna så mye som mulig på hvordan hverdagen vil se ut, og ikke ha så mye fokus på hvor gøy det vil bli. Man skal selvsagt ikke være negativ, men ha mer fokus på at man skal lære masse nytt, bli kjent med mange nye mennesker, og at hverdagen vil være annerledes. Jeg vet ikke om mitt barn vil trives på skolen, jeg vet ikke om han vil synes at det blir gøy. Jeg vet ikke om han får mange nye venner. Jeg vet bare at han vil lære masse nytt, og bli kjent med mange, og håper selvsagt at det blir en like fin plass å være som storesøster synes.

Om det blir et fjerde barn på dere, er dere da helt ferdige? Ja, det tror jeg, spesielt med tanke på hvor mye vi nå har vært gjennom for å skulle få det til, men man skal jo aldri si aldri, plutselig så ønsker vi å få enda en baby i fremtiden når de andre er blitt store. Det tviler jeg på nå altså, men jeg har fortsatt ikke følelsen av å være ferdig, og selv om jeg sårt ønsker et barn til nå, så er jeg jo veldig takknemlig for de tre jeg har om det skulle vise seg at vi ikke får flere. 

Har du brukt noen form for prevensjon de siste fem årene? Ja, det har jeg. Jeg hadde spiral i lang tid etter Lucas, den valgte jeg til slutt å ta ut fordi det påvirket psyken min. Og det har egentlig alltid prevensjonsmiddel med hormoner gjort. Jeg tror nok at løsningen når jeg ønsker å gå på prevensjon igjen blir en kobber spiral. Jeg har tidligere både hatt p-piller, p-stav og den hormon spiralen som jeg hadde sist, og jeg tror nok kroppen min har mer enn nok med hormoner og følelser og holde styr på som det er.

Ville du hatt 7 barn og bodd på gata, eller 3 barn i leilighet? Uten tvil tre barn i leilighet. Ingen har vel et ønske om å ende opp på gata. Jeg tenker jo uten tvil at man må tenke økonomisk når man får barn generelt og i alle fall om man ønsker å få flere. Har man råd til det? Klarer man følge opp alle sammen? Det er veldig dyrt å ha barn, og kanskje dyrere enn man først tror når man får en positiv test for første gang. Jeg synes derfor det er uansvarlig å ikke tenke på økonomi og fremtid når man ønsker å få barn. Man trenger ikke være rik, men man skal kunne ha mat på bordet og tøy som passer til en hver tid.

Tror du at du kommer til å jobbe med noe annet i fremtiden? I så fall hva? Ja, jeg klarer ikke se for meg en fremtid med den jobben jeg har nå. Jeg klarer heller ikke se for meg noen annen jobb, så det er litt rart og ubehagelig å tenke på. Men skulle jeg ønske å slutte med den jobben jeg har nå, så har vi som et par sikret oss økonomisk for å kunne klare oss godt på kun en inntekt mens jeg for eksempel studerer eller finner ut av hva jeg ønsker videre i livet, så det gjør hele situasjonen veldig mye mer behagelig.

Er du helt ferdig med TV? Jeg trodde i en lang periode at jeg var helt ferdig for godt, men det er vel for første gang nå at jeg kan si med sikkerhet at jeg blir å se på TV igjen om ikke lenge! Det er selvsagt utrolig gøy og spennende, og jeg gleder meg masse til å reise bort på innspilling. Jeg er super motivert, men samtidig litt nervøs også. Det er tre år siden jeg skulle vært med på Skal vi Danse allerede,  og jeg har faktisk ikke vært på noe TV program etter dette. Jeg har faktisk knapt vært på intervjuer på tv heller i denne perioden.

Hva skremmer deg mest med fremtiden? Det er ikke så mye med fremtiden som skremmer meg, jeg føler på mange måter at livet mitt er på en bra plass, og jeg er fornøyd med hverdagen. Barna er i en fin alder, og har gode venner og mennesker som bryr seg rundt dem. Jan og meg har det bra, og han trives i jobben sin, det er ikke så mye mer jeg trenger for å ikke frykte fremtiden. Jeg klarer faktisk ikke se noe som helst, det vil selvsagt komme utfordringer både med barna og i livet mitt generelt, men akkurat nå ser jeg ingenting jeg ikke klarer å møte!

 

TAKK MEN ELLERS TAKK!

Reklame | Babyplan

Jeg vet at dere bare vil hjelpe, men sannheten er at det kun gjør vondt verre. Jeg hadde ikke trengt å dele  noe som helst, men jeg ønsker å gjøre det, jeg ønsker at dere skal vite hva som skjer og hva som påvirker hverdagen min. Jeg føler også det har vært enormt godt og bra for meg med støtten jeg får, og på mange måter har jeg følt at jeg har trengt dette, men jeg har ikke trengt at dere skal gi meg råd og tips om alt dere tror er «galt» eller problemet vårt. Jeg kan ikke ta utgangspunkt i alle teoriene, og må kun forholde meg til fakta, og de får jeg kun hos min egen lege.

Det gjør bare vondt verre når man skal se hvor mye forskjellig som kan være problemet. Det gjør ikke akkurat situasjonen bedre. Det er i følge min gynekolog og fastlege, ingen problem for meg å bli gravid. Jeg har mange barn, og har aldri hatt et problem med å få barn tidligere, heller ikke sammen med Jan. Problemet vårt ligger i spontanabortene, som vi vet er grunnen til at jeg ikke har en regelmessig mens eller eggløsning, noe som er helt normalt kort tid etter man både minster og ikke minst etter man har født. Det er ingenting unormalt med det, men selvsagt utrolig frustrerende.

 

Alle tester innenfor svangerskap kan dere finne billig HER!

Grunnen til vi ønsket å ta en spermtest, var i all hovedgrunn for å sjekke kvaliteten og ikke om muligheten var der. For problemet oppstår først etter at jeg er blitt gravid, når de siste gangene har endt i å miste på omtrent samme tidspunkt i svangerskapet. Jeg er også veldig lei meg og frustrert over alle meldinger som tikker inn om at spontanabortene kan komme av den selvvalgte aborten jeg har tatt. Dette har jeg også fått høre fra flere leger ikke er en mulig grunn. Selv om jeg selvsagt skylder på meg selv for akkurat dette ofte.. Men da er det kanskje spesielt vanskelig å få høre fra andre at dette er grunnen.

Jeg er som sagt bare et menneske, og kan kun tåle max med utfordringer i mitt liv, og på mitt fortsatt unge liv føler jeg at jeg snart har nådd min max med skuffelser i løpet av livet. Det er kanskje brutalt å melde, men jeg håper at det snart snur. Kanskje det er for mye og be om, men jeg må i alle fall be dere om å slutte å gi meg råd og tips, for mest sannsynlig så opplever vi ikke denne situasjonen på samme måte, og har nok heller ikke de samme problemene. Jeg elsker å høre deres erfaringer, men skill mellom å dele erfaringer og fortelle meg hva som er galt med meg. Tusen takk for forståelsen, ønsker alle en fin uke! 

MINSTEN ER TILBAKE I BARNEHAGE IGJEN!

I dag er Lucas tilbake igjen i barnehagen etter tre lange uker sommerferie. Det er trist at vi ikke har hatt noe fint vær gjennom ferien til Jan og Lucas, men jeg håper enda på litt høyere temperaturer før skolestart. Jeg kjenner faktisk at det er superdeilig at Lucas nå er tilbake i barnehagen igjen. Jeg vet at han har savnet å være der, det skjønner jeg godt. Det er utrolig lenge å være borte fra noen man tilbringer så mange timer i hverdagen med til vanlig, spesielt for et lite barn. I dag kjenner jeg for første gang litt på at hverdagen faktisk begynner å nærme seg.

Vi har ikke hatt en skikkelig hverdag her etter at vi flyttet inn i det nye huset kun noen dager etter at sommerferien var i gang. Så det skal bli utrolig deilig å få føle litt på hvordan det vil bli. Nå har jeg en uke med Michelle og William hjemme, før William skal starte på SFO neste mandag. Det er utrolig spennende, og jeg tror han får så utrolig godt av å leke sammen med mye venner, før skolen starter for fullt to uker senere. Jeg får med andre ord to hele uker hvor kun Michelle og meg er hjemme. Det blir lenge siden sist, ettersom jeg har hatt guttene hjemme helt siden oktober i fjor! 

Jeg har planlagt å prøve og finne på masse gøy sammen med barna denne uken, og jeg håper at finværet melder sin ankomst i løpet av uken, slik at vi faktisk får gjort noe. Det er en så utrolig spennende tid vi har i møte, og det er kanskje litt fælt å si det. Men jeg trodde at når man hadde vært gjennom skolestart en gang, at det ikke ville være noe problem med barna som kommer etter. Jeg føler nesten det er mer å sette seg inn i denne gangen, men det er nok ikke det. Jeg bare vet hva vi går til på en helt annen måte denne gangen enn jeg gjorde sist. Noe som er godt og skummelt på samme tid!

SPØRSMÅL OG SVAR OM BABYPRØVINGEN!

Reklame | Babyplan

Jeg må begynne med å si at det å dele tankene og erfaringene mine rundt det å miste flere ganger på rad, og sitte igjen med et sårt ønske om å få et barn er noe av det fineste jeg har kunne dele med dere. Jeg hadde kanskje forberedt meg på mye negative tilbakemeldinger når jeg skulle dele noe som helst rundt dette tema, men opplevelsene og tilbakemeldingene jeg sitter igjen med gjør meg så takknemlig og lykkelig. Jeg har nemlig fått så utrolig mye medfølelse rundt dette, og mange fine tilbakemeldinger om at jeg deler mine erfaringer rundt et tema som snakkes lite om.

Jeg har derfor lyst til å svare på noen spørsmål som har kommet inn rundt tema. For det første så har jeg fått en haug av spørsmål på sædtesten vi kjøpte. Den kom ganske raskt i posten etter vi kjøpte den på nett, og jeg må være så ærlig å si at den fortsatt ikke har blitt brukt, så vi vet fortsatt ikke noe angående dette. Mest sannsynlig har jeg hatt eggløsning denne uken, og vi har derfor ikke brukt tid på dette denne uken. 

Neste spørsmål er jo hvor i prosessen vi er nå i forhold til prøvingen. Som sagt så skulle jeg hatt eggløsning denne uken, noe som vil si at jeg skal ta en ny graviditetstest om to uker ca. Nå har problemet gjennom det siste året vært at min mens og eggløsning virkelig ikke har kommet når det skal, så det er vanskelig å si om kroppen min denne måneden har fungert som «normalt». Det vil jo vise seg når jeg tester på nytt, og jeg har tenkt å ta dere med på testing direkte på snapchat. 

Kanskje litt uvant, men nå har jeg tatt så utrolig mange graviditetstester etterhvert, og jeg er så glad jeg har funnet en nettside med en rekke forskjellige tester når man ønsker å bli gravid. Babyplan, har nemlig graviditetstester, eggløsningstester, sæditester og mye mer til en mye billigere penge enn du finner i fysiske butikker! Se hele utvalget deres HER! Jeg må innrømme at jeg har gitt litt opp, i form av at det er så usikkert om jeg får en positiv eller negativ graviditetstest, men også når jeg først er gravid, så vet jeg ikke lengre hva jeg skal forberede meg på.

Jeg har også fått mange spørsmål i forhold til andre måter å få et barn, alt fra adopsjon, med surogat eller andre hjelpemetoder for å oppnå et svangerskap. Jeg hadde nok ønsket å gå videre med noe av dette om det var sånn at vi ikke hadde noen barn fra før, men sånn som situasjonen vår er i dag hvor vi faktisk har tre barn som nå etterhvert begynner å bli veldig store, så er det ikke aktuelt å gå i gang med noe annet enn å prøve på vanlig måte. Om det viser seg at det går et halvt år til uten at vi har klart å bli gravid med et svangerskap som ser ut til å gå fint, så tror jeg faktisk vi gir oss helt. 

JEG ER SÅÅ UTROLIG HELDIG!!

Det er som regel kun under feiringer og markeringer jeg pleier å skrive et innlegg om hvor høyt jeg setter pris på alt Jan gjør, men siden han kom hjem fra jobben med blomster til meg i dag føler jeg at det passet perfekt inn i dag. De aller fleste som er lykkelig gift er utrolig glad og takknemlig for innsatsen som gjøres hjemme, og hvordan hverdagen med sin kjære er. I mitt tilfelle så synes jeg det er imponerende hvordan en person kan gjøre så mye bra. Nå kom Jan inn i mitt liv noen år for sent føler jeg, men jeg har likevel vært så heldig å ha ham nært de 7 siste årene.

Det er snart hele fem år siden vi ble sammen. Fem år med latter, tårer og minner. Vi har sammen fått en utrolig fin og stor familie, som vi kjemper hver eneste dag for at alle skal ha det fint. Jeg er imponert hvordan en 22 åring kan velge å gå fullt og helt inn i en rolle som man aldri kan legge til siden igjen. Som 22 åring forelsket Jan seg, og valgte å ta på seg ansvaret for to små barn. Jeg glemmer nok ofte at det var et ansvar han valgte å bli en del av, for i hverdagen vår så er det jo sånn det har vært i lang tid. Jan har kommet så nært barna mine, og gitt de så mye kjærlighet. Han vil alltid være deres pappa, uansett hva som måtte skje med oss.

Og det er kanskje det som imponerer meg mest. Forholdet som går ann å skapes selv om genene ikke er de samme. Hvordan man klarer å behandle sine biologiske barn på lik linje som de to første… Jeg trodde ikke det var mulig, og for veldig mange vil det nok heller aldri være mulig. Jeg tror ikke jeg hadde klart det. Men han ser ikke på det sånn. For Jan er alle hans. Og det er vel kanskje nettopp dette som gjør han helt spesiell. Jeg har alltid beundret måten han er med barna, men på samme tid klarer han likevel å finne tid til å få meg til å føle meg spesiell.

De fleste mødre kan vel kjenne seg igjen i at det er vanskelig å finne tid til seg selv i en travel hverdag. Tid til å unne seg noe som helst i løpet av en dag, og da er det så fantastisk å bli behandlet som en prinsesse når du minst føler at du fortjener det. Eller du føler kanskje du fortjener det, men man forventer det kanskje ikke når alle er slitne. Jeg føler meg så utrolig heldig som har en person i livet mitt som på selv de tøffeste dagene legger meg i armkroken og forteller meg hvor utrolig flink jeg er. Det er så utrolig motiverende for å være like bra dagen etter! 

Å bli satt pris på i hverdagen er noe alle fortjener, og som kun kommer godt med. Jeg er så takknemlig for å dele hver eneste dag med min aller beste venn, som virkelig får livet til å smile! Selv om ikke alle dager er like perfekte, så tørr jeg å påstå at jeg aldri kunne funnet meg en bedre mann enn den jeg allerede har kapret! Fem år sammen med Jan gikk overraskende fort, og forhåpentligvis skal vi være oss to i mange mange flere år! Ønsker alle sammen en fantastisk fin fredag og helg! 

TANKER OM FREMTIDEN, KORONAVIUS, DETTE ANGRER JEG PÅ +++

Har du noen ting du angrer på med jobben din? Jeg angrer jo på alle muligheten jeg ikke tok. Jeg vet at min jobb kun er en periode i livet, men det er også veldig mye som har skjedd i mitt liv gjennom denne perioden, jeg har både takket nei og trukket meg fra ting jeg i senere tid har angret på, men likevel vet jeg at jeg ikke kunne gjort noe annerledes der og da. Dette er for det aller meste snakk om TV-program og forskjellige innspillinger. 

Hva tenker du om fremtiden? Og hvem tror du at du er om 10 år? Om ti år håper jeg at jeg er en selvstendig og selvsikker ung dame, som trives med både jobb og hverdagen. Jeg håper jeg har mange gode venner, tar tid til å være sosial, og selvsagt at ungene trives der de er kommet i livet. Om ti år har jeg en 19 åring, 16 åring og 14 åring. Jeg håper at vi reiser mye, og har mye tid til hverandre, og jeg håper at vi fortsatt bor under samme tak alle fem! 

Gruer du deg til barna blir voksne? Nei, jeg gjør egentlig ikke det. Jeg gruer meg mye mer til jeg selv er voksen faktisk. Da mener jeg godt voksen, og det blir jeg jo fort om barna plutselig er voksne. Jeg gleder meg til rollene som mamma til voksne barn, og etterhvert kanskje til og med barnebarn er inne i bilde. Jeg gruer meg ikke til barna er voksne, jeg ser faktisk frem til det på en eller annen måte. Jeg gleder meg til å se hvordan livet deres blir, og på en måte få følelsen av at jeg klarte min jobb gjennom oppveksten. Jeg vet ikke…Noe annet jeg faktisk gleder meg veldig til når barna blir voksne er å feire alle høytider sammen som en stor familie! 

Er du religiøs? Jeg vil jo si at jeg er det, men overhode ikke noe mer enn de fleste andre jeg kjenner. Jeg har døpt barna mine i kirken og er selv både døpt og konfirmert i kirken selv. Men jeg tenker fryktelig lite over dette i hverdagen min generelt. 

Hva liker du å gjøre når barna er på skole/barnehage? Jeg vet nesten ikke hvordan hverdagen med tomt hus er lengre. Det er snart et helt år der jeg har hatt guttene hjemme med meg på dagtid, og allerede etter en måned med alle tre, så jeg gleder meg til å kjenne på en eller annen form for frihet når høsten kommer og alle barna er på sitt. Jeg tror nok dagene vil gå til jobbing og husarbeid, noe jeg trives godt med. Samtidig som jeg liker den friheten med å være hjemme og kunne styre dagene mine som jeg ønsker. 

Må de andre i familien også leve så sunt som deg? Nei, overhodet ikke. Vi har på mange måter kjørt to forskjellige middager her i huset alle dager hvor jeg ikke spiser det samme som de andre. Barna og Jan har spist masse is, godteri og kaker rundt bursdagsfeiringene, og det har vært vanskelig å holde meg borte fra alt, når alle rundt meg koser seg med alt de ønsker. Det har likevel vært viktig for meg at ingen andre enn meg selv skal måtte bremse opp noe selv om jeg plutselig har endret min livsstil. Jan er blitt noe flinkere han også, det skal jo sies.

Tror du koronaviruset blusser opp igjen i Norge? Jeg tror jo ikke akkurat at det er helt over enda. Så om det kommer tilbake her eller om det kun påvirker oss på grunn av andre land er jo vanskelig å si, men jeg tror jo absolutt at det vil bli verre igjen før det blir bedre, og tankene mine rundt dette kommer jo i all hovedsak på grunn av reisingen i sommer, og at det er lov til mye mer. Bare i dyreparken så ser det jo ut som en maurtue, og jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å si at de kunne hatt plass til dobbelt så mange mennesker i parken på en vanlig sommerdag, når alle parkeringer er tatt hver dag gjennom hele sommeren i år også på samme måte som tidligere år. 

Hva er du mest stolt av i livet ditt? Uten tvil barna mine selvsagt. De er jo min største oppnåelse, og mitt livsverk som jeg hver eneste dag prøver å oppdra og passe på. Men om man tenker på andre ting jeg har fått til så langt i livet, så tror jeg kanskje jeg er mest stolt over økonomien og hvilken trygghet jeg har lagt til rette for både min og barna mine sin fremtid. 

DETTE ER DE STØRSTE FORSKJELLENE MED DET NYE HUSET!

I går var det allerede en måned siden vi flyttet inn i huset vårt. På en måte føler jeg tiden har gått utrolig fort, på en annen så føler jeg at vi har bodd her utrolig lenge allerede. Det er rart hvor fort man vender seg til ting, og ikke minst nye steder. Jeg har fått så utrolig mange spørsmål i forhold til hvordan barna tar det med flyttingen, og jeg ønsker derfor å gå litt ekstra inn på dette nå. Jeg synes nemlig det er utrolig fint å få disse spørsmålene, fordi det er så utrolig mange som flytter med barn, og som foreldre så frykter man alltid det verste.

For oss så har flyttingen vært en drøm, virkelig. Jeg visste ikke hvor viktig denne flyttingen faktisk var for barna, før vi nå har kommet oss helt i hus og fått kjenne på det å bo så nært venner og kjente. Det er jo sånn som dette jeg selv har hatt det som liten, og kunne løpe rundt i gatene med venner. Slippe å avtale så mye mellom foreldre, men at barna rett og slett bare løper bort å dinger på hos dem de ønsker selv. En ting er at Michelle fritt løper rundt med venner, men det at William allerede har funnet så god tone med guttene i gata er virkelig noe vi er utrolig takknemlig for.

Han har jo ikke mye kjennskap til de som bor rundt her fra tidligere, og jeg tenkte vel at det ikke ville bli noe særlig leking i gatene for hans del før etter skolestart hvor han ville bli kjent med folk her etterhvert, men det har vist seg å være så utrolig godt for han å bli kjent med de i gata her. Han ene skal til og med i samme klasse, så det er helt gull! At han allerede nå knytter vennskap til gutter han skal begynne på skolen med til høsten vil jo selvsagt bli med på å gjøre skolestarten mye lettere. Det føles som om ting virkelig har falt på plass for oss.

Nå har vi flyttet nærmere alt som skjer, og ikke lengre unna, så dette er jo et viktig fakta oppe i det hele. Barna har gåavstand til skolen, barnehage og venner. Jeg føler alltid de har hatt mange venner rundt seg hvor enn vi har vært, men det er noe helt annet å komme hit, hvor det kreler av barnefamilier med barn på alle barna våre sine ander som går på samme skole og samme barnehage. Lucas startet i barnehagen her for en stund tilbake, så han ble jo kjent med mange her i nabolaget litt før oss andre, og trives godt både i barnehagen og på lekeplassene rundt, og er veldig fornøyd når han får være med storesøsknene ut! 

PLANLEGGING AV REISER FREMOVER!

I dag kjenner jeg rett og slett at jeg er litt små gretten. Vi skulle nemlig ha reist til Kypros i morgen, og selv om vi i våres hadde lagt fra oss alle tanker på å reise, så var vi likevel veldig klar når det plutselig ble mulighet for det igjen. Men når flyet ikke går likevel, så er det jo ikke så mye å gjøre med det, annet enn å trist se på gradestokken her hjemme og drømme seg bort. Jeg sitter derfor å planlegger reiser for tiden fremover. For det aller meste så sitter jeg å planlegger reiser for hele 2021, men også kanskje en tur i høstferien i år. 

Det er skummelt å håpe for mye på en ferie til høsten allerede, men jeg ser derfor for mulig reiser til neste år. Jeg er så utrolig reise-syk, og det å ikke ha muligheten til å reise gjøre ikke akkurat situasjonen her noe bedre. Jeg holder derfor på å planlegge en tur tidlig neste år med hele gjengen, eller kun Jan og meg. Om jeg ikke blir gravid så ønsker jeg å få til en bryllupsreise i starten av 2021, men dette er fortsatt så usikkert at jeg ikke orker å planlegge dette for mye. Jeg ser også på en helgetur rundt min bursdag siden jeg har det nærmeste runde tallet neste år før jeg fyller 30, jeg blir 25 år neste år.

Jeg holder også på å planlegge en jentetur med Michelle og Mormor i forbindelse med Michelle sin 10 års-bursdag neste år. Også planlegge jeg selvsagt sommerferien, hvor vi etter mye kaldt vært denne sommeren har bestemt oss for å kjøre tre uker på Kypros når Jan har ferie. Da er vi garantert sommervær rundt hans ferie, og det passer oss fint! Tre uker synes jeg blir litt mye til en vanlig ferie, men ettersom vi ikke fikk noe sommer i år, så tror jeg at tre uker i varmen vil være helt perfekt for oss til neste år.

Jeg har også et håp om å få til en ny bilferie nedover Europa med hele familien. Jan og meg har sett på litt forskjellige ulike ruter og land vi kan kjøre gjennom, men en kjøretur er som regel noe vi bare finner ut at vi skal gjøre noen dager i forkant av reisen, så om det blir bilferie helt sikkert vet vi jo ikke før sommeren er her igjen, men det er virkelig noe jeg har lyst til. Bilferien vår i fjor, var kanskje den beste ferien vi har hatt om vi skal ta utgangspunkt i godt humør hos enkelte her hjemme, haha. Veldig gøy med bilferie i alle fall! 

Noe jeg også har utrolig lyst til er å reise til Sveit på vintertid. Da tenker jeg med fly. Vi kjørte gjennom på bilferien vår i fjor, og ble veldig imponert over hvor fint det var. Nå har vi funnet mange fine hoteller som virkelig hadde vært gøy å oppleve både med og uten barn. Vi får se hva som venter oss neste år, men mye reising blir det nok om ikke vi plutselig har en liten til i familien. Det er rart, for når man planlegger en graviditet, men alt er så usikkert, så blir bare det å planlegge ferie vanskelig når man ikke kan forholde seg til noe.