BARNA HAR IKKE GODT AV DET!

Reklame | Bubbleroom


KJOLEN FINNER DU HER 

Min eneste lille baby, min lille skatt har bursdag i morgen. De to siste årene har virkelig gått i rekordfart. Min skjønneste lille Lucas blir 2 år i morgen! På grunn av et bryllup som er like rundt hjørnet, så har toårsdagen blitt litt nedprioritert i tankene våre her hjemme, noe mammahjertet mitt selvfølgelig har dårlig samvittighet for. Jeg elsker bursdager og planleggen i forhold til feiringer, så jeg syns det har vært litt trist at vi har måtte prioritere annerledes, selv rundt en av våre barn sin bursdag.

Nå føler jeg at både dere og alle vi kjenner, vet bedre om meg enn å se forbi en bursdag. Så denne bursdagen, skal selvfølgelig feires like stort som alle andre, vi må bare drøye det til november. Det er på ingen måte glemt, bare utsatt litt. Vi skal jo uten tvil bake noe godt her hjemme i morgen, og lage stas på minstegutten vår i morgen, men ingen feiring helt enda. Når det er sagt så skal faktisk barnehagen feire ham i morgen. Og til den anledning så har jeg laget klar noen «godteposer» til alle barna. 

Små søte godteposer med bær i skal Lucas få ta med seg til de andre barna. Barna pleier alltid å ta med kake eller annen sukkerbombe hvert eneste år, men siden Lucas bare blir 2 år, så tenker jeg at det ikke akkurat er noe vits. Det finnes også allergier i barnehagen, og det var derfor en perfekt unnskyldning for meg å styre unna kakene denne gangen. Barna har jo ikke godt av det. Og det blir alltid mer enn nok kaker rundt feiringene likevel. 

EN VERDEN JEG TRIVES I!

Jeg er blitt vant til den følelsen av å komme hjem til et stille og tomt hus etter å ha levert barna på skole og i barnehage. Det eneste jeg hører lyden av er en iPad som fremdeles er på. Jeg trives utrolig godt i min nye hverdag. Og for første gang på lang tid så kjenner jeg på følelsen av å nyte det som skjer her og nå. Barna har de siste ukene vært den beste versjonen av seg selv, og for de som har tre barn, så tror jeg man kan kjenne seg igjen i at det er svært sjeldent de beste periodene på hvert enkelt barn kommer samtidig. Jeg føler også at jeg som person har det bra med meg selv. 

Det er jo ingen hemmelighet at hvordan jeg har det, både rundt barna og alene har mye og si på hvordan også barna har det. Man skal aldri undervurdere barnas evne til å se og oppfatte egne foreldre. Jeg føler på mange måter at bryllupet nå har vært med på å gi meg et stort løft i livet, på en årstid der det for min del pleier å gå litt nedover. Jeg har det plutselig bedre med meg selv nå på grå «triste» høst dager, enn hva jeg har hatt på mange år. Det er jeg så takknemlig for. 

Jeg kjenner også en enorm stor følelse av å trives i eget hjem. Det hører kanskje litt rart ut, men så mange timer av livet jeg bruker inne i mitt eget hus, så er det viktig. Det å kjenne på en trivsel i plassen, og hvordan det ser ut rundt seg. Jeg er stolt når jeg går opp i min egen stue. Og det er veldig viktig å kunne kjenne på å være stolt av hva man har og hva man har fått til. Jeg føler på mange måter at hjemmet mitt er en veldig stor del av å vise meg selv hva jeg har fått til i livet så langt. 

Jeg har fått enormt mange fine tilbakemeldinger i forbindelse med «roomtour» innleggene jeg har lagt ut. Om dere ser i kategoriene på bloggen har jeg en ny som heter «Hus/Bolig». Det har vært utrolig gøy å vise frem hvert eneste rom jeg har pusset opp, og ikke minst det er gøy å bla gjennom og se en helhet i hjemmet vårt. Det kommer flere bilder og flere rom som skal vises frem i tiden fremover. Jeg tenkte å gå gjennom rommet til William (som var det siste jeg la ut» senere i dag, for å linke til produktene direkte. Det er mange som har spurt hvor flere av tingene er kjøpt. 

For to dager siden kom endelig sofaen som vi bestilte i slutten av august. Den var helt magisk og akkurat som jeg har sett for meg i mange år. Jeg har ønsket meg den lenge, og følte at tiden var inne til å kjøpe drømmesofaen min. Jeg gleder meg til å vise dere stuen vår i neste roomtour, men i mellomtiden skal jeg kose meg med å gjøre ferdig siste finish´en. Ønsker alle sammen en nydelig start på helgen!

EN MAMMA PÅ REISEFOT

Hver gang jeg er ute å reiser, enten det er i forbindelse med jobb, eller om det bare er for gøy, så tar jeg alltid med noe hjem til barna. Jeg tror jeg forbinder det å reise bort med å ta med noe hjem. Barna elsker det, og jeg husker at jeg alltid satt pris på det som liten. Når noen hadde vært ute å reist så var det alltid noe med i kofferten hjem til meg. For meg så har det nærmest blitt en tradisjon at jeg går innom kun to forskjellige butikker når jeg er i Oslo. Den ene er en typisk jentebutikk, og den andre er min favoritt. 

Det som er så fantastisk er at selv hvor «jentebutikk» det er, så er det likevel de gavene også guttene setter mest pris på. De ser sånn opp til storesøsteren sin, og vil aller helst få det samme som henne. Jeg skjønner dem godt jeg, jeg må jo innrømme at jeg elsker det selv. Siden det var sengetid for barna når vi kom hjem fra Oslo i går, så rakk jeg ikke å gi dem tingene i går kveld. Men de vet at det er noen smågaver som venter dem etter barnehage og skole i dag, og jeg gleder meg til å vise dem!

Jeg fikk også kjøpt med en liten ekstra ting til Michelle som ikke hadde noe med gavene å gjøre. Men noe som hun skulle ha uansett. Nemlig sko til bryllupet. Veldig fine gull sko. Jeg må innrømme at jeg er en stor motstander av høye heler selv, men frøkna, hun hadde et stort ønske om at det skulle være hel på skoene hennes på den store dagen. Jeg skjønner ikke hvor hun får det fra, men hun er jo bare herlig. Disse fikk hun sett i går kveld, og var helt i ekstase og så fornøyd med mammaens innkjøp! 

MAMMATILMICHELLE LEGGES NED FOR GODT.

Mine dager som «MammatilMichelle» er over. Det er ikke meg lengre, og det er ikke den jeg vil være. Det har vært så mye negativt fokus det siste året om at jeg bruker datteren min sitt navn for å selv skape trafikk. At jeg driver med barnearbeid, og det ene etter det andre. Jeg lovet meg selv at jeg aldri skulle gi meg på at det var varemerket mitt og ingenting annet enn det, men nå orker jeg ikke mer. Det er ikke verdt det lengre. Jeg er den jeg er og det som har blitt delt vil aldri bli glemt. Jeg kommer ikke til å poste flere blogginnlegg på denne bloggen. 

All trafikk inn hit vil bli direkte videresendt til mitt nye jeg. Jeg kommer til å fortsette å blogge som før bare på annarasmussen.blogg.no der jeg føler veien min videre må gå. De siste to årene har jeg følt meg presset til å gjøre mye som jeg ikke har hatt lyst til. Noe som har påvirket hvordan jeg ser på bloggen min, og hvordan jeg ser på følgerne mine. Jeg pleide å elske den oppmerksomheten jeg fikk, både på godt og vondt. Det gjør jeg ikke lengre. 

Det siste året har jeg fått så mye hat som har påvirket det som jeg lovet bloggen aldri ville påvirke, nemlig privatlivet mitt. Barna mine, og alle jeg bryr meg om. Det som har skjedd det siste året med all den negative oppmerksomheten både som media selv har presset på, men alt som slemme følgere har gjort er ikke greit. Dette er min måte å sette foten min ned. Barnevernet har ikke noe med min jobb og gjøre, på samme måte som de ikke har noe med en butikk-annsatt og gjøre, så lenge barna har det bra. 

Jeg kommer til å poste som før. Bare under mitt eget navn. Jeg var 15 år når jeg laget bloggen «MammatilMichelle». Det var aldri ment som noe vondt mot Michelle. Jeg mente aldri å «bruke» henne. Og jeg mener faktisk at jeg ikke har gjort det. Jeg vil alltid være «mammatilmichelle» for mange, men det er likevel meg det er snakk om da, og ikke Michelle. De som melder til barnevernet har ikke skjønt det, eller vil ikke skjønne det.. Det har vært 7 fine år som Mammatilmichelle. Men nå har jeg skrevet mine siste ord der.