NY HELG, NY NATT PÅ HOTELL!

Det siste halvåret har jeg vært mye i Stavanger, og sist stavanger tur er bare to uker siden, men siden det nå er vinterferie, og barna har egne planer for helgen, så har jeg planlagt en ny Stavangertur. Det blir deilig med en helg på hotell, og ikke minst en alenehelg sammen med Jan. Vi hadde en koselig valentinesday sammen i går, men vi gjorde ingenting utenom det vanlige. Dette får derfor bli en romantisk helg med hotell, alenetid og middager ute!

Jan og meg våknet derfor opp på hotell her i Stavanger i dag. Jeg kjenner det skal bli godt å komme seg av sted og litt bort fra hverdagen.  Planen er å gjøre så lite som mulig, samtidig som vi skal få noe ut av denne turen. Jeg er ikke en fan av å stresse rundt, og derfor skal vi for en gangs skyld ta det meste som det kommer. Vi har vel faktisk kun en plan, og det er at vi skal være med ut på byen i kveld, sammen med min gode venninne. Utenom det skal vi nok spise ute, rett og slett bare gå litt rundt.

Noen avslappende timer på hotellrommet blir det også. Vi har fått en rolig start på dagen, og jeg føler vel kanskje det er litt mer lov å ligge rett ut på hotellrommet, kontra det å ligge i sengen hjemme. Når jeg har barnefri helger, så er jeg som regel veldig gira på å få unnagjort mest mulig, mens denne helgen føles det å bare komme seg litt bort hjemmefra som en stor happening i seg selv. Ønsker alle sammen en magisk helg videre! 

LIKER HAN MEG KUN PÅ GRUNN AV BLOGGEN?

Når vi møttes for første gang tilbake i 2013, og helt frem til i dag, så har egentlig stemningen mellom oss alltid vært den samme. Blikkene vi ga hverandre den gang, er fremdeles de sammen som får meg til å få sommerfugler i magen. Latteren vi deler, og ikke minst alle øyeblikk vi har delt. Hvordan kunne vi ikke den gang se at dette var kjærlighet? Jeg må innrømme at jeg alltid hadde en følelse av at jeg var ekstra spesiell for deg, jeg kunne alltid se at du trivdes i mitt selskap, samtidig som jeg også så at du ikke kunne se det selv..

Det var vel akkurat det samme med meg egentlig. Jeg hadde mitt liv, og likte deg veldig godt fra første stund. Men for min del var det mye som ikke var riktig med å vise det. Vi jobbet sammen, og jeg kan vel ærlig si at jeg lenge tenkte at det kun var på grunn av hva jeg var, og ikke hvem jeg var som du likte å være rundt. Jeg var jo «bloggeren» som du alltid likte å ta bilder sammen med, og ha på besøk. Jeg trodde du var starstruck, og at det var «kjendislivet» du ville omgås og ikke meg. 

Det tok flere år med vennskap før jeg innså hva vi egentlig hadde. Men når jeg ser tilbake så skjønner jeg ikke hvordan jeg ikke kunne se at det var meg han likte. Altså at jeg var den jeg var, gjorde meg jo sikkert litt mer spennende, men det var jo mye ingen andre så, og alt vi gjorde sammen ble jo ikke delt. Jeg satt å så gjennom Jan sin Instagramkonto her om dagen, og det som fascinerte meg, var datoene ting var lagt ut, og ikke minst hva han skrev på de ulike datoene:

“mars 2014 – En solstråle som virkelig fortjener å smile..» «april 2014 – Du er mitt største forbilde. Jeg er så inderlig takknemlig for alt du har lært meg, og lover å alltid være der når du trenger meg. Du har opplevd ting jeg ikke unner min verste fiende, og du takler det på en måte som er en ekte helt verdig. Du har tatt noen valg det står enorm respekt av. Jeg vil alltid være din største fan, ikke som blogger, men som menneske!» Hvordan kunne jeg se forbi dette? 

Det er egentlig litt trist å tenke at man setter ekstra pris på de man er glad i på enkelte dager, samtidig kjenner jeg det er deilig å ha dager der vi setter hverandre fult og helt i fokus. Jeg elsker deg, Jan. Det gjør jeg hver eneste dag! Jeg får enda sommerfugler i magen når du ser på meg. Du gjør meg lykkelig bare ved å få meg til å le. Og den følelsene når du gir meg de blikkene dine, er fremdeles helt lik som tilbake i 2013. Vi har mange år foran oss, og jeg håper at jeg fremdeles kan kjenner på den følelsen du alltid gir meg.  

Jeg har aldri vært i tvil om at jeg er den eneste for deg. Og jeg håper virkelig jeg klarer å gi deg den samme tryggheten som du gir meg på det. Jeg elsker deg, i dag og alle andre dager i uken. Du er virkelig en person det ville vært vondt å leve uten! Tusen takk for alt du har gitt meg. Du har gitt meg kjærlighet, trygghet, en familie, en ektemann, og kanskje det viktigste en person har.. Du har gitt meg selvtillit. Selvtillit på at jeg er perfekt akkurat som jeg er, også på dårlige dager! Tusen takk for at jeg alltid kan komme hjem, og være sammen med deg!  

JEG ER FERDIG HER!

Jeg sitter å ser på hus til salgs, og plutselig traff det meg at jeg føler jeg begynner å bli gammel. Jeg sitter å leiter etter finere hus, drømmehytte og enda en drømmebil. Hva vil jeg med livet mitt og hva vil jeg oppnå? Hvor vil jeg livet mitt skal, og hva ønsker jeg at livet mitt skal inneholde. Jeg er blitt gammel, ikke i alder, men levemåten. Jeg er lengre foran enn noen andre jeg kjenner som både er fem eller ti år eldre enn meg også. Kommer jeg noen gang til å bli fornøyd? Eller er dette et evig jag? 

Jeg er bare 22 år, og jeg prøver å banke det inn i hode på meg selv, men likvel så føler jeg meg så utrolig gammel. Jeg tror jeg er kommet i 50 års krisa bare 30 år før tiden! Jeg vet hva jeg vil med livet mitt. Jeg vil mye og jeg har også i lang tid hatt muligheten til å gjøre alt jeg har hatt lyst til. Livet for mange handler om å finne seg en person å dele livet sammen med, deretter velger mange å ta skrittet videre til å lage familie og skape et hjem. Jeg er ferdig med det som mange bruker hele starten av sitt voksne liv på, og jeg er jo egentlig ikke voksen en gang. 

Jeg er nok voksen, men jeg føler at mange på min alder fortsatt lever som om de er tenåringer, og det unner jeg dem virkelig. Det er bare det fakta at jeg aldri klarer å finne min plass, og selv ikke i min egen kropp eller i hodet. Jeg visste ikke det ville bli sånn her, og jeg har alltid gledet meg til å bli voksen å kunne bestemme alt selv. Så når jeg nå er kommet her, så vil jeg tilbake! Jeg har mann, barn, hus, bil og jobb. Jeg har lyst på mye mer, men kanskje fordi jeg er så ung at jeg ikke ønsker å være ferdig med livet mitt.

For det er nettopp det jeg føler. Jeg er ferdig her! Jeg har gjort min plikt og mine mål. Jeg har laget min egen familie, og mitt eget liv. Hva skal jeg gjøre videre? Jeg skjønner at jeg ikke er ferdig med å leve, og barnas fremtid vil jo uten tvil være det jeg setter fokus på i alle år som kommer, men mitt liv og jeg som person.. Det glemte jeg å huske oppe i det hele. Jeg er ikke ferdig med å reise rundt eller utfordre meg selv, det vet jeg.. Spørsmålet er jo bare om når jeg skal ta meg den samvittigheten å gjøre noe utenom det livet jeg har skapt hittil. 

OSLO FOR THE DAY!


God mandag! I dag er jeg tilbake i Oslo igjen for noen jobbmøter. Det blir en lang dag i hovedstaden, selv om jeg vet at timene kommer til å fly forbi. Jeg syns det er gøy å starte uken på farten, for da sitter jeg med en god følelse av å ha kommet godt i gang med uken tidlig! Samtidig så er det uten tvil litt ekstra tungt å stå opp tidlig for å fly på en mandagsmorgen etter en helg med så mye fysisk aktivitet og reising, det må jeg jo innrømme. Ellers er det en nydelig uke som er foran oss, og valentinesday som nærmer seg med stormskritt! Først nå føler jeg at året har gått veldig fort så langt! Ønsker alle sammen en nydelig start på uken!

VERDENS BESTE GJENG + MASSE BILDER FRA DAGEN!

Nå er vi kommet oss vell hjem igjen etter en koselig helg oppe på fjellet sammen med svigerforeldre. Vi har virkelig hatt en koselig og avslappende tur, samtidig som mine egne barn virkelig har imponert meg i skiløypen! Fireåringen her gikk plutselig over fire kilomenter på ski, uten en eneste klage på veien. Det var gøy! Eldste jenta gikk litt over fem kilometer da hun i tillegg til skituren også ønsket å gå tilbake på ski til hytta sammen med bestemor, mens vi andre kjørte! I dag har vi også feiret morsdagen fult ut, og jeg må si meg så takknemlig for å være omringet at verdens beste gjeng! 


MORSDAG OG SÅ TAKKNEMLIG!

Her er morsdagsmarkeringen godt i gang! Vi har jo tilbragt helgen på fjellet, og i dag tidlig ble jeg tradisjon tro vekket med frokost på sengen, og diverse tegninger fra mine kjære barn. Ekstra stas i år er vell at alle barna forstår mer av dagen, og forhåpentligvis legger inn en ekstra innsats for å sette pris på sin mor. Lucas er overbevist om at jeg har bursdag, mellomste tror alle mødre har bursdag, mens eldste har ganske god kontroll på dagen.

Jeg fikk nydelige roser av Jan i dag tidlig, og en frokost som var tilrettelagt min litt kresne smakssans. Den bestod av Indrefilet med bacon, diverse grønnsaker, hjemmelagde båtpoteter og ikke minst egg. Men da et egg som jeg faktisk liker. Et sjokoladeegg! Når det er sagt var dette rester fra middagen i går.. Da gjenstår det bare å gratulere alle mødre rundt om i landet, også håper jeg dere blir litt ekstra satt pris på for den fantastiske jobben dere gjør.

Jeg er så takknemlig og glad for å ha en mann som steller så fint i stand på morsdagen. For gjerne spesielt eldste jenta, så er det veldig viktig å stelle i stand store ting til alles feiringer, og hun føler selv et stort ansvar når det kommer til meg, for det er den enste tingen jeg selv ikke steller i stand til. Og så lik som hun er på meg, så er det fint at Jan legger inn en ekstra innsats for hennes skyld. Om ikke lenge så er jeg helt sikker på at Michelle står for både frokosten på sengen og alt planleggingen med det. Det er så gøy og samtidig skummelt å se hvor mye større de blir for hver år! Ønsker alle sammen en magisk morsdag videre!

STERILISERING, TRENGER STØRRE BIL, OG DETTE ER JEG MEST STOLT AV! +++

Hvor bor du om 10 år? Jeg vil vell kanskje tro at vi har flyttet hjem til Stavanger og min hjemplass. Man vet jo aldri hvor livet tar oss, men jeg har sagt at jeg vil at alle tre skal fullføre barnehagen her i Søgne, og ut over det så har jeg ikke lagt noen plan for fremtiden vår. Vi må jo bare ta det som det kommer. Jeg kjenner at livet mitt i Stavanger ikke er over, samtidig som jeg ikke kjenner noen hastverk med å flytte tilbake med det første. Plutselig så er det noen av barna som har fått seg en kjæreste eller venner her som de ikke ønsker å flytte fra, og jeg må jo ikke hjem. Så vi får nesten bare se hvor vi ender opp. Men jeg tror nok kanskje at vi om 10 år har flyttet der vi skal bo i lang tid.

Hva er du mest stolt av i livet ditt? Det er vanskelig å si. Jeg har mye jeg er stolt over, både ting jeg har fått til og opplevd, men også egne ting. Mest av alt i livet så er min store stolthet uten tvil mine barn. Alt med dem fra personlighet til utseende. De er det mest dyrebare jeg har. Jeg er også veldig stolt over hvordan jeg som 15 åring klarte å ta tak i livet mitt, mammarollen og skaffet meg et levebrød på egenhånd. Det er noe jeg kanskje ofte i dag tar forgitt. Jeg var ikke ment til å klare alt dette. Jeg var ikke en gang ment til å meste barneoppdragelsen. Men det vil jeg gi meg selv en klapp på skulderen for! 

Hva er din største nedtur? Jeg har mange nedturer på en vanlig uke, men ikke mange store. Det er som regel mange små som bygger seg opp og som blir store sammen. Det kan være alt mulig. Jeg klarer ikke huske en eneste stor nedtur akkurat nå, det er jo et veldig godt tegn! Men det kommer alltid noe, så er det jo bare opp til meg å klare og fikse det før det oppstår enda en nedtur. Jeg følte jeg svarte helt elendig for meg på dette spørsmålet, men jeg ble plutselig helt blank!

Er du fornøyd med bilen din? Jeg er jo egentlig veldig fornøyd med bilen min, det har uten tvil vært min drømmebil så lenge jeg kan huske. Men, og det er et stort «men»..Den er jo veldig liten til vårt bruk. Vi har så vidt plass i bilen hele familien, og det hadde vært veldig praktisk med en større bil. Det er jo ikke mulig å ha noen som sitter på, og en fremtidig baby må jo også få plass. Så om vi bytter min drømmebil, eller bytter Jan sin nye bil ut må vi nesten bare vurdere, men vi trenger en syvseter. Og for min del tenker jeg det må skje veldig snart!

Har du og Jan snakket om sterilisering? Ja, vi har jo snakket om det. Samtidig som vi ikke er sikker på at vi er ferdig med barn. Jeg vet med sikkerhet at jeg har lyst på en liten jente til en dag, og med det så kan det jo følge med både et og to barn på veien. Spørsmålet er vel bare når vi føler oss klar for en fjerde baby, og når det passer inn med de vi allerede har. Men når vi er helt ferdig, så kan det til og med være at jeg ønsker å sterilisere meg. Da føler jeg virkelig at jeg har bidratt med min del for dette landet, haha. 

Ville du helst hatt feriehus på Kypros eller Hytte på fjellet? Ja takk begge deler! Jeg har veldig lyst på både hytte og hus på Kypros, men jeg tror hverken det blir det ene eller det andre på en god stund. Jeg elsker å reise å oppleve verden, og det vil vel si at jeg ikke er klar for å slå meg til ro med et fast sted å reise til enda. Jeg ser for meg at når barna blir litt eldre, så kommer vi både til å ha hytte og en fast plass vi kan reise til, men akkurat nå er jeg glad for mulighetene vi har til å oppleve flere fine steder sammen. 

Når tror du at du blir tante? Dette er å legge mye press på våre søsken her, men jeg hadde faktisk en samtale om dette tema senest i går. Jeg håper å tror at jeg blir så heldig å kunne bli tante til noen. Jeg har jo en bror, og Jan har jo en bror, samtidig som jeg har min bestevenninne og ste-søster som jeg uten tvil også blir en «tante» hos. Så jeg vil nå si at mulighetene er der. Nå er disse tre 21, 23 og 24 år, så jeg vil nå håpe at det ikke er så alt for mange år til det kommer en liten. Jeg vil kanskje tippe at innen 2025 så er jeg tante til en eller flere små! (Da har de god tid, samtidig som jeg håper de kjenner litt på presset)

DU VET DU HAR MANGE BARN, NÅR DU PAKKER 28 SKO TIL EN HELGETUR!

Hele dagen så lagt har jeg brukt til å pakke. Jeg tror ikke jeg vet hvor mange jeg egenlit skal holde styr på før vi skal pakke å reise på tur. Det er alltid mye lettere å pakke når man reiser på sydenferie, da kan jeg faktisk imponere å si at hele gjengen kan på tre uker få plass i en stor koffert. Hvordan? Nei det lurer jeg også på! Jeg har alltid vært flink til å reise lett, og kan vel si at jeg er flink til å kun ta med det vi trenger. Men når vi der i mot skal reise på fjellet en helg, da pakker jeg bag på bag, og føler aldri jeg blir ferdig. 

Man kan nesten ikke pakke nok når man skal i snøen med barna. Jeg vet ikke om det er fordi jeg faktisk ikke er vant til å reise opp på fjellet for en helg med barna, eller om det faktisk trengs så mye. Først og fremst skal jeg jo pakke ull og det man trenger inne i hytta. I tillegg til tusen skift til alle. Så skal alle ha dobbelt opp med yttertøy og dobbelt opp med varme sko. Så må vi selvsagt ikke glemme skiskoene. Bare her så har vi tatt med oss 14 par sko, som er umulig å stappe rundt i poser og det vil derfor ligge totalt 28 sko rundt i bagasjerommet. 

Så skal vi selvsagt også få plass til håndkle og sengtøy til alle mann, og mat som handles på veien. Og for å ikke glemme toalettsaker, bleier og pc/jobb ting. Sammen med alt dette skal vi også ha en pulk som egentlig kunne trengt hele bagasjerommet for seg selv. På turer hjemmefra som dette er jeg så takknemlig for den kontrollen jeg faktisk har til vanlig, selv hvor kaos det føles, så vet jeg i alle fall at jeg skjeldent glemmer noe (bank i boret), og får jo bare håpe at jeg ligger godt ann også denne turen. 

Vi skal nemlig på hyttetur sammen med mine svigerforeldre denne helgen. Det blir utrolig koselig, og jeg gleder meg til å være masse ute i snøen sammen med barna. Det blir også en veldig koselig måte å feire morsdags-helgen på! Jeg skal pakke de siste tingene, ta meg en handletur, og så hente barna før vi kan komme oss opp mot fjellet i ettermiddag. Jeg håper virkelig alle får en kjempefin helg, og lager litt ekstra stas på alle mødre når søndagen kommer! God helg! 

JEG KLARER DET BARE IKKE!

Det skjer alltid. Jeg setter med store treningsmål, går all inn, også plutselig faller det helt bort. Jeg har vært så streng med meg selv på at jeg ikke skal falle tilbake denne gangen. Likevel har det nå gått alt for lang tid siden jeg fikk kommet meg på trening. Dessverre så lenge at jeg nå er tilbake på det energinivået der jeg bare ikke orker. Hvordan har andre småbarnsforeldre tid og ork til å trene?

Jeg forstår det ikke. Uansett hvor inderlig lyst jeg har, så får jeg det ikke til. Jeg akkurat som alle andre vet jo hva som skal til, og motivasjonen min er der jo så absolutt. Jeg bare forstår ikke hvorfor jeg ikke klarer å gjøre meg komfortabel med en livstilsendring. Jeg holder gjerne ut i et par uker, spiser variert og trener godt, så ender det med at jeg etter 14 dager ikke får noen resultater. Tar et par dagers pause, også plutselig er det gått 1 uke.

Jeg snakker meg selv ned, forer meg selv med unnskyldninger som at jeg ikke har tid. At det ikke passer inn i forhold til barna. Eller at jobben må gå foran treningen. Jeg har klær å vaske, et hus å gjøre rent, barn som må hentes og leveres, og middager som må planlegges, handles og lages. Og når kvelden kommer og freden senker seg, så mangler jeg den energien som skal til for at jeg tar steget ut på trening. Og så, uansett hvor flink jeg har vært, uansett hvor mye jeg har gjennomført, så sitter jeg med en dårlig samvittighet for at jeg ikke har trent, slik som jeg egentlig skulle ønske jeg hadde. I morgen skal jeg virkelig prøve å få meg på trening, for den energien trenger jeg virkelig! Vi har nemlig en spennende helg i vente!

DET LETTESTE HADDE JO VÆRT Å FLYTTE TIL OSLO


Foto: Nina Hansen / Dagbladet

I går var jeg hele dagen inne i hovedstaten, for å møte opp på jobbmøte etter jobbmøte. Jeg syns det er deilig å få unnagjort så mye som mulig på en tur, for det er ikke sånn at jeg kan være i Oslo for alt som skjer. Jeg merker jo på dager som i går at det letteste hadde vært å flytte til Oslo med min jobb, da jeg uten tvil ville hatt mye større muligheter. Men likevel så syns jeg det er deilig å både stå opp med gjengen  min, samtidig som jeg kommer tilbake å legger meg i sengen min samme dag. Det krever bare litt mer fra meg å møte opp på på disse møtene, det er ikke dermed sagt at det er umulig. 

Jeg hadde en utrolig spennende dag, og det er så mye gøy i vente. Jeg liker å holde kortene tett til brystet en stund. Men kjenner dere meg godt nok, så vet dere også at det ikke er lenge dere må vente før dere får vite hva som skjer. Noen ting kan jeg faktisk ikke si, mens andre vil jeg fortelle mine nærmeste om før det kommer på bloggen. Jeg merker at selv etter snart syv år med bloggen, så kan jeg enda bli stolt over ting jeg gjør eller muligheter jeg får. Det er kanskje det jeg liker best med den jobben jeg har. Det blir aldri kjedelig. 

Det er ikke lenge til jeg flyr inn til Oslo igjen, jeg skal nemlig tilbake for flere møter allerede på mandag. Når jeg ser tilbake på alle år, så ser jeg at det er de første månedene i året, og på høsten igjen at det som regel er flest Osloturer. Dette kommer av litt forskjellig, men det som kanskje speiler seg mest igjen er at tidlig på året så planlegges det som skal skje, og høsten så følges det opp når det har skjedd. Så kan dere jo kanskje tenke dere selv frem til hva det kan være? For min del er det faktisk flere ting, og det er utrolig gøy. 

Jeg trodde virkelig ikke det skulle skje noe dette året, men så feil kan man faktisk ta. Det ser nemlig ut til å bli et ganske så travelt år, noe som passer meg helt perfekt. Jeg har nok jaget det å sette noen planer dette året, og det har virkelig ikke slått feil ann. Jeg gleder meg så utrolig mye til å fortelle dere alt som skjer, virkelig! Jeg hadde også et møte i går som virkelig fikk meg til å se hvor langt jeg er kommet, da tenker jeg mest på meg selv og egen personlighet. Jeg har virkelig følt jeg har blitt eldre det siste året, og det er så deilig når andre som har kjent meg over tid faktisk ser det og kommenterer det!