DE FØRSTE FLYTTEEKSENE ER UTE AV HUS!

Flyttingen er for alvor i gang, og nå er det første flyttelasset kjørt bort. Det føles rart og godt på samme tid, og selv om det føles som om vi skal ut om få dager, så er det likevel litt uvirkelig at vi nå har våre siste uker i barnas barndomshjem. Jeg teller ned dager til flytting, gleder meg, og kjenner meg lettet, mens jeg mer og mer kjenner på hvor fint vi har hatt det her i det grå huset. Om 18 dager, så lukker vi dørene og skal aldri inn igjen. Å aldri mer skulle tilbake kommer så overraskende, for fokuset på å skulle videre har tatt all plassen.

Jeg er overrasket over hvor lett det har vært å pakke alt ned, men jeg sitter med en liten følelsen om at savnet eller det vanskelige med å flytte, først kommer når vi ikke har det mer. Det er jo ofte sånn når det kommer til det han har. Man vet ikke helt hva man har før vi ikke har det mer. Jeg har aldri brydd meg om utsikten eller å være så nært vannet, men det er nok først når vi flytter bort fra det igjen, at jeg kommer til å kjenne på at jeg faktisk likte å plasseringen på dette huset. For huset som bygges er nemlig et godt stykke unna vannskanten.

Nå som en ny uke er i gang, så blir flyttingen bare mer og mer en del av hverdagen her hjemme, og forhåpentligvis så blir det er fin overgang når flyttedagen kommer. Vi skal jo rett fra en overtakelse til en annen i slutten av måneden, og når vi er ferdig her, så begynner en prosess i Stavanger med å selge huset mitt der også. Det er derfor en lengre prosess enn bare det de neste 18 dagene, men jeg kjenner ikke på noe stress. Og det overrasker meg. Det er akkurat som om det gjør meg godt å «Bli» kvitt ansvar, for det er jo akkurat det jeg egentlig gjør gjennom hele denne prosessen med hus, flytting og salg.

0 kommentarer

Siste innlegg