DET SKUMLESTE MED SKOLESTART!

Nå er høstferien i gang, å jeg må egentlig si at hverdagen virkelig ikke har noen endringer. Guttene er nemlig i barnehagen hele uken, og Jan jobber som normalt. Og den eneste jeg hadde planer å tilbringe høstferien sammen med, har laget sine egne planer, å fått lov til å reise på hyttetur med noen jenter. Jeg synes det er så godt å kjenne på at Michelle blir eldre, og har så gode og trygge venninner å være sammen med. Det er virkelig noe som minner meg om meg selv som liten. Det å være sosial og uten å vite det selv, skape minner for livet.
Jeg var veldig bekymret for hvordan det ville bli når barna startet på skole, og den trygge rammen hvor jeg hele tiden passet på, plutselig var ute av min kontroll. Jeg har delt lite om dette de siste årene, men det har nettopp vært fordi jeg ønsket at skolestarten skulle bli så behagelig som overhode mulig, for både Michelle, og meg. Jeg hadde mine tanker om hvordan det verst tenkelig kunne bli, ettersom hun har vært så offentlig sammen med meg i alle år. Jeg har fryktet at hun ikke ville få ekte venner, og bli plaget av de eldre på skolen sin.
Jeg har vært utrolig redd for at hun aldri skulle få kunne kjenne på det å skape ekte vennskap, eller være seg selv. Og kanskje de verste tankene i forhold til skolestart har kommet nettopp fordi jeg selv hadde vært grunnen til alt ubehaget hun måtte kjenne på. Og jeg er en skikkelig overbeskyttende person, ovenfor de jeg er glad i. Og da spesielt mine barn. Og skolestarten og verden hun lever på skolen, har vært uten for min kontroll. Det er den første plassen jeg ikke lengre kan passe på barna mine på samme måte.
Jeg skal innrømme at jeg har vært livredd for at det skulle skje noe i skoletiden, eller med vennene hennes generelt. Hun er mitt første barn ut i skolegården, og hun har mange år på skolen alene, før William starter. Det var tøft for meg å sende henne på skolen i starten, og jeg fikk en klump i halsen hver gang jeg skulle spørre henne hvordan dagen hennes hadde vært. Bare fordi jeg var redd for hva som kunne komme. Jeg tror nok at alle mødre kan kjenne litt på frykten med skolestart, uansett bakgrunn, eller yrke. Men for min del satt det lengre i, enn jeg trodde.
Michelle startet i tredje klasse denne høsten, og plutselig er det hennes siste år uten guttene på skolen, på veldig mange år. Jeg har vært utrolig fornøyd med både lærere og rektor på skolen, og ikke minst venner og klassene generelt. Det har aldri skjedd noe dumt i skoletiden, og Michelle har fått lov til å kun være en helt vanlig skolejente hver eneste dag de siste årene. Hun har fått venner for livet, og bestevenner som virkelig ser Michelle for den gode, jordnære, snille jenta som hun faktisk er. Det er jeg så takknemlig for.
Og første gang er alltid den skumleste. Nå som William snart skal på skolen han også, så er det plutselig ikke like skummelt lengre. Jeg kjenner skolen og lærerne godt, og kanskje ikke minst så har han Michelle som går flere trinn over han, som allerede de på skolen kjenner til. Det er gått fra å være det skumleste jeg måtte gjøre, til noe jeg ser frem til. Det skal bli godt å få enda et barn inn på skolegården, før minsten også kommer like etter! Om tre år, så har jeg nok ganske god kontroll over de fleste trinn på skolen, med tre barn i både første, tredje og sjette trinn!
0 kommentarer

Siste innlegg