DETTE ER GRUNNEN TIL AT JEG IKKE ER REDD FOR Å FÅ FLERE BARN!

I dag har vi hatt kjempekoselig besøk fra Stavanger. Ei venninne helt tilbake til barseltiden med Michelle, hadde med seg familien sin ned til oss her på Sørlandet i dag. Jeg fikk hilse på deres nykommer, en skjønn liten jente som ble født nå i juni. Det var utrolig gøy med besøk, og kjempegøy å se guttene våre finne tonen så fort. Jeg ble jo sittende en del med den lille jenta i armene mine i dag. Og jeg syns det er helt sykt hvordan tankene mine på enda et barn ikke skremmer meg. Men tvert i mot at jeg kjenner mer og mer på et ønske om en liten baby til i familien.
Jeg har vært så heldig å få både jenter og gutter, og alle har vært både friske og fine. Det har heller aldri skjedd noe alvorlig i forhold til skader eller noe annet. Det har stort sett gått på skinner gjennom alle disse 8 årene jeg nå har vært mamma, og kanskje nettopp fordi jeg aldri har møtt stor motgang, så er det lett for meg å tenke at et barn til, ikke vil gjøre noen dramatiske endringer i vårt liv. Vi har allerede mange barn, og forskjellen fra tre til fire barn, vil uansett være mye mindre enn å gå fra ett til to barn, som jeg fortsatt syns var den største overgangen.
For meg er det å være mor, noe av det jeg trives mest med i livet mitt. Jeg ble mamma uten å ville det, eller planlegge det. Men så snart jeg var blitt mamma så var det ingen vei tilbake. Og det var heller ikke noe jeg noen gang har villet forandre på i ettertid. Det er selvsagt vanskelige dager, og jeg blir stadig møtt med både motgang og nye utfordringer. Men å være mamma for mine små har gitt meg noe jeg ikke visste var mulig. De små trollene mine gir meg nemlig en kjærlighet som jeg aldri før har vært i nærheten av å kjenne på tidligere.
Barna mine gir meg en trygghet. Ikke bare en trygghet om at jeg alltid er elsket og ønsket, men en trygghet på at jeg er bra nok, og den beste de vet! Det går selvsagt ikke ann å beskrive kjærlighet i ord. Men å være mamma gir meg en selvsikkerhet og et ansvar jeg aldri ville vært foruten. Og kanskje det jeg var mest redd for da jeg gikk fra å ha ett barn til to, alle de spørsmålene jeg da satt med. Ville jeg noen gang kunne bry meg om noen andre så mye som jeg elsket Michelle? Jeg var redd for at jeg hadde brukt opp all kjærligheten jeg hadde til henne.
Og det var vel først da jeg fikk William at jeg innså hvilken egenskap man får som mor. Og ikke minst så opplevde jeg i alle fall, at jeg ble veldig overrasket over hvor lett det var å elske også William, og Lucas når han kom kort tid etter. Jeg innså veldig fort at det ikke var mulig å bruke opp kjærligheten, men at hjertet mitt heller ble større og fikk plass til alle som er kommet etter Michelle. Og det jeg fryktet mest med det å få flere barn, ble plutselig lett, og noe som kom helt naturlig og av seg selv. Det er vel nettopp derfor jeg vet at jeg har lyst på et barn til.
For kjærligheten og tiden til hvert enkelt barn, har jeg mer enn nok av. Og kjærligheten barna seg i mellom, vokser bare til mer barn det blir i denne familien. Jeg vet med trygghet at jeg ikke er ferdig nå. Og kanskje jeg aldri vil føle helt på det å være ferdig. Men et barn til, det ønsker jeg meg virkelig! Jeg har lært at om man har omsorg og kjærlighet i seg som menneske, som heldigvis de aller fleste har, så er det ikke noe som heter å gå tom eller bruke den opp på de man allerede har. Den dekker over alle som er, men også de som kommer.
0 kommentarer

Siste innlegg