DETTE GJØR MEG FYSISK KVALM

Jeg syns det er så rart å se tilbake på hva som skulle skje, og hva som er realiteten nå. Vi hadde en plan, som ikke ble planen. For to år siden i dag så gikk Jan ned på kne, og jeg ga ham mitt første JA. Vi planla bryllup og veien videre. Vi hadde et stort ønske om hva vi ville ut av dagen, og hvordan vi ville få ting gjort. Jeg er så glad for at vi valgte å gifte oss likevel, selv om ikke alt gikk etter planen. 

Jeg har vel egentlig syns at det har vært utrolig deilig å ikke tenke så mye på bryllup. Og kan vel ærlig si at jeg er glad det er ferdig – og over. Jeg tror nok jeg hadde tenkt litt annerledes om jeg ikke hadde hatt barn, men å planlegge et bryllup tar så mye energi og fokus. Det tar så lang tid, uansett hvilket bryllup man har. Jeg er så glad for å ha funnet en mann i mitt liv, men jeg tror ikke et eneste sekund på at det at vi er gift gjør at vi kommer til å være sammen lengre enn hvis vi ikke hadde valgt å gifte oss. 

Om det oppstår problemer på veien, så er samfunnet blitt sånn at man kan gå fra hverandre etter man både har fått barn og giftet seg, uten at noen dømmer opp og ned på grunn av det. Jeg vil tro at om man gjør det slutt med noen i dag, så er det som regel en god grunn til det, og den grunnen hadde nok vært der uavhengig av om man er gift eller ikke. 

På mange måter skulle jeg ønske at vi ikke ble forlovet for to år siden. Og det er egentlig litt fælt og si når jeg nå sitter og er glad for å være gift. Men tanken på hvor mye penger vi har lagt kun i kjærligheten de siste årene gjør meg fysisk kvalm av å tenke på. Jeg elsker mannen min, og det er vel kun det jeg prøver å si: Jeg hadde jo elsket ham i dag uansett bryllup eller ikke! Jaja, nå er vi gift, og pengene er jo brukt, og vi skal heldigvis aldri tenke på bryllup igjen! 

0 kommentarer

Siste innlegg