EN SOM LIGGER NEDE…

For flere år tilbake så var jeg flink på å følge opp innleggene mine, etter tilbakemeldinger fra dere. Og det har jeg tenkt til å gjøre nå. Det føltes veldig brutalt for meg å dele mitt siste blogginnlegg. Og det eneste jeg virkelig ønsket å oppnå med det hele, er nettopp det at ingen blir gravid når de er unge og alene, bare fordi det ser ut som man blir lykkelig og får et tett forhold med barna sine. Om man får ett tett forhold med barna sine, så ville man fått det uansett hvilke alder man hadde blitt mamma eller pappa. Min store frykt er at mine følgere skal «falle for fristelsen» og tro at man automatisk får en stor blogg, om man blir ung mamma.
For dessverre, så finnes det mange av mine følgere de siste årene, som har skrevet at de ønsker nettopp dette. Jeg synes derfor det er skummelt, og har latt være å svare på disse meldingene i håp om at det stopper dem, eller at de selv etterhvert innser at det de tenkte ikke er realistisk eller et klokt valg. Men nå som jeg er blitt eldre selv, så ønsker jeg å svare. For jeg synes det er utrolig skummelt om jeg skal være med på å være en form for inspirasjon eller oppfordring til å få barn i tidlig alder.
Jeg synes det er utrolig gøy å kunne være en inspirasjon for alle dem som opplever et uønsket svangerskap, eller som plutselig sitter i en situasjon hvor man har opplevd å bli alenemamma. Mest fordi jeg selv lengtet etter å ha en form for forbilde eller inspirasjon når jeg selv satt i denne situasjonen. Jeg var redd og alene, og hadde virkelig trengt et forbilde å kunne se opp til for å se at andre har klar dette før meg. Og det har gått bra med både store og små i nettopp den situasjonen jeg satt i.
Hadde jeg fulgt meg selv i dag, når jeg satt gravid for første gang som 14 åring, alene, og følte at livet mitt var over. Så ville jeg fått en motivasjon som ville kunne hjulpet meg gjennom en utrolig vanskelig tid i livet mitt. For jeg har kommet utrolig langt på mine åtte hele år som mamma. Men samtidig så ønsker jeg kun å være til inspirasjon for de rette menneskene. Det føles veldig splittet, for jeg ønsker ikke å sitte her å si «Ikke bli gravid i ung alder» samtidig som jeg sier «Jeg ble gravid ung og alene, og klarte meg kjempebra».
Det blir så dobbelmoralsk, samtidig som jeg virkelig håper dere forstår hva jeg mener. Jeg tror at når man er på bunn, og ikke helt klarer å se en fremtid, så kan det kun gå en vei, som det gjorde med meg, og utrolig mange andre som opplever å bli uønsket gravid. Men når man har det fint og fremtiden foran seg, og plutselig finner ut at det hadde vært kult å bli gravid, så er man ikke på bunn på noen måte, og da kan jeg ikke selv snakke ut fra erfaringene mine. Men jeg tror det er vanskeligere å oppleve den samme fremgangen og opptrapping på samme måte som en som ligger nede..
0 kommentarer

Siste innlegg