ET UVANLIG DYPT INNLEGG

Reklame | egen bok

Vi startet dagen med behagelig temperaturer ute! Etter frokost ute, lekte alle sammen gjemmeleken ute. Det er ingenting som er gøyere enn å leke gjemmeleken på en ny plass. Virkelig en herlig start på dagen. Nå har vi rigget oss rundt bassenget, og her har vi tenkt å holde oss i noen timer. Jeg fikk til og med noen minutter på solsengen i sta, mens barna lekte fint, og det er vel først når jeg legger merke til øyeblikk som det, jeg må minne meg på hvor fort barna blir store. Det er den første ferien hvor vi kan slappe helt av, uten å «løpe etter» noen av barna. Jeg må nyte det, for før jeg vet ordet av det er det andre bekymringer som vil henge over oss. Akkurat nå er det deilig å være mamma. De to eldste leker sammen, krangler, er selvstendige, og kan ta i mot beskjeder.
Mens minste mann er mer selvstendig tidlig, nettopp fordi han har eldre søsken som alltid holder et øye med ham. Uten at de passer på ham, men når man er minst i en søskenflokk så har man alltid noen ekstra øyne rundt. Og det merker jeg nok for fult nå, plutselig. Det er deilig, og for meg viser det bare hvilken fantastisk fin omsorg barna har for hverandre, selv hvor uenige de kan være om andre ting. De bryr seg, og det gjør meg stolt. Jeg føler med det at jeg har mestret noe viktig i oppdragelsen deres.
Jeg har rigget meg ute på solsengen med pcen, og føler vel for første gang at jeg ikke har dårlig samvittighet for å være på jobb. Jeg føler dette også er noe som kommer fordi jeg opplever at de blir eldre, og forstår mer. Jeg føler mer at det er viktig å vise at jeg faktisk gjør noe, og ikke at man kan få det man peker på uten å jobbe noe for det. De ser meg jo som regel aldri «på  jobb» og når de løper rundt i et fantastisk hus vi leier for en ferie, så vil jeg de skal vite at jeg ikke bare slapper av. Jeg pleier som regel å gå opp på rommet, eller vekk fra barna så fort jeg har noe jeg må gjøre. Enten det er møte på skype/telefon, eller om det er blogginnlegg som må skrives.
Jeg tar meg for første gang i å tenke at det tert i mot kanskje er bra for dem at jeg jobber mens de ser meg, og løper rundt å holder på med sitt. Jeg vet ikke. Jeg kjenner ingen andre som har barn på mine barn sin alder med mitt yrke, så på mange måter er det jo ingen fasit på det. Men i mammarollen så langt så føler jeg selv at jeg har gjort mye riktig basert på hva jeg selv føler og tenker er riktig, og da må jeg nesten bare gjøre det samme når det kommer til dette. Akkurat nå ser jeg bort på Jan som sitter med Michelle ved bassengkanten, og jeg må si at det ikke akkurat ser ut som hun plages av hvor jeg er, eller hva jeg gjør.
Jeg har også fått jobbet en god del med min kommende bok her nede, og har derfor lest en del fra NAKEN boken jeg ga ut i 2017 mens jeg har vært her nede. Jeg skriver veldig mye selv i boken min som kommer til høsten, og deler veldig mye vanskelig som jeg aldri har tatt opp på bloggen. Det er ingen tvil om at den første boken gikk inn på meg å dele. Og jeg kan vel innrømme at den kommende boken er både sterkere, og vanskeligere for meg. Men likevel så bruker jeg det vanskelige til å styrke meg i dag, på en annen måte enn tidligere.
Det er uvanlig meg å sitte å snakke så dypt som dette tidlig på morgenen, men jeg hadde plutselig mange tanker. De dypeste innleggene mine pleier jeg å skrive på kveldene, og kanskje nettopp fordi jeg har følt at det må være sånn. Når jeg lå på solsengen i dag, så tok jeg meg selv i tenke hvor lykkelig jeg er akkurat nå. Livet er akkurat som jeg skulle ønske, og da er det viktig å ta vare på det, fortelle det til de rundt som faktisk er med på å gjøre livet så bra! Jeg er så glad og takknemlig, og jeg prøver å holde fast på det! Ønsker alle sammen en nydelig fredag og god helg når den tid kommer!
0 kommentarer

Siste innlegg