ETTER 12 ÅR SER JEG ENDELIG AT ANSVARET OG SKYLDEN ALDRI LÅ I MINE HENDER!

I dag har jeg startet dagen intenst. Jeg har skrevet i mange timer nå, på et av de viktigste kapitelene i boken min som kommer til høsten. Jeg er helt paff. Jeg blir dratt veldig tilbake på ting som jeg egentlig ikke pleier å bruke mye energi på nå, men som er viktig. Jeg gjorde også noe i går som jeg aldri trodde jeg skulle gjøre etter så mange år, nemlig ta opp kontakten med personen som har vært med på å styre retningen og veien jeg tok i livet som 11 åring. For første gang nå 12 år senere, klarer jeg å se sammenhenger, og ønsker svar. Svar som jeg forhåpentligvis klarer å få. Svar som er viktige for meg, men også for så mange jenter og gutter der ute som jeg virkelig ikke håper gjør samme feilen som meg.

Når man er 12-14 år så tror man at man har mye ansvar, og at valg man tar er ene og alene man selv som står for. Noen ganger er det viktig å få vite at det faktisk ikke er sånn. Jeg satte meg ned å leste gjennom lover og regler i går kveld og ble overrasket. Hvorfor har jeg ikke visst dette i så mange år? Jeg må innrømme at jeg gikk inn å leste fordi jeg ikke fikk de svarene jeg håpet på, og måtte derfor finne ut hvorfor personen jeg snakket med, og som stod på alle svaene, ikke turte å gi meg dem, selv etter så mange år.
Man lærer så lenge man lever. Jeg håper bare at mine feil, kan bygge en mur slik at mine barn kan unngå de samme feilene. Jeg opplevde i går at jeg kunne gjøre en forskjell. Jeg tror ikke at noen kunne gjøre en forskjell der jeg var som 11 åring, utenom personen som oppfordret til alt, som burde stoppet det hele, tok tak selv. Jeg tror ikke på at mine foreldre, venner eller søsken kunne forhindret noe. For nysgjerrigheten min, og naive meg som ikke visste hvor farlig det kunne være, da jeg selv gikk for å møte ham.
Jeg snakker veldig rundt handlingen nå, og det fordi jeg skriver på tvers av boken i skrivende stund, og hele sannheten kommer frem i boken. Jeg skriver detaljer i boken min som aldri har sett dagens lys tidligere, men som jeg virkelig tror vil forandre mye, og være til hjelp for både barn og foreldre i dag. Jeg innser for første gang at ingenting er min feil, og at det ansvaret jeg trodde jeg hadde, ikke har ligget i mine egne hender. Det er en lettelse for meg etter 12 år å kunne kjenne på. Og en viktig ting som barna som vokser opp i dag må lære, før de faller i hullene selv!
0 kommentarer

Siste innlegg