FLYTTE TIL STAVANGER? VANSKELIGST MED Å FLYTTE? PLUTSELIG SKUMMELT Å BLI ELDRE! +++

Hva var vanskeligst med å flytte til en ny plass sammen med barn? Det vanskeligste med å flytte til en ny plass med barna, er uten tvil tilliten som skal skapes til mennesker raskt. Barn er det mest dyrebare man har, og man vil kjenne på ubehag i starten med å levere barna i en ny barnehage hvor man ikke kjenner til de andre barna, foreldrene eller ansatte enda. Det kjente i alle fall jeg veldig på. Nå hadde Michelle gått i flere barnehager når vi flyttet, og William startet i barnehage for første gang her i Søgne. Og i dag har vi et kjempeforhold til barnehagen.
 
Hva vil du anbefale andre å gjøre når de flytter med barn? Jeg har ikke så mange ting som jeg kan anbefale andre som flytter med barn, annet enn det sosiale. Den sosiale tryggheten er alltid viktig for både deg og barna uansett hvor man bor. Så om man ikke kjenner noen i området man skal, så tror jeg absolutt jeg ville anbefalt å lagt inn en innsats både for seg selv, men også for å hjelpe barna. Et hjem skapes ikke av plassen, men menneskene man omgås. 
 
Tenker du noengang på at du vil flytte tilbake til Stavanger? Ja, jeg gjør det. Det er nok helt naturlig at jeg tenker på, selv om tanken blir mer og mer fjern med tiden. Jeg har selv bodd i Stavanger i alle år, før jeg flyttet hit, og det vil alltid være min barndomsby, og der jeg kommer fra. Jeg skulle selvsagt ønske noen ganger at vi fortsatt bodde der, og at mine barn fikk en tilknytning til plassen i større grad. Men jeg trives så godt med å oppdra barna mine her på sørlandet at det ikke er aktuelt med det første. 
Om du skulle bosatt deg i et annet land, hvilket ville det vært? Det ville uten tvil vært Kypros. Mest fordi jeg er så trygg på landet og fordi vi har så stor kjennskap til det alle sammen. Det hadde vært vanskelig å skulle bosette meg en plass vi aldri har vært. Og jeg må jo innrømme at jeg ikke har vært så mange plasser i verden enda, og i alle fall ingen andre plasser jeg heller ville bodd med barna.
Føler du deg eldre nå enn hva du gjorde da du og Jan ble sammen? Ja absolutt! Men også bare det siste året så føler jeg at jeg både har blitt eldre og mer moden i alt jeg gjør og tenker. Det er mye fint med det å bli eldre, men for første gang så kjenner jeg at fremtiden skremmer meg. Det å bli voksen er plutselig litt skumlere enn tidligere, fordi det har vært en fjern tanke i så mange år, men nå er det plutselig gått fra spøk til alvor, og jeg kjenner for første gang at det er litt vanskelig å skulle bli enda et år lengre unna 18 år!  
Hvordan fungerer hverdagen med deg og Jan? Det går selvsagt opp og ned, som alt annet. Men jeg syns likevel vi er flinke og som regel alltid enig om barnas oppdragelse og avgjørelser i hverdagen som angår barna. Vi har det mye finere sammen nå, enn for bare noen måneder tilbake. Men å bo sammen under samme tak en hel gjeng med forskjellig alder, kjønn og humør så er det selvsagt at det blir dager som er bedre enn andre. Men jeg må likevel si at jeg syns vi er et godt lag!
Var det vanskelig for deg når han begynte i jobb? Det var vanskelig å ha ham borte fra hjemmetilværelsen vår. Plutselig måtte jeg bli selvstendig igjen, og det kort tid etter at jeg hadde trengt ham som mest rundt meg. Det var utrolig vanskelig, og jeg skal innrømme at jeg flere ganger i starten hadde lyst at han skulle slutte, og heller være hjemme med meg. Det var nok veldig egoistisk av meg, for vi trengte likevel den avstanden. Det har heldigvis forandret seg helt, og jeg er så glad for at han har den jobben har har, og trives godt der.
0 kommentarer

Siste innlegg