FORELDRE SOM IKKE ER TILSTEDE I JULA

Etter en barnefri kveld i går, så har vi faktisk startet dagen med en skikkelig treningsøkt! Jeg er stolt over egen innsats, til tross for all sjokoladen, chipsen og alkoholen jeg dyttet i meg i gårkveld. Vi hadde en kjempehyggelig kveld her hjemme, og blei ganske så fulle både Jan og meg. De som har følgt meg på bloggen en stund vet at jeg aldri drikker, det skjer faktisk bare en eller to ganger i året, men når jeg først drikker, da har jeg ikke noe mål om å begrense meg. Hadde en veldig hyggelig kveld, og forhåpentligvis klarte jeg å trene bort det meste av gårsdagens inntak. 

Om noen timer skal vi hente barna oppe på hytta. For etter en natt borte fra hverandre, har vi flere planer vi skal rekke gjennom før ferien er over. Vi har egentlig ikke klart å planlegge disse dagene i romjulen før nå, men nå tror jeg vi begynner å bli enige. Dagene går så fort, men det er jo likevel en uke man ønsker at mest mulig skal skje og oppleves. Jeg vet jo at det første spørsmålet som stilles når barna kommer tilbake på skolen etter ferien er: «Hva gjorde du i julen?». Noe jeg syns er veldig trist for de som faktisk ikke har gjort noe som helst.. 

Det er mange som har foreldre som må jobbe, og kanskje noen har en annen kultur og ikke feirer jul. Det er så veldig mye som ikke andre barn klarer å se og tenke over før de spør hverandre. Selv om jeg jobber hele julen, så er jeg likevel så heldig at jeg ikke trenger å forlate barna mine, selv om jeg også må sette meg ned å jobbe i løpet av julen. Jeg som har muligheten til å gjøre noe litt utenom det vanlige selv mens jeg jobber, har lyst til at barna ikke skal føle at de har vært på selvstyr hele jula, noe som kanskje flere barn faktisk føler. Derfor bruker vi mest mulig tid på ting som jeg vet at barna mine koser seg med, som hytteturer, og besøk hos besteforeldre. Jeg sier ikke at man må være med barna 10 dager i strekk, men som forelder føler jeg et stort ansvar for at barna skal få en fin høytid.

Også er det så utrolig viktig å tenke på andre barn som kanskje ikke har det så bra, i en tid som er fin for sine egne barn. Jeg har flere ganger gjennom hele julen tatt opp de barna som ikke har det som mine barn, for å minne dem på at det finnes forskjeller i verden. Det finnes barn som ikke har all den maten, gaver, og mulighetene som mine barn er så heldig å få. Og det finnes barn som som gruer seg til jul, med foreldre som ikke er tilstede for barna. Men for å være takknemlig og vite at de faktisk er heldige,  så må de vite at det finnes noe annerledes. De må bli fortalt at de er heldige, for å forstå det, og sette pris på det.  

0 kommentarer

Siste innlegg