JEG ER IKKE LENGRE REDD FOR Å VÆRE ALENE

Det er mye jeg savner med gamle dager, og det er nok minst like mye jeg ikke savner. Etter å ha vært sammen med Jan i såpass mange år nå, så virker det fjernt å tenke på at jeg i mange år var alenemamma. Samtidig føles det ikke lenge siden det bare var meg og Michelle. Det er kanskje rart å si, og tro meg når jeg ikke mener noe vondt med det, men det er faktisk ting å savne med den tiden også.

Det kan være deilig å være alene om avgjørelser i forhold til oppdragelse og innhold for dagene, ukene og månedene. Samtidig er det såå fantastisk å ha noen å dele nettopp disse tingene med. Jeg er så takknemlig og glad for at vi er en fulltallig familie med to voksne i hverdagen. Men nå som jeg har hatt guttene på dagtid en stund, så merker jeg at det også har noen positive sider for min del som mamma. Jeg kommer enda tettere på de, og de får ikke minst et enda sterkere bånd til meg. Det er jeg glad for. Samtidig som at de jubler og løper i armene på pappa når han kommer hjem fra jobb.

Samtidig trives jeg ganske godt med den “alenemamma” tiden på dagtid. Jeg tror det gjør både meg og guttene godt.  Og selv om jeg lenge har fryktet tanken på å være alenemamma noen gang igjen, kan jeg nå si at jeg ikke er redd for å være alene. Helt ærlig føler jeg at jeg er på et ganske bra sted i livet akkurat nå. Med masse spennende ting som skjer, og masse spennende nyheter jeg gleder meg til å dele og vise dere utover i 2020. Jeg tror virkelig dette kan bli et ordentlig bra år! Bank i bordet..

0 kommentarer

Siste innlegg