JEG KLARER DET BARE IKKE!

Det skjer alltid. Jeg setter med store treningsmål, går all inn, også plutselig faller det helt bort. Jeg har vært så streng med meg selv på at jeg ikke skal falle tilbake denne gangen. Likevel har det nå gått alt for lang tid siden jeg fikk kommet meg på trening. Dessverre så lenge at jeg nå er tilbake på det energinivået der jeg bare ikke orker. Hvordan har andre småbarnsforeldre tid og ork til å trene?

Jeg forstår det ikke. Uansett hvor inderlig lyst jeg har, så får jeg det ikke til. Jeg akkurat som alle andre vet jo hva som skal til, og motivasjonen min er der jo så absolutt. Jeg bare forstår ikke hvorfor jeg ikke klarer å gjøre meg komfortabel med en livstilsendring. Jeg holder gjerne ut i et par uker, spiser variert og trener godt, så ender det med at jeg etter 14 dager ikke får noen resultater. Tar et par dagers pause, også plutselig er det gått 1 uke.

Jeg snakker meg selv ned, forer meg selv med unnskyldninger som at jeg ikke har tid. At det ikke passer inn i forhold til barna. Eller at jobben må gå foran treningen. Jeg har klær å vaske, et hus å gjøre rent, barn som må hentes og leveres, og middager som må planlegges, handles og lages. Og når kvelden kommer og freden senker seg, så mangler jeg den energien som skal til for at jeg tar steget ut på trening. Og så, uansett hvor flink jeg har vært, uansett hvor mye jeg har gjennomført, så sitter jeg med en dårlig samvittighet for at jeg ikke har trent, slik som jeg egentlig skulle ønske jeg hadde. I morgen skal jeg virkelig prøve å få meg på trening, for den energien trenger jeg virkelig! Vi har nemlig en spennende helg i vente!

0 kommentarer

Siste innlegg