LIKE SKUFFET GANG ETTER GANG!

Livet er så j***vlig urettferdig. Når jeg setter meg ned for å skrive i dag, så klarer jeg ikke legge skjul på at jeg er skuffet og såret. Det er mye som er vanskelig, og mye som jeg syns er vanskelig å holde tilbake av følelser. Å stå opp for sine egne barn er kanskje det sterkeste et menneske kan gjøre psykisk, og i alle fall når man samtidig skal skjule følelsene sine for barn, som alltid er rundt. Det er ingen tvil om at livet er urettferdig, og at jeg som mamma føler meg dritt på i ny og ned. Dette har virkelig ikke vært lett for meg..

Jeg har satt så utrolig mye pris på alle tilbakemeldingene jeg har fått om barnefartreff-helgen min. Og har vært så stolt over meg selv, men å bli skuffet mitt opp i en million tanker og følelser, er ikke lett. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjør av meg eller hva jeg skal si, for uansett så faller det bare tilbake på meg selv. Jeg skal møte en ny dag med nytt mot, men pokker heller.. Jeg prøver bare det beste for mine barn hele tiden, og føler vel jeg allerede har ofret livet mitt for å være mammaen dems, hvor er likestillingen? 

Vi skulle finne på masse gøy i dag, og det skal vi fortsatt selv om tidsskjemaet er skyvet litt frem. Jeg skal prøve å gjøre alt dette til noe positivt, jeg har fått på meg et smil, for guttungen min fortjener ingenting annet! Nå er også min gode venninne kommet inn til byen, så det er godt å ha andre rundt seg, når det ikke kjennes så godt på innsiden.. Men vi hadde virkelig en fin dag i går, og det er vel nettopp derfor jeg blir så skuffet…

0 kommentarer

Siste innlegg