MIN NYE BOK!

inneholder reklame for egen bok

Det begynner å bli en god stund siden jeg har nevnt boken min på noe som helst vis, og nå er det snart 1,5 år siden jeg ga den ut. Jeg har ikke nevnt boken min så mye, fordi jeg syns det er veldig vanskelig. Det står så mye personlig i den, og det å vite at det er så mange som har lest den er faktisk skremmende. Lesertall på blogg har jeg hatt så lenge at det ikke regnes som mennesker, men et tall, og med det så mener jeg ikke at jeg ikke føler jeg skriver til noen på bloggen, men mer det at 30 000-60 000 lesere ikke går ann å se for seg foran seg. Det er på mange måter uvirkelig. Mens med boken så er hvert kjøpt et mye tydeligere menneske for meg, om dere skjønner? 

Jeg har begynt å skrive. Uviten om det noen gang vil bli lest av noen. Uviten om det noen gang vil komme i en bok. Jeg har begynt å skrive, og denne gangen helt selv. I boken jeg ga ut i 2017, var den fortalt av en annen som skrev enn meg selv, selv om jeg selvsagt fortalte alt. Nå skriver jeg svart på hvitt. Så få vi se hva det blir. Enten det for alltid bare blir på min pc, eller om det faktisk kan bli en bok nummer to.. Ville du  lest min nye bok? 

Jeg føler jeg gjorde mye feil med den første boken. Jeg burde nok ha ventet med å gi den ut, eller, faktisk ikke. Jeg ga den ut på et bra tidspunkt. Jeg kunne jo ikke spå hva som ventet meg rundt neste sving. Jeg ga ut boken min rett etter at jeg har trukket meg fra Skal Vi Danse, og når min private verden holdt på å rase sammen. Jeg skulle ønske jeg var sterkere psykisk tilbake den høsten, men det var jeg ikke. Jeg var vel kanskje på mitt svakeste på mange år. Og ikke klar for å ta i mot en uventet storm. Hadde jeg vært der jeg er i dag, så ville jeg klart meg gjennom det, og ikke minst kommet enda sterkere ut av det. 

Jeg kan ikke gjøre noe med fortiden. Jeg kan bare se fremover, og håper at der jeg er kommet nå vil være sånn jeg kommer til å ha det i lang tid fremover. Jeg skulle bare ønske jeg ville gjort ting med boken annerledes. Ting jeg ikke kan gjøre noe med nå, men som jeg ville gjort annerledes om jeg ga ut en bok i dag. Jeg skulle ønske jeg tok meg den tiden til å reise landet rundt på signeringer, og ta inn over meg det fantastiske med å gi ut en bok. Nettopp å treffe alle som leser den og kan kjenne seg igjen i det jeg skriver. Det beste med å gi ut en bok er jo uten tvil den følelsen man får i ettertid av å se noen rett inn i øynene, som har opplevd noe av det samme, og forstår.

Jeg har lyst til å gi ut en ny bok. Jeg har lyst til å vise dere at det finnes flere sider av meg enn bare den sårbare. Og jeg har sist men ikke minst lyst til å møte dere. Jeg har mange lesere som har følgt meg her på bloggen i mange år. Jeg møter mange som sier de har følgt meg helt fra starten, og jeg har mange som møter meg og sier at de har følgt meg helt siden jeg ble gravid med William. Jeg vet jeg har mange som støtter meg, og jeg er så evig takknemlig for alle som gjør det! Det er ofte fokus på hvor mye hat en blogger må tåle, men all støtten som en blogger får, må oppleves det også for å forstås. Så tusen takk for at du følger akkurat meg!

0 kommentarer

Siste innlegg