NÅR JEG PLUTSELIG IKKE KLARER Å BLI GRAVID…

Fortsatt ingen positiv test. Jeg kjenner jeg blir lei meg og skuffet hver eneste måned mensen dukker opp, igjen og igjen. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg blir skuffet en gang. Jeg er så glad og fornøyd med de barna jeg har, men et sterkt ønske om et nytt barn slipper liksom ikke helt taket hos meg. Det finnes nok flere grunner til at jeg fortsatt ikke har opplevd en positiv test de siste månedene, og mye klandrer jeg meg selv for. Det er nok nettopp derfor jeg syns hele situasjonen er blitt et sårt tema.
Jeg har blitt gravid uønsket eller «med en gang» som jeg liker å kalle det, opp til flere ganger tidligere. Mens nå når ønsket faktisk er så stort, så blir det ingen baby. Jeg vet at det normalt tar flere måneder for å bli gravid, men for meg har det alltid skjedd den ene gangen det ikke skulle skje, eller også med Lucas, den første gangen vi prøvde. Så for min kropp så er det veldig unormalt å sitte her uten en baby i magen, selv etter fire måneder etter vi startet å prøve.
Jeg syns også det er litt urettferdig at jeg som har tre flotte og friske barn, skal klage over at jeg ikke får «et siste barn». Jeg føler på mange måter at jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt, og at jeg da burde være fornøyd med å ha fått tre barn i det hele tatt. Men det er noe med det å kunne planlegge, og igjen hva man har sett for seg. Vi har tre barn, og de er mer enn hva jeg bare kunne drømt om at de skulle være, men vi har plass til et barn til nå. Jeg sier nå, fordi barna er blitt eldre, og for første gang på flere år, så føler jeg at den verste trassalderen på mellomste nærmer seg over.
Og da vil det også si at minsten vår, også er forbi den perioden når et nytt barn kommer. Jeg har i en lengre periode hatt to gutter i trassalderen, og det har derfor ikke vært rom for å tenke på enda et barn i den perioden. Det vil nok alltid være noe å skulle ta hensyn til i barnas alder i årene fremover også, men to barn i trassalderen er krevende, og ikke noe vi har ønsket å ta på oss. Mellomste begynner på skolen neste år, og minsten blir fire innen en ny baby kommer. Samtidig som eldste er selvstendig og hjelpsom som få!
Jeg lever fortsatt i håp om at det blir en baby innen neste sommer, men plutselig så gjør det ikke det. Jeg må innrømme at jeg ikke er like håpefull som jeg var før sommeren. Samtidig som jeg på en eller annen måte føler at det ikke bare er tilfeldigheter. Jeg tenkte jeg måtte utdype dette litt mer for dere, ettersom det kom litt som et lyn fra klar himmel i den ene spørsmålsrunden jeg svarte på her om dagen. Jeg liker å følge dere opp, og ikke minst ta dere med på min hverdag, litt mer i nåtid og hva som suser rundt i topplokket mitt om dagen. Ønsker alle en nydelig start på uken!
0 kommentarer

Siste innlegg