DØDSANGSTEN SOM IKKE SLIPPER TAKET

Nå er det bare 12 dager igjen til avreise, der kursen settes mot Kypros for en hel måned. Jeg føler de siste ukene og månedene har rast av sted, og nå skal vi plutselig snart reise. Jeg har allerede begynt smått å pakke klar de viktigste tingene, for det sier seg selv at når man skal være borte så lenge, så trengs det litt ekstra ting som man kanskje ikke trenger ved en ukes ferie.

Frem til nå har jeg helt ærlig bare gledet meg, jeg tror genuint at meg og Michelle har godt av denne turen sammen, og jeg tror hun spesielt har godt av det å være litt alene sammen med meg, og det tror jeg for så vidt at jeg også har godt av. Det er noe helt eget å bare være oss jentene litt av og til.

Men de siste dagene har jeg også begynt å få litt kalde føtter. Ikke i forhold til det å reise bort fra Jan og guttene, men egentlig litt mer i forhold til det å være alene. Jeg tror jeg har kommet i den alderen der man plutselig bekymrer seg mer enn nødvendig. Jeg har kunnet tulle med skumle ting før, mens nå slipper det liksom ikke helt taket.

Og etter å ha sett timesvis av Madeleine McCann dokumentaren på mandag, så har ikke akkurat tankene roet seg. Og de siste nettene har jeg også slitt med å sove ordentlig, rett og slett fordi jeg drømmer om alt fra haier, kidnappere, terrorister og flystyrter. Jeg vet det høres overilt ut, men ja, som jeg sier, så slipper det liksom ikke helt taket. Jeg håper i alle fall dødsangsten slipper taket i god tid før avreise, for det er virkelig helt uaktuelt å dra med de tankene ned der..

JAN STÅR I VEIEN FOR FRIHETEN MIN

Denne uken har startet så bra med to flotte soldager på rad her på sørlandet. Jeg vet jeg er skal få mer enn nok sol i ukene som kommer, men det er deilig å se at våren virkelig er kommet her hjemme også. Når sommerferien kommer, så er jo planen at vi faktisk skal være i Norge hele ferien. Noe som aldri har skjedd for meg tidligere. Jeg håper derfor på samme varme og gode sommerdager som vi faktisk fikk i hele fjor. Om det plutselig går noen dager med regn og skikkelig dårlig vær, så ser jeg vel for meg at vi hopper på et fly til varmere strøk likevel.

Jeg fikk startet pakkingen her i går, og må virkelig si at jeg kjenner avreise til Kypros nærmer seg. Jeg merker at jeg kjenner veldig på følelsen av at jeg skal være lenge borte, men egentlig så skal jeg jo ikke det. Ferien vår sist sommer var jo tre uker på Kypros, dette er kun to uker mindre enn hva jeg skal være borte nå. Jeg er veldig takknemlig for å ha muligheten til å kunne jobbe hvor som helst, samtidig som jeg kjenner at jeg noen ganger tar det litt for gitt. 

Nå som jeg skal reise, så kjenner jeg veldig på følelsen av at jeg skulle ønske hele gjengen kunne blitt med. Jeg kunne selvsagt tatt med alle tre barna selv, men da blir det veldig mye mindre tid til å jobbe, som er en viktig del av turen. Jeg skulle ønske Jan hadde den samme friheten som meg til å være med, og gjøre det mulig å kunne reise hele gjengen. Jeg føler jo på mange måter at det er Jan med sin vanlige 8-16 jobb som stopper oss i å ha den samme friheten som før, samtidig som jeg selvsagt er glad for å ikke være alene om å forsørge familen. 

Det er lettere sagt enn gjort å reise bort alene med tre barn, når man faktisk skal jobbe store deler av oppholdet. Jeg tviler ikke på at jeg hadde klart det, men jeg tror bare ikke guttene hadde fått det samme ut av turen som det Michelle får. Hun trenger ikke at jeg ser på henne hele tiden, tvert i mot så er jo hun faktisk veldig selvstendig. Men jeg vet jo at jeg ikke nølte et eneste sekund når jeg flyttet ned med to barn alene, når jeg var alenemamma i 2015. Det var jo aldri noe spørsmål den gang om jeg skulle ha med begge eller ikke akkurat. 

Og tilbake i 2015 hadde jeg jo barn som var mindre enn hva Lucas og William er i dag, så det er jo ikke akkurat barna som er noe problem her. Det er vel bare hva man er vant med å dele. Jeg har aldri vært alenemamma for tre barn, selv om jeg vet jeg hadde klart meg fint på egenhånd, så er det alltid fint å kunne legge ansvaret på en annen person for en times tid mens jeg jobber. Den muligheten får man ikke alene. Man blir veldig fort vant til å være to om ansvaret. 

Akkurat nå så hadde det føltes mer riktig å ta med alle, også Jan, på turen. Men det kan vi ikke. Og da tror jeg guttene har det best med hverdagen og barnehage mens jentene i huset er borte. Det føles selvsagt ikke helt riktig, men det er heldigvis snakk om en så liten periode, og som jeg har nevnt tidligere, om det skulle oppstå noen uforutsette problemer underveis, så er det ikke verre enn at Jan flyr guttene ned til meg, for så å fly hjem igjen alene. Dette er ikke ment til å bli noe vanskelig, og det finnes så mange løsninger for å unngå at det blir vanskelig for noen. 

BOKTITTEL, PLANER FOR KYPROSTUREN, OG SVALBARD

Hvordan føler du 2019 har startet, sammenliknet med 2018? Det har uten tvil vært en mye bedre start på dette året, selv om det egentlig ikke har skjedd så mye. Jeg tror mye av det ligger i at jeg selv har hatt det mye bedre, og at jeg kan si at jeg trives med hverdagene på en helt annen måte enn jeg gjorde i starten av 2018. Nå skal jo snart ting begynne å skje, og når først ting er i gang, så tror jeg virkelig at dette året kommet til å gå veldig fort!

Hva er favorittprogrammet ditt akkurat nå? Jeg har uten tvil vært en stor fan av Farmen Kjendis gjennom denne sesongen, og nå som det er ferdig så må jeg finne meg noe nytt å bruke kveldene på. Men jeg har flere programmer jeg ser og følger med på. Jeg så blant annet også nylig gjennom hele 71 Grader Nord som var i fjor på bare noen dager, så kanskje jeg må sette i gang med den nye sesongen også snart. Mitt problem med nettopp serier, er at jeg blir så slukt at jeg blir sittende til det ikke er mer igjen!

Hvor langt har du kommet på boken din, og kan du røpe noe om hva den skal handle om? Vi har kommet veldig godt i gang med boken. Mye av min del av hele jobben skal gjøres ferdig nå ut neste måned egentlig! Så jeg har allerede vært å tatt bilder til forsiden, og ikke minst tenkt mye på tittel. Innholdet i boken, som uten tvil er det viktigste er vi også veldig godt på vei med. Om noen har noe tittelforslag, så er det bare å slenge ut!!

Hva er planen bak Kyprosturen? Jeg skal jo uten tvil jobbe mye med boken. Samtidig som tanken bak det også er å kunne kjenne litt på den friheten jeg egentlig har med denne jobben. Nemlig det å kunne reise hvor som helst i verden, til en hver tid. Jeg elsker å reise, og jobben min har gjort det mulig for meg å bevege meg mye, men så har jeg selv tatt et valg om å la ungene vokse opp på en plass som de skal kunne se på som hjemme.

Hvordan er været på Kypros nå? Det er veldig fint! Det er selvsagt ikke 40 grader som det er gjennom sommeren der nede, men det er vel typisk norsk sommer der nede nå. Veldig fint på dagtid, men litt kjølig på kveldene. Men vi var der jo i fjor i slutten av mars en uke, og det var veldig fint da. Jeg har også fått rapport fra min far som nå har vær der nede noen måneder, om at været faktisk er finere enn det pleier på denne tiden. Det blir så utrolig deilig med sommer nå!

Når får vi se huset ditt der nede? Jeg tenker å vise dere alt når jeg først er kommet meg ned. Det er jo ikke lenge til. Jeg tenker jeg ønsker å ta egne bilder å vise dere, samtidig som jeg også kanskje kjører en housetour i løpet av de første dagene der nede. Det er jo virkelig et flott hus jeg har leid, så jeg kommer ikke til å nøle med å vise det frem akkurat.

Hvorfor reiser du alltid til Kypros? Hvorfor ikke til Spania for eksempel? Det kommer nok i hovedsak om at jeg føler Kypros er hjemme for meg på mange måter. Jeg har hele pappa sin side av familien som er der i fra, og som bor der nede. Det har vært et naturlig reisemål i alle år, og for meg er det noe ekstra med den plassen i forhold til kun en ferie. Jeg er jo der i fra selv, kan språket, og kulturen generelt. Det ville vært veldig unaturlig å slutte å reise der.

Kunne du noen gang tenkt deg å reise til Svalbard eller noe i nord? Ja absolutt. Det er blitt mye mer aktuelt det siste året, ettersom jeg plutselig er litt litt glad i å se nye plasser. Tanken er jo at jeg skal reise hele Norge rundt med boken til høsten, og da må jeg jo virkelig få til å se så mye som mulig! Jeg har nemlig aldri vært lengre nord enn Bergen (kun flyplassen) , og det er jo ikke akkurat så langt opp. 

HAR JEG EGENTLIG LOV TIL Å GLEDE MEG?

OMG! I dag er det bare to uker igjen til den store avreisen. Jeg gleder meg en hel hau samtidig som det blir utrolig rart å reise bort fra Jan og gutten så lenge. Jeg tror nok ikke jeg helt kjenner på realiteten før jeg står der på Kypros uten guttene. Michelle og jeg begynner virkelig å telle ned dager, og jeg hører også mye snakk om hva guttene skal finne på her hjemme uten oss. Jeg har virkelig troen på at dette kun kan gjøre oss godt, og om det ikke skulle vise seg å være så greit for en eller annen, så er vi bare en kort flytur unna, og kan kaste oss på første fly! 

Jeg har for alvor tatt frem alt sommer tøyet mitt nå, og skal begynne å pakke i disse dager. Jeg har fått handlet inn mye nytt, samtidig som jeg vet at jeg fremdeles mangler noe som jeg må få med meg før vi reiser. Det føles virkelig som om vi skal være borte lenge, og det skal vi jo også i grunn. Jeg må jo si at jeg ikke sitter med de samme følelsene jeg gjorde når jeg flyttet til Kypros sist, men da var jo planen også noe helt annet enn hva som er planen denne gangen. Dette er jo kun for en måned, med ferie inkludert! 

Jeg gleder meg utrolig masse til å allerede nå starte sommeren. De siste årene har det jo vært utrolig varmt i norge i Mai, og vi er jo ikke hjemme før ut i mai. Så drar vi jo videre til Dubai etter kun noen dager hjemme. Så når sommeren nå starter for vår del, så skal den sitte lenge i oss fremover. Det blir så deilig. Jeg et menneske som virkelig trives bedre i varmere miljø. Hele humøret mitt og livsgnisten kommer tilbake så snart varmen stiger litt. At jeg er fra Norge, og bosatt her, må jo være en stor feil, haha. Neida.

Men at jeg trives godt i varmen er virkelig ikke til å legge skjul på. Jeg har reist veldig mye med barna opp gjennom årene, kanskje spesielt de to eldste. Og det er virkelig noe som har vært positivt for alle. Jeg har kanskje ikke besøkt og opplevd så mange nye land og byer, men ferie og varme har vi sett mye til. Forhåpentligvis kan det være et mål for fremtiden, når barna blir litt eldre, for nye steder har jeg virkelig lyst å oppleve sammen med gjengen min. Eventyrene våre står i kø foran oss, og jeg gleder meg til å starte et helt nytt ett om bare to uker! 

NÅR TANKENE BEGYNNER Å RULLE + TILBUDENE INGEN ANDRE KAN GI!

Reklame | Kidsbrandstore

Vi har hatt en helg hjemme i stavanger, og nok en gang begynner tankene om ungdomstiden min å rulle. Jeg tenker mye tilbake på tiden jeg bodde her, og kanskje spesielt de seneste årene. Jeg har tilbrakt helgen i mitt barndoms hjem, og mye er akkurat som det var før. Og i og med at jeg visste dette innlegget skulle komme i dag, så har jeg brukt mye tid på å tenke på hvor mye merkeklær og kvalitet alltid har vært en interesse for meg. Selv lenge før jeg fikk barn, men også etter jeg ble mamma og skulle kle mine barn opp. 

Tidligere i vinter skrev jeg om et samarbeid med KidsBrandStore, som er Nordens største nettbutikk innenfor klær og accesories til barn og ungdom. Jeg er så heldig å få samarbeide med de, og de er en av annonsørene jeg virkelig føler at har noe å bidra med på mine flater. KidsBrandStore selger kvalitetsmerkeklær til ungdom i alderen 8-16 år, noe som gjør at både meg og Michelle passer klærne.

KidsBrandStore fører merker som GantParajumpersPolo Ralph LaurenPeak PerformanceAdidasCalvin KleinNike og Tommy Hilfiger. Og akkurat nå kan jeg gi deg 25% på absolutt HELE butikken med rabattkode: rasmussen25 Flere av disse merkene er normalt merker man ikke finner med rabatt, og sitter du å drømmer om for eksempel en Parajumper, så sparer du godt over tusenlappen med en sånn rabattkode.

Men denne rabattkoden varer bare frem tom 23 Mars, og normalt sett blir de fleste størrelser utsolgt i god tid før det. Så jeg anbefaler deg å være rask, om du finner noe spesielt. Her får du altså en rabattkode som også gjelder på nyheter, og siden vi skriver Mars, så bugner nettbutikken av nyheter. Spesielt nyhetene fra Nike og Gant MÅ du ta en kikk på! Så gjenstår det bare for meg å ønske dere en strålende søndagskveld videre, og lykke til med shopping!

DET VERSTE EN MAMMA KAN OPPLEVE

Jeg er ikke lengre redd for om noen ser på meg som en god eller dårlig mamma. Jeg tror på at alle vet at jeg kun vil det beste for mine barn. Uansett hvor mange som kan hate meg for andre ting, så tror jeg alle innerst inne kan se at jeg ville gjort alt for å beskytte mine barn. Kanskje det jeg var mest usikker på i mammarollen, som jeg ikke ofrer et eneste sekund på nå, er nettopp min evne til å være den beste mammaen jeg kan være for mine barn. Jeg vet at jeg er god nok. Og det tror jeg på. 

Det betyr ikke at jeg er feilfri, for tro meg, jeg lærer på veien. Hver eneste dag kan jeg oppleve at jeg burde sagt eller reagert annerledes. Men jeg at jeg elsker barna mine, og aldri kunne gjort dem noe jeg følte ville skade dem. Hverken fysisk eller psykisk. Jeg vet at barna mine vet at jeg elsker dem. Jeg vet at barna mine føler seg trygge, når jeg er der. Uansett hvor i verden vi befinner oss. Jeg føler meg trygg nok til å kunne passe på dem, følge dem opp, hjelpe dem. Jeg er her alltid for dem – men det tror jeg alle tenker eller i alle fall bør tenke for sine egne barn. 

Men hvor trygge var de egentlig? En mammas verste mareritt er å ikke vite om barna har det bra. Eller, kanskje rettere sagt, å vite at barna ikke har det bra. Å oppleve at sitt eget barn dør bort, uansett årsak, er så grusomt at jeg ikke klarer å sette meg inn i følelsene en gang. Det skal ingen foreldre trenge å oppleve. Men tanken på å miste et barn, bli fra tatt et eget barn, det er vanskelig å forestille seg. Den skjønne jenta mi, som har lagt seg her hjemme og stått opp hver eneste dag. Guttene som kommer inn på natten. Plutselig borte. 

Den følelsen av å ikke vite hvor sitt eget barn er. Den følelsen håper jeg aldri jeg må oppleve! Ingen ønsker det, og de aller fleste tenker nok at det er en annen verden enn hva man selv lever i. Før det plutselig skjer. Jeg kjenner jeg blir skjelven i hele kroppen. Alt føles feil. Etter at jeg fikk barn, så ble jeg redd for verden. Redd for mennesker, og hva andre kan være i stand til å gjøre mot et lite barn. Jeg har lenge fulgt med på Madeleine McCann saken. Jeg var veldig ung når forsvinningen skjedde, men etter jeg selv fikk barn så har jeg fulgt nøye med på alle lignende saker. 

I helgen kom det en ny dokumentar om henne, og jeg følte for første gang at det føltes riktig å skrive noe. Jeg kan gjøre mye provoserende, men innerst inne så er jeg bare en mamma. Jeg er redd for hva som kan skje på skoleveien. Jeg er redd for barna det sekundet jeg hører at det er stille fra dem. Om det plutselig er en som har sovet uvanlig lenge, så frykter jeg det verste med en gang. Jeg er redd for barna mine, og jeg elsker dem mer enn noe annet. Og jeg hadde drept meg selv, bare for å vite at barna mine hadde det bra. 

Det finnes ingenting unormalt med å kjenne på den overbeskyttende følelsen, jeg tror det er en del av å være foreldre. Men det å ikke vite, det er en utrolig skummel følelse. Og jeg kan ikke sitte her å si at det aldri kunne skjedd meg, for da er man ikke realistisk. Jeg tror at det sekundet man blir for selvsikker på hvor trygge egne barn er meg oss, det er da det plutselig ikke er trygt lengre. Barna kan nemlig aldri være for trygge. Enten det kommer til det verst tenkelige, eller om det handler om små uskyldige skader som barn får i løpet av oppveksten. 

TIDEN BEGYNNER Å RENNE UT!

Det er en helt annen følelse å våkne opp til fredag morgen, det tror jeg virkelig at jeg ikke er alene om å føle. Ukene går så fort at jeg knapt trenger å glede meg, før helgen plutselig står her igjen. Deilig da. Plutselig begynner tiden virkelig å renne ut, før jentene i huset skal reise. Det er derfor utrolig viktig å finne på noe gøy sammen med guttene de få helgene vi har igjen. Vi har derfor bestemt oss for å reise inn til Stavanger denne helgen. Vi har en veldig rolig helg foran oss, uten for mye som skal skje egentlig. Bare det å reise bort føles mye nok i seg selv denne helgen. 

Uken har gått så utrolig fort, og etter jeg kom hjem fra Osloturen min, så føler jeg at jeg gikk litt i dvale. Jeg har vært unormalt sliten denne uken, og har derfor ikke krefter til de villeste sprellene i helgen. Jeg har jo reist inn til Stavanger overraskende mye dette året. Det har på mange måter ikke vært planen at det skulle bli så mange turer hjem, men likevel så har det bare blitt sånn. Jeg er ikke lei meg for det, for jeg føler at jeg har kunnet kjenne på et sosialt liv igjen i Stavanger, og det er lenge siden sist. 

Alle mine venner og bekjente har jo studert i andre land og byer, og endelig ser det ut som at folk begynner å vende hjemover igjen. Det samme gjelder egentlig her på sørlandet også. Plutselig begynner kjente å bli ferdige med studiene, og det merkes veldig på oss som sitter igjen uten så veldig mange. Jeg føler på mange måter at det å få barn gjør at man blir mer ensom, eller ikke ensom. Men bare veldig mye mindre sosial. Og kanskje spesielt for vår del, der alle våre venner studerer. 

Og på mange måter så trenger man å kjenne på et sosialt liv i en ellers travel hverdag. Jeg tror de aller fleste kan kjenne seg igjen i å leve i sin egen boble. Den er det veldig deilig å komme seg ut av i ny og ned. Og for meg både alene og med gjengen min, så har Stavanger gitt meg mye av den sosiale biten som jeg trenger som person. Jeg kjenner i alle fall at jeg gleder meg til å kjøre innover i ettermiddag! Ønsker alle sammen en nydelig helg! 

ALLE ØNSKER Å FØLE SEG BRA!

Reklame | Bubbleroom

Alt handler om å være fornøyd med seg selv, og uansett hvor jeg har vært i livet, om det har vært på mitt slankeste, gravid, eller om det har vært i min nåværende størrelse, så har jeg alltid funnet meg komfortabel i kjole. Jeg elsker å gå i kjoler selv både til fine anledninger men også til hverdags. For meg har det i mange år nå vært det jeg er mest komfortabel å gå med. Jeg tror alle har en ting som får seg til å føle seg bra, enten det er sminke, sko, tøy eller fikse håret. For meg ligger det mye i hva jeg har på meg.  Jeg har funnet min favorittbutikk som har utrolig mange flotte kjoler til alle anledninger! Nå har Bubbleroom også hele 50-70% på kjoler i deres nettbutikk. Tilbudet varer fra nå og frem til 17.mars. Vær rask sånn at du finner din drømmekjole i riktig størrelse! Det er nemlig et unikt tilbud. Hele salget deres finner du HER!

BOK-ØKT, MØTER + ET ALT FORSINKET FLY!

Nå har jeg endelig kommet meg hjem igjen etter Osloturen min. Det ble en utrolig lang dag i går, og jeg kjente jeg var utrolig sliten når jeg satte meg inn i taxien på vei til Gardemoen i går ettermiddag. Jeg kjente virkelig på følelsen av å ha imponert meg selv. Jeg har nemlig stått på, og jobbet så godt jeg både hele mandag og hele tirsdagen. Jeg har virkelig vist meg selv at jeg klarer det jeg vil, om jeg bare bestemmer meg for det, og det er deilig å ha i bakhodet. Det kan nemlig komme godt med i en hver setting eller situasjon. 

Når jeg kom meg til Gardemoen gikk alt smertefritt, men jeg var ute i god tid, og skulle være der en stund. Jeg tenkte ikke så mye mer over det, enn at det var deilig å være «nesten fremme» uansett. Det er nemlig bare en deilig 45 minutters tur i fly hjem til sørlandet fra Oslo. Vi var ombord på flyet i vanlig til til avgang, før vi plutselig ble sittende en hel time i flyet før vi i det hele tatt startet å kjøre. En ting er om man er forberedt. For jeg kan sitte lenge i fly jeg, om jeg skal langt. Men når man står på samme sted, uten noen forklaring så kjenner jeg utålmodigheten min ikke strekker helt til. 

Jeg tror nok kanskje det hadde mye med at jeg var så sliten og gjøre også. Jeg ville hjem, og ikke minst legge meg tidlig. Men nå var vi ikke en gang startet å kjøre fra «parkeringen» når vi egentlig skulle ha landet. Så det var kjipt å komme hjem så sent, men jeg er veldig glad for å være hjemme igjen nå. Jeg reiser heldigvis ikke hver uke, og jeg er glad for å kunne komme hjem. Jeg vil tro at det er mange som klarer å finne roen i hovedstaten, men for meg så er det alltid kun mer jobb å tenke på når jeg først er der, så jeg får ikke trekke pusten og senke skuldrene helt før jeg kommer hjem igjen.  

LUKSUS I HVERDAGEN

Reklame | egen bok

For en utrolig deilig start på dagen. Jeg har sovet så utrolig godt i natt, og jeg vet ikke om det er dyna i seg selv, eller om det er rommet, utsikten eller hele pakka som gjør denne morgenen ekstra mye mer behagelig enn andre. Jeg har i alle fall våknet opp, og er utrolig uthvilt. Det kan jo også komme av at jeg startet morgenen så utrolig behagelig. Jeg våknet ganske tidlig av meg selv, men jeg har holdt meg på rommet hele morgenen. Jeg fikk frokosten på rommet mitt, og fikk starte dagen alene i mitt eget tempo.

I går tok jeg bilder til forsiden av mine nye bok, noe som ble veldig fint! Jeg gleder meg sånn til å se det ferdige resultatet av boken nå, og ikke minst å vise det til alle dere. Etter fotograferingen i går gikk jeg rett til forlaget mitt for å ha en skikkelig bok-økt ut dagen. Det er egentlig det samme som står for tur før hjemreisen i dag. Hele dagen er nemlig satt av til bok-økt, frem til jeg kommer meg hjemover igjen til sørlandet i kveld. 

Jeg valgte å få mat opp på hotellrommet både i dag til frokost og i går kveld til middag. Jeg må jo innrømme at jeg liker å skjemme meg selv bort inn i mellom. Og kanskje på de mest uskyldige ting som flere bloggere gjør uten å tenke seg om. Det sitter litt lengre inne for min del å leve i luksus. Jeg er nemlig en mye mer jordnær jente enn kanskje yrke mitt vil tilsi at jeg faktisk er. Men jeg booker meg som regel inn på billigere hoteller, og spiser gjerne ikke restaurantmat mer enn en gang i måneden. 

Jeg føler jo at jeg fortjener det denne uken, å bo på et flott hotell og betale ekstra for å spise på rommet. Men jeg tror også at jeg setter mer pris på det, enn jeg ville gjort om dette var noe jeg gjorde hver eneste uke. Jeg skal i alle fall nyte de siste timene jeg har her, og kanskje jeg til neste gang også kan ta med meg Jan hit. Selv om dette nok er den beste plassen og både legge seg og våkne opp alene, så skal jeg ikke legge skjul på at det ville vært enda bedre med Jan her.