JEG KLARER DET BARE IKKE!

Det skjer alltid. Jeg setter med store treningsmål, går all inn, også plutselig faller det helt bort. Jeg har vært så streng med meg selv på at jeg ikke skal falle tilbake denne gangen. Likevel har det nå gått alt for lang tid siden jeg fikk kommet meg på trening. Dessverre så lenge at jeg nå er tilbake på det energinivået der jeg bare ikke orker. Hvordan har andre småbarnsforeldre tid og ork til å trene?

Jeg forstår det ikke. Uansett hvor inderlig lyst jeg har, så får jeg det ikke til. Jeg akkurat som alle andre vet jo hva som skal til, og motivasjonen min er der jo så absolutt. Jeg bare forstår ikke hvorfor jeg ikke klarer å gjøre meg komfortabel med en livstilsendring. Jeg holder gjerne ut i et par uker, spiser variert og trener godt, så ender det med at jeg etter 14 dager ikke får noen resultater. Tar et par dagers pause, også plutselig er det gått 1 uke.

Jeg snakker meg selv ned, forer meg selv med unnskyldninger som at jeg ikke har tid. At det ikke passer inn i forhold til barna. Eller at jobben må gå foran treningen. Jeg har klær å vaske, et hus å gjøre rent, barn som må hentes og leveres, og middager som må planlegges, handles og lages. Og når kvelden kommer og freden senker seg, så mangler jeg den energien som skal til for at jeg tar steget ut på trening. Og så, uansett hvor flink jeg har vært, uansett hvor mye jeg har gjennomført, så sitter jeg med en dårlig samvittighet for at jeg ikke har trent, slik som jeg egentlig skulle ønske jeg hadde. I morgen skal jeg virkelig prøve å få meg på trening, for den energien trenger jeg virkelig! Vi har nemlig en spennende helg i vente!

DET LETTESTE HADDE JO VÆRT Å FLYTTE TIL OSLO


Foto: Nina Hansen / Dagbladet

I går var jeg hele dagen inne i hovedstaten, for å møte opp på jobbmøte etter jobbmøte. Jeg syns det er deilig å få unnagjort så mye som mulig på en tur, for det er ikke sånn at jeg kan være i Oslo for alt som skjer. Jeg merker jo på dager som i går at det letteste hadde vært å flytte til Oslo med min jobb, da jeg uten tvil ville hatt mye større muligheter. Men likevel så syns jeg det er deilig å både stå opp med gjengen  min, samtidig som jeg kommer tilbake å legger meg i sengen min samme dag. Det krever bare litt mer fra meg å møte opp på på disse møtene, det er ikke dermed sagt at det er umulig. 

Jeg hadde en utrolig spennende dag, og det er så mye gøy i vente. Jeg liker å holde kortene tett til brystet en stund. Men kjenner dere meg godt nok, så vet dere også at det ikke er lenge dere må vente før dere får vite hva som skjer. Noen ting kan jeg faktisk ikke si, mens andre vil jeg fortelle mine nærmeste om før det kommer på bloggen. Jeg merker at selv etter snart syv år med bloggen, så kan jeg enda bli stolt over ting jeg gjør eller muligheter jeg får. Det er kanskje det jeg liker best med den jobben jeg har. Det blir aldri kjedelig. 

Det er ikke lenge til jeg flyr inn til Oslo igjen, jeg skal nemlig tilbake for flere møter allerede på mandag. Når jeg ser tilbake på alle år, så ser jeg at det er de første månedene i året, og på høsten igjen at det som regel er flest Osloturer. Dette kommer av litt forskjellig, men det som kanskje speiler seg mest igjen er at tidlig på året så planlegges det som skal skje, og høsten så følges det opp når det har skjedd. Så kan dere jo kanskje tenke dere selv frem til hva det kan være? For min del er det faktisk flere ting, og det er utrolig gøy. 

Jeg trodde virkelig ikke det skulle skje noe dette året, men så feil kan man faktisk ta. Det ser nemlig ut til å bli et ganske så travelt år, noe som passer meg helt perfekt. Jeg har nok jaget det å sette noen planer dette året, og det har virkelig ikke slått feil ann. Jeg gleder meg så utrolig mye til å fortelle dere alt som skjer, virkelig! Jeg hadde også et møte i går som virkelig fikk meg til å se hvor langt jeg er kommet, da tenker jeg mest på meg selv og egen personlighet. Jeg har virkelig følt jeg har blitt eldre det siste året, og det er så deilig når andre som har kjent meg over tid faktisk ser det og kommenterer det! 

FRYKTEN FOR HVA DU MENER OM MEG…

Det er rart med det, men den siste tidens blogginnlegg har gitt meg en følelse som minner om den jeg satt med i 2015. Egentlig midt i min store følelsesbølge mellom min ex, og min mann. Følelsen jeg sitter med nå, har ikke så mye med de to å gjøre, men mer om hvordan jeg var på bloggen, og hvordan ting fungerte på jobbfronten. Jeg bodde på Kypros på den tiden, og innleggene kom liksom med en sånn deilig flyt. Samtidig som at responsen fra lesere var unormalt positiv. Jeg er faktisk utrolig takknemlig, og positiv overrasket over den responsen som har vært de siste ukene!

Jeg føler mye har forandret seg siden 2015. Spesielt i forhold til hvordan vi oppfører oss på nett. Folk er blitt helt utrolig flinke til å bli provosert, samtidig som terskelen for å hamre løs på tastaturet synker for hvert år som går. Det er nok mange grunner til det, både blogger, sosiale medier, og ikke minst media påvirker oss i stor grad når det kommer til hva vi skal synes om et menneske, eller et produkt for den saks skyld. Jeg føler bare at det toppet seg litt i 2018, og jeg ser jo at det ikke bare er bloggere det går ut over. Det går egentlig på alle som har en sterk mening, kanskje spesielt også politikere.

På mange måter har jeg i 2017/2018 følt meg som et medieobjekt mer enn noen gang. Og det har etterhvert gjort meg mer tilbakeholden. Ikke fordi jeg ikke sitter med sterke meninger, men rett og slett fordi jeg føler meg tvunget til taushet. Jeg er faktisk ikke sterk nok til å stå i stormer gang etter gang. Det har jeg heldigvis og dessverre innsett. Heldigvis, fordi jeg har det bedre med meg selv nå. Dessverre, fordi det beviser at man kan hetse noen til taushet.

Før delte jeg nesten alt, men i dag finnes det mye jeg holder tilbake. Fordi jeg vet at ting vil bli vridd til noe annet i media, for så å bli delt i sosiale medier, for så å få bøttevis med kommentarer, som til slutt resulterer i at flere leser kommentarfelt enn det er som leser saken. Men fakta er at jeg er et helt vanlig menneske som handler på butikken jeg også. Og da er det veldig ubehagelig å alltid sitte med en liten frykt i forhold til om du liker meg eller ikke, om du er en av de som ønsker meg vondt, eller om du er en av de som synes jeg er bra.

Men en ting skal jeg klappe meg selv på skuldra for, og det er at jeg har blitt utrolig mye flinkere til å faktisk by på meg selv i møte med nye mennesker. I stedet for å gjemme meg og uroe meg for hva nye mennesker synes om meg, så tar jeg ett steg frem og viser hvem jeg egentlig er. Det har faktisk gitt meg flere nye venner, som faktisk blir kjent med meg som en helt vanlig 22 åring. For det er jo faktisk det jeg er.

4 MÅNEDER SIDEN BRYLLUP!

Det er så merkelig å tenke på at det allerede er gått fire hele måneder siden bryllupet. Jeg må ærlig si at det virkelig ikke har vært som jeg forventet å være gift, men jeg tenker at vi alle kanskje opplever nettopp dette veldig forskjellig. For vi som har vært samboere, kjøpt hus, og fått barn sammen før bryllupet, så forandrer ikke hverdagen seg så mye etter et bryllup, faktisk ingenting for vår del. Det eneste forskjellen jeg kan kjenne på er det å føle seg eldre, og det er ikke alltid en god følelse.

Misforstå meg rett, jeg er kjempeglad for at vi giftet oss. Og selve bryllupet i seg selv var jo en magisk dag vi ikke kommer til å glemme. Men jeg tror at det vi hadde før bryllupet kanskje var så unikt og bra, at det ikke kunne bli så mye bedre? Jeg vet ikke, men vi har vært bestevenner i så mange år, og jeg vil jo absolutt si at vi fremdeles er hverandres bestevenn, samtidig som vi prøver å oppdra barn så godt vi kan sammen, og alt annet vi skal ha kontroll på i løpet av en helt vanlig uke. 

Vårt forhold har i flere år allerede vært som et gammelt ektepar, og det å være gift på ekte har enda ikke gitt oss noen forskjeller i hverdagen eller hvordan vi er med hverandre. Jeg er uten tvil mer avslappet til forholdet vårt i den grad at jeg vet det er oss to. Men samtidig så blir det løgn om jeg sier at jeg ikke følte meg like trygg på oss to før vi giftet oss også. Skal man egentlig føle på noe annet etter man er gift, eller går livet bare sin gang med at det er tradisjonen å gifte seg? Jeg vet ikke, men med fire måneder inn i ekteskapet, ser jeg at det kun er en liten prosent av det å ha et helt liv sammen.

NÅ REISER JEG BORT IGJEN + MYE GØY I VENTE!

Nå reiser jeg bort igjen. I morgen tidlig skal jeg jammen meg flytte litt på meg igjen, jeg reiser nemlig inn til Oslo for å få unna noen møter. Det er sjeldent jeg egentlig gjør dette, men jeg ser at det vil bli flere slike turer i tiden fremover. Jeg syns det er spennende når det faktisk skjer noe utenom det vanlige på jobbfronten, og ikke minst så ser jeg jo at jeg har utrolig godt av å komme meg ut av dørene her hjemme. Jeg blir bare borte på dagstur, men det er som regel på dagsturer jeg får unnagjort mest! Gleder meg til å fortelle dere om alt som skjer i tiden fremover! Det ser ikke ut til å bli et så stille år likevel, noe som passer helt perfekt!

FLERE BILDER FRA STAVANGERTUREN + INNRØMMELSE!

Før jeg avslutter denne helgen med barnefar for nå, så har jeg noen siste bilder fra stavanger-turen vår. Jeg syns det er så deilig å faktisk ha delt denne helgen med dere, for det har på mange måter gjort ting lettere for meg. Jeg har ikke lagt skul på noe, og det er derfor jeg har følt at alt ble så ekte. Jeg har kanskje savnet akkurat det her på bloggen. For han er den eneste jeg kjenner som jeg kan skrive om på bloggen, som aldri tenker at det er galt. Jeg har forståelse for andres privatliv, men å kunne dele når det faktisk angår meg så mye er veldig behagelig. Jeg må innrømme at jeg faktisk har savnet å ha denne flyten på bloggen. For alt som skjer rundt meg, har så stor effekt på hva jeg tenker på om dagen, og hvordan jeg har det. Og det er ingenting som er lettere å blogge om, enn hva som faktisk skjer rundt meg og tanker jeg sitter med her og nå! Livet går opp og ned for alle, og hvilke blogger eller forbilde er jeg, om jeg kun skal vise en fin side av livet? 

JA, JEG ELSKER HAM FORTSATT!

Denne helgen har jeg vært med exen min omtrent hver eneste dag, og jeg har valgt å ikke legge skjul på det her på bloggen. Det har jo selvsagt blitt et stort tema her i kommentarfeltet, noe jeg helt ærlig skjønner veldig godt. Grunnen til at jeg har valgt å være så åpen om mine dager sammen med han denne helgen er rett og slett fordi jeg har vært mer redd for snik-bilder og snakking, enn kommentarer og meninger.. Jeg visste at jeg ville bli sett sammen med han denne helgen, og da er det lettere å være den som forteller om det selv. 

Jeg har en sønn sammen med han, og sånn er det bare. Det er ikke noe som kom som en overraskelse på Jan hverken da vi to ble et par, eller nå tre år senere. Han visste hvordan dette ville bli, og har aldri sagt at det har vært dumt på noe som helst vis. Jeg ser også at det er flere som har skrevet at det er dumt for Jan. Men er det egentlig det? Hvem er du til å si det. Jeg skjønner at det kanskje er merkelig å lage en video sammen, men ut over det, så er det ikke noe merkelig med å være med mitt eget barn sin biologiske far. 

Jeg har foreldre jeg som har vært skilt i mange år, men som fremdeles feirer jul og andre høytider sammen, og ja da er jo mamma sin «nye» mann også der. Det handler jo om barnas beste, og det er nettopp det både Jan og meg er opptatt av. Selv om jeg reiser en helg bort for å gjøre ting som faktisk er riktig for min sønn. Jeg er gift med Jan.  Og, ja jeg elsker ham fortsatt. Det er ikke akkurat sånn at en helg med å se exen min tar bort hva vi har skapt, og har sammen. Vi er et team, og team må også kunne være hver for seg av og til. 

REAKSJONER PÅ “ME AND MY EX” VIDEOEN

Jeg vet ikke hva jeg egentlig hadde forventet meg av reaksjoner etter videoen sammen med min ex som jeg la ut i går. Jeg kan jo ikke akkurat si at håper på mye negative tilbakemeldinger, for det gjør jeg aldri. Jeg klarer likevel å skjønne meg på hvilke blogginnlegg som vil få hvilke tilbakemeldinger. Og dette innlegget ble jeg faktisk overrasket over tilbakemeldingene på. Jeg har selvsagt fått noe negativt, men for det aller meste har jeg bare fått fine og gode tilbakemeldinger gjennom hele helgen, også på denne videoen! (Videoen kan du se HER)

Vi kom oss hjem i går kveld, og nå som jeg er hjemme igjen kjenner jeg veldig på at jeg har vært lenge borte. Det er ikke det at jeg synes det er dumt, jeg bare merker det mer når jeg først kommer meg hjem igjen. Jeg tror det er en god egenskap jeg nylig har fått meg, for før har jeg alltid hatt «hjemlengsel» selv bare på en uke i syden med noen jeg er glad i. Jeg er den type jente som alltid har trivdes best hjemme, og det er så deilig å kjenne på at den følelsen endelig begynner å avta mer og mer. 

Om jeg ikke allerede har satt meg nok mål som det er i 2019, så må vel dette også være et av dem. Jeg skal kunne være borte fra hjemme over en lengre periode, uten å føle på den hjemlengselen. En liten uke er jo ingenting, men vi får se hvilke utfordringer jeg får på nettopp dette i år. Jeg har nemlig både en og to og tre planer som virkelig kan styrke meg på dette området. Når vi først er inne på målsettninger i 2019, så kan jeg jo også oppdatere dere på treningen. Jeg har nemlig ikke fullført det jeg satt som en plan, og er nå på min fjerde uke, men de siste to ukene har energien min gått til viktigere ting, men det vil ikke si at jeg er ferdig å prøve likevel! Ønsker alle en nydelig start på uken!

Q&A NY VIDEO: ME AND MY EX

Nå er vi endelig kommet oss trygt hjem til sørlandet igjen etter en kjempe lang og god helg hjemme i Stavanger. Jeg sa i starten av helgen at planen var å lage en videoblogg sammen med min ex denne helgen, og det har vi altså fått gjort. Jeg håper vi svarer greit for oss selv, og at dere blir litt klokere. Nå skal jeg være så ærlig å si at min engelsk virkelig ikke er noe bra, og i alle fall ikke når jeg er nervøs og virkelig prøver å gjøre mitt beste, men sånn er det… Men videoen er 100% uredigert, og det følte jeg var veldig viktig denne gangen. Håper alle sammen har hatt en fin helg, det har i alle fall vi! 

JEG VÅKNET OPP PÅ ET HOTELL…

Alt i alt har denne helgen virkelig vært velykket, og jeg må si at jeg er så stolt over meg selv. Nå har vi vært her i Stavanger helt siden onsdags formiddag, og jeg må virkelig si at det skal bli godt å samle gjengen igjen hjemme i dag. Vi reiser ikke hjemover før i ettermiddag, så vi skal utnytte den siste dagen i hjembyen min også. Ettersom jeg var ute i går, og hadde meg en natt på hotell. Før ryktene begynner å gå, så kan jeg si at jeg allerede på forhånd hadde bestilt hotellet, for jeg hater alkohol i nærheten av barn, uansett hvor lite eller mye det er snakk om. William har derfor allerede hatt en magisk formiddag sammen med mormoren sin. Det føles jo ut som om de har hatt et helt liv allerede i dag, for de har virkelig rukket å gjøre mye før jeg kom meg hjem i dag. Håper alle sammen har hatt en nydelig helg så langt, og nyter søndagen videre! Ønsk oss god tur hjem!