JEG ER SÅÅ UTROLIG HELDIG!!

Det er som regel kun under feiringer og markeringer jeg pleier å skrive et innlegg om hvor høyt jeg setter pris på alt Jan gjør, men siden han kom hjem fra jobben med blomster til meg i dag føler jeg at det passet perfekt inn i dag. De aller fleste som er lykkelig gift er utrolig glad og takknemlig for innsatsen som gjøres hjemme, og hvordan hverdagen med sin kjære er. I mitt tilfelle så synes jeg det er imponerende hvordan en person kan gjøre så mye bra. Nå kom Jan inn i mitt liv noen år for sent føler jeg, men jeg har likevel vært så heldig å ha ham nært de 7 siste årene.

Det er snart hele fem år siden vi ble sammen. Fem år med latter, tårer og minner. Vi har sammen fått en utrolig fin og stor familie, som vi kjemper hver eneste dag for at alle skal ha det fint. Jeg er imponert hvordan en 22 åring kan velge å gå fullt og helt inn i en rolle som man aldri kan legge til siden igjen. Som 22 åring forelsket Jan seg, og valgte å ta på seg ansvaret for to små barn. Jeg glemmer nok ofte at det var et ansvar han valgte å bli en del av, for i hverdagen vår så er det jo sånn det har vært i lang tid. Jan har kommet så nært barna mine, og gitt de så mye kjærlighet. Han vil alltid være deres pappa, uansett hva som måtte skje med oss.

Og det er kanskje det som imponerer meg mest. Forholdet som går ann å skapes selv om genene ikke er de samme. Hvordan man klarer å behandle sine biologiske barn på lik linje som de to første… Jeg trodde ikke det var mulig, og for veldig mange vil det nok heller aldri være mulig. Jeg tror ikke jeg hadde klart det. Men han ser ikke på det sånn. For Jan er alle hans. Og det er vel kanskje nettopp dette som gjør han helt spesiell. Jeg har alltid beundret måten han er med barna, men på samme tid klarer han likevel å finne tid til å få meg til å føle meg spesiell.

De fleste mødre kan vel kjenne seg igjen i at det er vanskelig å finne tid til seg selv i en travel hverdag. Tid til å unne seg noe som helst i løpet av en dag, og da er det så fantastisk å bli behandlet som en prinsesse når du minst føler at du fortjener det. Eller du føler kanskje du fortjener det, men man forventer det kanskje ikke når alle er slitne. Jeg føler meg så utrolig heldig som har en person i livet mitt som på selv de tøffeste dagene legger meg i armkroken og forteller meg hvor utrolig flink jeg er. Det er så utrolig motiverende for å være like bra dagen etter! 

Å bli satt pris på i hverdagen er noe alle fortjener, og som kun kommer godt med. Jeg er så takknemlig for å dele hver eneste dag med min aller beste venn, som virkelig får livet til å smile! Selv om ikke alle dager er like perfekte, så tørr jeg å påstå at jeg aldri kunne funnet meg en bedre mann enn den jeg allerede har kapret! Fem år sammen med Jan gikk overraskende fort, og forhåpentligvis skal vi være oss to i mange mange flere år! Ønsker alle sammen en fantastisk fin fredag og helg! 

TANKER OM FREMTIDEN, KORONAVIUS, DETTE ANGRER JEG PÅ +++

Har du noen ting du angrer på med jobben din? Jeg angrer jo på alle muligheten jeg ikke tok. Jeg vet at min jobb kun er en periode i livet, men det er også veldig mye som har skjedd i mitt liv gjennom denne perioden, jeg har både takket nei og trukket meg fra ting jeg i senere tid har angret på, men likevel vet jeg at jeg ikke kunne gjort noe annerledes der og da. Dette er for det aller meste snakk om TV-program og forskjellige innspillinger. 

Hva tenker du om fremtiden? Og hvem tror du at du er om 10 år? Om ti år håper jeg at jeg er en selvstendig og selvsikker ung dame, som trives med både jobb og hverdagen. Jeg håper jeg har mange gode venner, tar tid til å være sosial, og selvsagt at ungene trives der de er kommet i livet. Om ti år har jeg en 19 åring, 16 åring og 14 åring. Jeg håper at vi reiser mye, og har mye tid til hverandre, og jeg håper at vi fortsatt bor under samme tak alle fem! 

Gruer du deg til barna blir voksne? Nei, jeg gjør egentlig ikke det. Jeg gruer meg mye mer til jeg selv er voksen faktisk. Da mener jeg godt voksen, og det blir jeg jo fort om barna plutselig er voksne. Jeg gleder meg til rollene som mamma til voksne barn, og etterhvert kanskje til og med barnebarn er inne i bilde. Jeg gruer meg ikke til barna er voksne, jeg ser faktisk frem til det på en eller annen måte. Jeg gleder meg til å se hvordan livet deres blir, og på en måte få følelsen av at jeg klarte min jobb gjennom oppveksten. Jeg vet ikke…Noe annet jeg faktisk gleder meg veldig til når barna blir voksne er å feire alle høytider sammen som en stor familie! 

Er du religiøs? Jeg vil jo si at jeg er det, men overhode ikke noe mer enn de fleste andre jeg kjenner. Jeg har døpt barna mine i kirken og er selv både døpt og konfirmert i kirken selv. Men jeg tenker fryktelig lite over dette i hverdagen min generelt. 

Hva liker du å gjøre når barna er på skole/barnehage? Jeg vet nesten ikke hvordan hverdagen med tomt hus er lengre. Det er snart et helt år der jeg har hatt guttene hjemme med meg på dagtid, og allerede etter en måned med alle tre, så jeg gleder meg til å kjenne på en eller annen form for frihet når høsten kommer og alle barna er på sitt. Jeg tror nok dagene vil gå til jobbing og husarbeid, noe jeg trives godt med. Samtidig som jeg liker den friheten med å være hjemme og kunne styre dagene mine som jeg ønsker. 

Må de andre i familien også leve så sunt som deg? Nei, overhodet ikke. Vi har på mange måter kjørt to forskjellige middager her i huset alle dager hvor jeg ikke spiser det samme som de andre. Barna og Jan har spist masse is, godteri og kaker rundt bursdagsfeiringene, og det har vært vanskelig å holde meg borte fra alt, når alle rundt meg koser seg med alt de ønsker. Det har likevel vært viktig for meg at ingen andre enn meg selv skal måtte bremse opp noe selv om jeg plutselig har endret min livsstil. Jan er blitt noe flinkere han også, det skal jo sies.

Tror du koronaviruset blusser opp igjen i Norge? Jeg tror jo ikke akkurat at det er helt over enda. Så om det kommer tilbake her eller om det kun påvirker oss på grunn av andre land er jo vanskelig å si, men jeg tror jo absolutt at det vil bli verre igjen før det blir bedre, og tankene mine rundt dette kommer jo i all hovedsak på grunn av reisingen i sommer, og at det er lov til mye mer. Bare i dyreparken så ser det jo ut som en maurtue, og jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å si at de kunne hatt plass til dobbelt så mange mennesker i parken på en vanlig sommerdag, når alle parkeringer er tatt hver dag gjennom hele sommeren i år også på samme måte som tidligere år. 

Hva er du mest stolt av i livet ditt? Uten tvil barna mine selvsagt. De er jo min største oppnåelse, og mitt livsverk som jeg hver eneste dag prøver å oppdra og passe på. Men om man tenker på andre ting jeg har fått til så langt i livet, så tror jeg kanskje jeg er mest stolt over økonomien og hvilken trygghet jeg har lagt til rette for både min og barna mine sin fremtid. 

DETTE ER DE STØRSTE FORSKJELLENE MED DET NYE HUSET!

I går var det allerede en måned siden vi flyttet inn i huset vårt. På en måte føler jeg tiden har gått utrolig fort, på en annen så føler jeg at vi har bodd her utrolig lenge allerede. Det er rart hvor fort man vender seg til ting, og ikke minst nye steder. Jeg har fått så utrolig mange spørsmål i forhold til hvordan barna tar det med flyttingen, og jeg ønsker derfor å gå litt ekstra inn på dette nå. Jeg synes nemlig det er utrolig fint å få disse spørsmålene, fordi det er så utrolig mange som flytter med barn, og som foreldre så frykter man alltid det verste.

For oss så har flyttingen vært en drøm, virkelig. Jeg visste ikke hvor viktig denne flyttingen faktisk var for barna, før vi nå har kommet oss helt i hus og fått kjenne på det å bo så nært venner og kjente. Det er jo sånn som dette jeg selv har hatt det som liten, og kunne løpe rundt i gatene med venner. Slippe å avtale så mye mellom foreldre, men at barna rett og slett bare løper bort å dinger på hos dem de ønsker selv. En ting er at Michelle fritt løper rundt med venner, men det at William allerede har funnet så god tone med guttene i gata er virkelig noe vi er utrolig takknemlig for.

Han har jo ikke mye kjennskap til de som bor rundt her fra tidligere, og jeg tenkte vel at det ikke ville bli noe særlig leking i gatene for hans del før etter skolestart hvor han ville bli kjent med folk her etterhvert, men det har vist seg å være så utrolig godt for han å bli kjent med de i gata her. Han ene skal til og med i samme klasse, så det er helt gull! At han allerede nå knytter vennskap til gutter han skal begynne på skolen med til høsten vil jo selvsagt bli med på å gjøre skolestarten mye lettere. Det føles som om ting virkelig har falt på plass for oss.

Nå har vi flyttet nærmere alt som skjer, og ikke lengre unna, så dette er jo et viktig fakta oppe i det hele. Barna har gåavstand til skolen, barnehage og venner. Jeg føler alltid de har hatt mange venner rundt seg hvor enn vi har vært, men det er noe helt annet å komme hit, hvor det kreler av barnefamilier med barn på alle barna våre sine ander som går på samme skole og samme barnehage. Lucas startet i barnehagen her for en stund tilbake, så han ble jo kjent med mange her i nabolaget litt før oss andre, og trives godt både i barnehagen og på lekeplassene rundt, og er veldig fornøyd når han får være med storesøsknene ut! 

PLANLEGGING AV REISER FREMOVER!

I dag kjenner jeg rett og slett at jeg er litt små gretten. Vi skulle nemlig ha reist til Kypros i morgen, og selv om vi i våres hadde lagt fra oss alle tanker på å reise, så var vi likevel veldig klar når det plutselig ble mulighet for det igjen. Men når flyet ikke går likevel, så er det jo ikke så mye å gjøre med det, annet enn å trist se på gradestokken her hjemme og drømme seg bort. Jeg sitter derfor å planlegger reiser for tiden fremover. For det aller meste så sitter jeg å planlegger reiser for hele 2021, men også kanskje en tur i høstferien i år. 

Det er skummelt å håpe for mye på en ferie til høsten allerede, men jeg ser derfor for mulig reiser til neste år. Jeg er så utrolig reise-syk, og det å ikke ha muligheten til å reise gjøre ikke akkurat situasjonen her noe bedre. Jeg holder derfor på å planlegge en tur tidlig neste år med hele gjengen, eller kun Jan og meg. Om jeg ikke blir gravid så ønsker jeg å få til en bryllupsreise i starten av 2021, men dette er fortsatt så usikkert at jeg ikke orker å planlegge dette for mye. Jeg ser også på en helgetur rundt min bursdag siden jeg har det nærmeste runde tallet neste år før jeg fyller 30, jeg blir 25 år neste år.

Jeg holder også på å planlegge en jentetur med Michelle og Mormor i forbindelse med Michelle sin 10 års-bursdag neste år. Også planlegge jeg selvsagt sommerferien, hvor vi etter mye kaldt vært denne sommeren har bestemt oss for å kjøre tre uker på Kypros når Jan har ferie. Da er vi garantert sommervær rundt hans ferie, og det passer oss fint! Tre uker synes jeg blir litt mye til en vanlig ferie, men ettersom vi ikke fikk noe sommer i år, så tror jeg at tre uker i varmen vil være helt perfekt for oss til neste år.

Jeg har også et håp om å få til en ny bilferie nedover Europa med hele familien. Jan og meg har sett på litt forskjellige ulike ruter og land vi kan kjøre gjennom, men en kjøretur er som regel noe vi bare finner ut at vi skal gjøre noen dager i forkant av reisen, så om det blir bilferie helt sikkert vet vi jo ikke før sommeren er her igjen, men det er virkelig noe jeg har lyst til. Bilferien vår i fjor, var kanskje den beste ferien vi har hatt om vi skal ta utgangspunkt i godt humør hos enkelte her hjemme, haha. Veldig gøy med bilferie i alle fall! 

Noe jeg også har utrolig lyst til er å reise til Sveit på vintertid. Da tenker jeg med fly. Vi kjørte gjennom på bilferien vår i fjor, og ble veldig imponert over hvor fint det var. Nå har vi funnet mange fine hoteller som virkelig hadde vært gøy å oppleve både med og uten barn. Vi får se hva som venter oss neste år, men mye reising blir det nok om ikke vi plutselig har en liten til i familien. Det er rart, for når man planlegger en graviditet, men alt er så usikkert, så blir bare det å planlegge ferie vanskelig når man ikke kan forholde seg til noe. 

PLANER FOR DAGEN + MITT RÅD TIL DEG SOM SKAL BYGGE HUS!

God morgen, eller formiddag rettere sagt. Vi er faktisk på vei ut dørene her hjemme, for vi har nemlig pakket sekken og er klar for langtur her i vårt nye nabolag. Det er utrolig fine og gode turmuligheter som starter rett utenfor huset vårt! Vi gikk flere av disse turene før vi flyttet hit, men dette er første gang vi går rundt her etter at vi flyttet. Vi har fortsatt besøk av mamma her på sørlandet, og jeg må innrømme at det er veldig mye lettere å ta med hele gjengen på topptur når jeg ikke er alene med de. Og ikke minst, så er det veldig mye gøyere å være flere. 

Noen av dere merket at jeg ikke delte noen innlegg på søndag om nytt rom i huset. Grunnen til dette var enkelt og greit at de rommene som gjenstår ikke er ferdig enda. Det har vært så utrolig mye som ikke har vært klart og ting som tar tid, og med flere arbeids-yrker som tar ferie hele juli, så blir heller ingenting gjort. Så det står litt stille her hjemme. For eksempel baderomsmøbel, som vi allerede har ventet på i en evighet, måte jeg selv sende mail etter dagen det var forvente levering, og da fikk jeg beskjed om at dette var forsinket på ubestemt tid, og at det var etter midten av august, mest sannsynlig.

Dette må jeg jo si at jeg synes er veldig dårlig, ettersom at jeg la så trykk på hvor viktig det var for meg med selve leveringsdatoen når jeg bestilte. Det er ingenting å gjøre med dette, men et stort tips fra oss som har bygget hus det siste året, til noen andre som planlegger husbygging: ALT TAR TID! Selv det man tror man har kontroll på, er som regel ikke i rute. Utrolig dumt at det skal være slik, for man skulle jo tro at det var bygget mer enn nok hus i dette landet til å klare og sette frister som man klarer å holde. 

Det er dessverre ikke noe å gjøre med dette enn å vente. Heldigvis er det veldig mange rom som er helt ferdig. Jeg lovet meg selv å flytte inn i et ferdig hus, men som jeg har merket litt etter litt som tiden vår her har gått, så vil ikke huset vårt være ferdig før om en god stund. Jeg skal selvsagt dele rom for rom ettersom de blir helt ferdig, og gleder meg masse til det. Det er selvsagt en stor skuffelse, når vi fortsatt ikke har fått fikset mye enkelt småting som er viktig for oss, og som hadde tatt en arbeidsmann 20 minutter. Kjøkken viften er for eksempel fortsatt ikke montert, og vi venter på rørlegger for å kunne vaske tøy…

DETTE HAR GITT MEG INSPIRASJONEN JEG TRENGTE!

Reklame | AIM´N

Jeg må begynne med å takke så utrolig mye for responsen jeg fikk i går etter innlegge (<- link) Det er alltid skummelt å uttale seg om vekt når man skriver så åpent til alle. Jeg har fått mange spørsmål om hva som ga meg motivasjon til å faktisk endre livsstilen min totalt, og jeg må vel være så ærlig å si at det var ønske om å føle seg bra igjen. Jeg har alltid hatt en kropp jeg har vært stolt over, og når jeg da plutselig ikke kan gå i tøy som jeg pleide å føle meg fin i, så ble jeg en person jeg ikke ønsket å være.  Jeg trakk meg mer tilbake og ble mindre med på ting. 

Det er 16 kilo siden jeg var på et sted hvor jeg ble annpusten av å gå opp en fjelltopp i barnas tempo. Det er ikke den mammaen jeg ønsket å være. Jeg er ung, og har all verdens muligheter til å være en aktiv mamma som blir med på alt, og det har jeg lyst til å utnytte så langt jeg kan. Min vekt i dag er hva jeg har veid stabilt i årene før jeg fikk Lucas, en slank og ikke minst sunn kropp som jeg trives i. Jeg er ikke blitt «tynn» jeg har fått kroppen min tilbake igjen! 

Selv om jeg plutselig passer alt tøyet mitt igjen, som forresten føles ut som en stor butikk hvor jeg kan plukke fritt fra, så merker jeg at jeg har funnet gleden i å handle tøy igjen! Tøy som passer meg, og tøy jeg føler meg bra i. Jeg har akkurat kommet over en nettbutikk som jeg har forelsket meg helt i, og som gir meg motivasjonen til å fortsette å være aktiv, selv etter jeg har nådd mine mål. Jeg har funnet en rekke produkter her i fra som jeg rett og slett bare elsker, og treningstøy som jeg går rundt i selv til hverdags! Jeg følge jeg måtte nevne dette i og med at de har et stort sommersalg akkurat nå. De har faktisk matchende treningstøy til barn! Hele utvalget finner du HER! 

Jeg trener som sagt ikke mye, og det har jeg aldri gjort, men bare det å gå seg en lang tur, eller gjøre noe aktivt med barna, er med på å holde både helsen og livsgnisten oppe. Nå er psyken min endelig på riktig plass etter mange år, og det har vært et perfekt tidspunkt for meg å ta tak i helsen min som var preget av både psyken min gjennom de siste årene, med stort inntak av sjokolade som ga meg en falsk glede, men selvsagt også alle svangerskap kroppen min har gått gjennom bare de tre siste årene. Jeg er så glad for at jeg er kommet der jeg er i dag, for jeg hadde aldri trodd det i starten av mars i år.

JEG HAR GÅTT NED OVER 16 KILO SIDEN MAI!

Før jeg begynner å skrive om tema, må jeg først si at jeg jeg håper dette innlegget blir lest i sin helhet, for å ikke kunne misforstås eller bli uriktig gjort. Det siste jeg ønsker er å legge kroppspress på noen (uansett alder eller situasjon) gjennom mine kanaler. Jeg hadde ikke tenkt å nevne dette på bloggen overhode, men ettersom at det viser så tydelig etterhvert, og jeg ikke ønsker spekulasjoner rundt tema, har jeg valgt å fortelle dere fra min egen side. 

Det hele startet egentlig etter bryllupet. Eller alt startet jo egentlig helt tilbake i 2011, hvor kroppen min gikk gjennom sin første total forandring noen sinne. Jeg ble gravid med jentebaby, noe som jeg har erfart at kanskje gir både større bryster og hofter enn et svangerskap hvor man venter en babygutt. Samtidig så var jeg kjempe slank som 14 åring når disse forandringene startet for fullt. Jeg fikk derfor en haug av strekkmerker på innsiden av brystene, lån, rumpe og utside lår, og naturlig nok noen ekstra kilo. 

Strekkmerkene har jeg aldri brydd meg om, og heller ikke det store arret nederst på magen etter keisersnittet, men kiloene jeg fikk i mitt første svangerskap gikk aldri av igjen. Kroppen min var permanent blitt eldre over svangerskapet om man kan si det sånn. Det plaget meg heller aldri, for jeg var fortsatt veldig slank. Så kom det et nytt svangerskap noen år senere, som også var kilo på kroppen og store forandringer. Også denne gangen var det ikke nok kilo til at det plaget meg. Når jeg ble gravid for tredje gang forandret kroppen seg veldig. 

Jeg ble gravid med nummer 2 og nummer 3 veldig kort tid etter hverandre, og selv om jeg var veldig slank når svangerskapet med nummer 3 var i gang, så gikk jeg likevel opp mye mer dette svangerskapet. Noe jeg kjente på hele kroppen gjennom svangerskapet, og selvsagt også i tiden etterpå. Jeg la også på meg veldig mye etter fødselen, noen kilo som har vært med meg i årene siden. Foreløpig gjennom årene har kiloene så langt kun gått oppover. Og på grunn av psyken min gjennom disse årene ble aldri fokuset å slanke seg, men heller det motsatte, nettopp å nyte måltidene og kose seg med sjokolade.

Først nå, etter tre svangerskap hvor mer kilo har kommet på, uten noen baby nummer 4 har kroppen min gått gjennom 6 svangerskap de siste årene, og kroppen min har trengt at jeg gjør noe med livsstilen min. Nå som psyken min er på sitt aller beste på flere år, så har jeg endelig hatt et overskudd og en motivasjon til å klare det. Jeg vet ikke om kostholdet mitt har vært skyld i at jeg ikke har opplevd et vellykket svangerskap det siste året, men om det er dette som skal til, så skal jeg i det minste gjøre mitt tenker jeg. 

Jeg har på ingen måte vært tykk gjennom livet mitt, det må jeg virkelig poengtere. Men jeg har likevel kun gått en vei på vekten de siste 10 årene, og det er normalt å legge på seg en god del fra man er 14 år til man er 24 år, men mine fleste kilo har som sagt kommet på etter 2017. Jeg startet derfor i mai å ta tak, og endre livsstilen min. Jeg har gått fra å erstatte måltid med sjokolade, til å ha en nulltolleranse for inntak av sukker. Jeg har ikke trent mer, men vært mer aktiv med barna, gått flere turer og kanskje viktigst av alt, valgt å spise sunne måltid, og stabilisere blodsukkeret gjennom dagen. 

Bare dette, har gjort at vekten min har forandret seg totalt, og gått bra å være en BMI på «overvektig» til «normal». Jeg sulter meg på ingen måte, og trener heller ikke stort. Jeg har ingen planer å bli tynnere enn nå, men jeg har et mål om å kunne endre livsstilen min permanent til å holde meg unna for mye sukker. Det er lurt uansett vekt. Det har vært utrolig vanskelig for meg, for jeg har gjennom alle år spist alt for mye sjokolade og dritt, og på mange måter har kroppen min blitt avhengig av dette. Så jeg er stolt over endringene, også håper jeg at kroppen min er mer klar for et vellykket svangerskap igjen!

DETTE SKJER I DAG!

Dagen i går ble kjempefin, til tross for at været ikke var helt som vi hadde håpet, så ble Michelle sin bursdag veldig fin. Vi var i dyreparken, og stemningen der var som en ellers vanlig sommerdag, og det satte stemningen veldig. I dag har vi også mange planer, og det ser faktisk ut som været blir bra. Vi har fått besøk fra Stavanger denne uken, og Jan er tilbake på jobb igjen i dag etter ferien. Vi som er igjen hjemme skal få mye ut av dagen, og er faktisk på vei ut dørene akkurat nå, for å starte dagen med en god tur, før jeg har et supergøy telefonmøte som venter meg. Videre i dag, så får vi se hva vi finner på, men om været blir fint vil vi selvsagt utnytte dette til det fulle! 

HIPP HIPP HURRA FOR 9 ÅRINGEN VÅR!

En fornøyd og overrasket jente våknet opp som niåring her hjemme i dag! Dagen her kunne ikke ha startet bedre, og jeg er så stolt og takknemlig for en fin og snill jente jeg har fått. Vi har virkelig kost oss sammen her i dag, og jeg skal dele noen bilder fra resten av dagen senere. Jeg tror jeg snakker på vegne av hele flokken her når jeg sier at denne dagen ikke kunne blitt noe finere. Vi har fått kvalitetstid med bursdagsbarnet hele formiddagen, mens vi har feiret henne sammen i hele ettermiddag. En helt perfekt bursdag her hjemme i dag! Håper alle har hatt en superfin helg! 

VERDENS BESTE MICHELLE HAR BURSDAG IDAG!

Hvor skal jeg begynne? Jeg pleier alltid å legge litt ekstra tid i disse såkalte bursdag-innleggene som er rettet til barnet som fyller år her hjemme. Men denne gangen kjenner jeg meg litt tom for ord. Jeg tror ikke jeg vil klare å beskrive med ord, hvor ufattelig stolt og skremt jeg er av tanken på at jenta mi stadig vokser seg større. Hver dag er en dag mer, og hvert år blir jeg like overrasket over hvor stor du er blitt. Michelle. Dette innlegget er kun for deg, og dette er kanskje det første året du leser bursdags-innlegget ditt det helt selv! 

Gratulerer så mye med dagen din, vennen! I ni hele år har jeg fått lov til å være mammaen din. Din rollefigur, og ditt forbilde, din trygghet, og din nærmeste. Å være alt dette for deg, er virkelig noe helt spesielt og helt eget. Du er blitt en stor og fin jente, som kun ønsker alle rundt deg alt godt. Du er omtenksom og hjelpsom, og vil kun at alle skal ha det bra. Du har et hjerte av gull, og er smart som få! Du er så uendelig vakker, og godheten i deg er noe man ikke kan lære seg, men man er rett og slett bare født sånn.

Fra første stund har du alltid vist en enorm kjærlighet om omtenksomhet til de rundt deg, og jeg tar meg selv flere ganger i å tenke at du er alt for god. Alt for snill, og alt for pliktoppfyllende. Kanskje litt for ansvarlig og moden for din alder. Det føles så utrolig godt å være forelderen din, men av og til veldig sårt og vondt også. Hva tenker du egentlig når du går å legger deg om kvelden? Av og til skulle jeg nesten ønske at du kunne bryte noen regler, ta igjen på guttene og ikke alltid være så perfekt, nesten bare for å gi oss en liten påminnelse om hvor fantastisk du faktisk er. 

Alle som kjenner deg forguder deg. Du er den beste storesøsteren det er mulig å være, og en datter som jeg bare kunne drømt om. Du er en fantastisk god venn, og du har så mange som er kjempeglad i deg. Jeg ønsker deg en helt fantastisk bursdag, for ingen fortjener dette mer enn deg, Michelle! Gratulerer så mye med ni års dagen din, stor bursdagsklem fra mamma, pappa, William og Lucas! Vi gleder oss masse til å feire deg i dag, og jeg håper du vet hvilke god jente du virkelig er!