HØSTEN HAR MANGE HERLIGE NYHETER Å BY PÅ!

Reklame | Daniel Wellington

Høsten er en utrolig spennende tid synes jeg, når det kommer til merkedager og nyheter! Det en tid hvor man normalt sett tenker mye på familie, og de man er glad i. Gaver kommer også fort i fokus når det nærmer seg julen. Nå er det også den tiden på året der Daniel Wellington kommer med de virkelig herlige nyhetene. Nå i september ble nyheten Iconic Link lansert.

En nydelig kolleksjon med unisex-klokker i tre forskjellige størrelser, lansert i samarbeid med Hailey Bieber og Odell Beckham Jr. Klokkene kommer i størrelsene 28, 32, og 36mm. Den perfekte gaven til en du er glad i! Nå som det faktisk begynner å nærmer seg jul, kan det være lurt å benytte sjansen til å handle mens denne flotte nyheten er på tilbud.

Rabattkode: ANNAR gir 15% rabatt på absolutt alt hos DanielWellington.no og der finner du såå mye fint. Enten du vil unne deg selv noe ekstra, eller har gaver du planlegger for bursdager eller til jul. Klokkene i Iconic Link er som sagt unisex og passer utmerket både til dame og herre, og som alltid kommer klokkene i eksklusiv innpakning som gjør gaven enda kjekkere å gi bort.

Hele den eksklusive Iconic Link kolleksjonen finner du akkurat nå HER! Og husk å bruke rabattkode: ANNAR så sparer du 15% akkurat nå.

1 ÅRS BRYLLUPSDAG!

Det er helt vilt å tenke tilbake til den store dagen vår som i dag allerede er et helt år siden. Det siste året har gått så utrolig fort. Jeg føler jeg har lært mye det siste året. Kanskje ikke bare når det kommer til forholdet mitt med Jan, men generelt i livet. Vi har vært gift i et år, og vi har rukket å være gjennom både gode og dårlige dager sammen. Det er ikke bare lett å leve så tett sammen med et annet menneske, og jeg tror at de første årene faktisk kan være de vanskeligste i et ekteskap.
Jeg tror at det er så store forandringer for begge, og mye nytt som skal skje. Samtidig som man er i en periode i livet hvor man kanskje skal bli kjent meg seg selv, men også ikke minst personen man skal leve resten av livet sammen med. Jeg skal absolutt ikke klage, for det å faktisk finne en person man blir så glad i at man ønsker å dele resten av livet sitt sammen med, er virkelig ikke en selvfølge. Jeg er så takknemlig for å ha funnet kjærligheten og tryggheten i min beste venn!
Gratulerer så mye med et år bryllupsdag til min kjære Jan! Vi kan nå feire 7 år med vennskap, 4 år som kjærester, 3 år som foreldre til minsten og nå 1 år som gift! Jeg gleder meg til veien vår videre sammen. Og jeg håper at fremtiden vår blir fylt av minner, kjærlighet og barnelatter i mange mange år! Jeg elsker deg mer enn jeg noen sinne trodde jeg kunne elske noen andre enn barna mine. Lenge leve kjærligheten i dag! Ønsker alle en superfin avslutting på høstferien og helgen!

EN DAG MED MYE PLANER!

Denne helgen har vi barnefri og store planer om å feire ett års bryllupsdag, som faktisk allerede er i morgen. Tenk at det allerede er ett år siden bryllupet! Tiden går så uendelig fort. I dag har vi litt forskjellige planer, blant annet at vi skal ut å spise en god middag for å feire litt. Og kanskje da fortsette kvelden litt ute på byen blant venner. Hele helgen er egentlig litt uvanlig dårlig planlagt til å være meg, for jeg elsker jo merkedager og feiringer. Men bryllupsdagen kommer faktisk så brått på at vi virkelig ikke har fått planlagt noe som helst. Dessuten er jeg midt i planleggingen av Lucas sin bursdag som feires neste helg, så da får vi ta markeringen av bryllupsdag litt på sparket.

Ellers er vi faktisk på vei ut dørene for å se på nye biler akkurat nå. Med tanke på at vi fortsatt prøver på en familieforøkelse her hjemme, så trengs det minst en syvseter. Jeg tror vi nesten har sett gjennom alle syvsetere på hele sørlandet på Finn, men nå trenger vi å komme oss ut å se bilene i virkeligheten. Følg gjerne helgen vår på Snapchat @annarasmussen. Og om noen av dere selv har syvsetere i hjemmet, fortell gjerne hvilke erfaringer dere har fra deres syvseter i kommentarfeltet på Facebooksiden min.

GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN SKATT!

I dag har vi et lite bursdagsbarn her i hus. For nøyaktig tre år siden, møtte vi vår lille Lucas for første gang. Jeg syns det er helt utrolig hvor fort denne tiden har gått, samtidig som jeg kjenner meg så takknemlig for å ha kunne kalle ham for babyen min i så lang tid. Nå er det på høy tid å begynne å avvende meg å kalle ham for det. Han er ingen baby lengre, men plutselig er han blitt en fantastisk liten gutt. Han har fått tid til å finne sin plass i denne store familien, og har hele tiden blitt passet godt på av både storesøster og storebror.
Jeg kjenner veldig på at denne bursdag kom brått på. Kanskje mer enn noen av bursdagene til barna mine tidligere. Plutselig var det tre hele år siden jeg fikk mitt siste barn. Men enda villere, så så husker jeg både William og Michelle sin tre-års dag som om det var i går. Og det er nok nettopp det som skremmer meg. Det går nemlig bare fortere og fortere mellom hvert eneste år fra nå av. Jeg syns det er noe spesielt med nettopp tre-årsdagene til barna mine.
Det er nemlig det at Jan har vært med å feire alle tre barna sine tre-årsdager. Det er jo blitt en selvfølge at han skal være med å feire bursdagene vi har nå som vi bor sammen, og ikke minst mens vi er gift. Men Michelle sin tre-årsdag var lenge før Jan og meg var noe annet enn venner. Likevel kjørte han tur-retur Kristiansand – Stavanger på en dag den gang, kun for å være med i bursdagsselskap i to timer. Det er rett over seks timer i bil, for noe en vanlig 21 åring aldri en gang ville tatt del i.
Lucas sin bursdag skal selvsagt feires stort, men dette skjer ikke før til neste helg. Jeg gleder meg veldig til å rigge i stand til nok en stor feiring her hjemme. Mens vi venter på den store bursdagsfeiringen hans, skal vi selvsagt merkere bursdagsbarnet vårt i dag også. Gratulerer så mye med dagen til den mest tålmodige og snilleste treåring jeg kjenner! Lucas er virkelig familiens god-gutt, og en utrolig viktig personlighet i hjemmet! Ønsker alle sammen en nydelig dag videre!

EN SOM LIGGER NEDE…

For flere år tilbake så var jeg flink på å følge opp innleggene mine, etter tilbakemeldinger fra dere. Og det har jeg tenkt til å gjøre nå. Det føltes veldig brutalt for meg å dele mitt siste blogginnlegg. Og det eneste jeg virkelig ønsket å oppnå med det hele, er nettopp det at ingen blir gravid når de er unge og alene, bare fordi det ser ut som man blir lykkelig og får et tett forhold med barna sine. Om man får ett tett forhold med barna sine, så ville man fått det uansett hvilke alder man hadde blitt mamma eller pappa. Min store frykt er at mine følgere skal «falle for fristelsen» og tro at man automatisk får en stor blogg, om man blir ung mamma.
For dessverre, så finnes det mange av mine følgere de siste årene, som har skrevet at de ønsker nettopp dette. Jeg synes derfor det er skummelt, og har latt være å svare på disse meldingene i håp om at det stopper dem, eller at de selv etterhvert innser at det de tenkte ikke er realistisk eller et klokt valg. Men nå som jeg er blitt eldre selv, så ønsker jeg å svare. For jeg synes det er utrolig skummelt om jeg skal være med på å være en form for inspirasjon eller oppfordring til å få barn i tidlig alder.
Jeg synes det er utrolig gøy å kunne være en inspirasjon for alle dem som opplever et uønsket svangerskap, eller som plutselig sitter i en situasjon hvor man har opplevd å bli alenemamma. Mest fordi jeg selv lengtet etter å ha en form for forbilde eller inspirasjon når jeg selv satt i denne situasjonen. Jeg var redd og alene, og hadde virkelig trengt et forbilde å kunne se opp til for å se at andre har klar dette før meg. Og det har gått bra med både store og små i nettopp den situasjonen jeg satt i.
Hadde jeg fulgt meg selv i dag, når jeg satt gravid for første gang som 14 åring, alene, og følte at livet mitt var over. Så ville jeg fått en motivasjon som ville kunne hjulpet meg gjennom en utrolig vanskelig tid i livet mitt. For jeg har kommet utrolig langt på mine åtte hele år som mamma. Men samtidig så ønsker jeg kun å være til inspirasjon for de rette menneskene. Det føles veldig splittet, for jeg ønsker ikke å sitte her å si «Ikke bli gravid i ung alder» samtidig som jeg sier «Jeg ble gravid ung og alene, og klarte meg kjempebra».
Det blir så dobbelmoralsk, samtidig som jeg virkelig håper dere forstår hva jeg mener. Jeg tror at når man er på bunn, og ikke helt klarer å se en fremtid, så kan det kun gå en vei, som det gjorde med meg, og utrolig mange andre som opplever å bli uønsket gravid. Men når man har det fint og fremtiden foran seg, og plutselig finner ut at det hadde vært kult å bli gravid, så er man ikke på bunn på noen måte, og da kan jeg ikke selv snakke ut fra erfaringene mine. Men jeg tror det er vanskeligere å oppleve den samme fremgangen og opptrapping på samme måte som en som ligger nede..

DET SKUMLESTE MED SKOLESTART!

Nå er høstferien i gang, å jeg må egentlig si at hverdagen virkelig ikke har noen endringer. Guttene er nemlig i barnehagen hele uken, og Jan jobber som normalt. Og den eneste jeg hadde planer å tilbringe høstferien sammen med, har laget sine egne planer, å fått lov til å reise på hyttetur med noen jenter. Jeg synes det er så godt å kjenne på at Michelle blir eldre, og har så gode og trygge venninner å være sammen med. Det er virkelig noe som minner meg om meg selv som liten. Det å være sosial og uten å vite det selv, skape minner for livet.
Jeg var veldig bekymret for hvordan det ville bli når barna startet på skole, og den trygge rammen hvor jeg hele tiden passet på, plutselig var ute av min kontroll. Jeg har delt lite om dette de siste årene, men det har nettopp vært fordi jeg ønsket at skolestarten skulle bli så behagelig som overhode mulig, for både Michelle, og meg. Jeg hadde mine tanker om hvordan det verst tenkelig kunne bli, ettersom hun har vært så offentlig sammen med meg i alle år. Jeg har fryktet at hun ikke ville få ekte venner, og bli plaget av de eldre på skolen sin.
Jeg har vært utrolig redd for at hun aldri skulle få kunne kjenne på det å skape ekte vennskap, eller være seg selv. Og kanskje de verste tankene i forhold til skolestart har kommet nettopp fordi jeg selv hadde vært grunnen til alt ubehaget hun måtte kjenne på. Og jeg er en skikkelig overbeskyttende person, ovenfor de jeg er glad i. Og da spesielt mine barn. Og skolestarten og verden hun lever på skolen, har vært uten for min kontroll. Det er den første plassen jeg ikke lengre kan passe på barna mine på samme måte.
Jeg skal innrømme at jeg har vært livredd for at det skulle skje noe i skoletiden, eller med vennene hennes generelt. Hun er mitt første barn ut i skolegården, og hun har mange år på skolen alene, før William starter. Det var tøft for meg å sende henne på skolen i starten, og jeg fikk en klump i halsen hver gang jeg skulle spørre henne hvordan dagen hennes hadde vært. Bare fordi jeg var redd for hva som kunne komme. Jeg tror nok at alle mødre kan kjenne litt på frykten med skolestart, uansett bakgrunn, eller yrke. Men for min del satt det lengre i, enn jeg trodde.
Michelle startet i tredje klasse denne høsten, og plutselig er det hennes siste år uten guttene på skolen, på veldig mange år. Jeg har vært utrolig fornøyd med både lærere og rektor på skolen, og ikke minst venner og klassene generelt. Det har aldri skjedd noe dumt i skoletiden, og Michelle har fått lov til å kun være en helt vanlig skolejente hver eneste dag de siste årene. Hun har fått venner for livet, og bestevenner som virkelig ser Michelle for den gode, jordnære, snille jenta som hun faktisk er. Det er jeg så takknemlig for.
Og første gang er alltid den skumleste. Nå som William snart skal på skolen han også, så er det plutselig ikke like skummelt lengre. Jeg kjenner skolen og lærerne godt, og kanskje ikke minst så har han Michelle som går flere trinn over han, som allerede de på skolen kjenner til. Det er gått fra å være det skumleste jeg måtte gjøre, til noe jeg ser frem til. Det skal bli godt å få enda et barn inn på skolegården, før minsten også kommer like etter! Om tre år, så har jeg nok ganske god kontroll over de fleste trinn på skolen, med tre barn i både første, tredje og sjette trinn!

EN HERLIG START PÅ EN NY UKE!

Reklame | BUBBLEROOM

Plutselig var vi kommet til en ny uke, og siste dagen i september. Jeg synes alltid det er like gøy å gå inn i en ny måned, for jeg føler på mange måter at det gir meg en ny start med blanke ark. Nå er ikke det alltid tilfelle, for det meste for den kommende måneden er planlagt, men likevel så er det deilig å kunne krysse ut den siste dagen i september i dag. Hver måned unner jeg meg også en månedshandel hos Bubbleroom og i dag var det ekstra gøy å plukke ut produkter. Bubbleroom kjører nemlig opp til 25% rabatt!  på alle kjoler akkurat nå! Løp og kjøp, før de fineste kjolene går tom for størrelser! Klikk HER eller direkte på bildene! Ønsker med dette alle en nydelig start på uken!

DET ER EGOISTISK Å BLI GRAVID SOM UNG OG ALENEMAMMA!

Nå har jeg noe på hjertet som jeg ønsker å dele med dere. Det er et tema jeg skjeldent tar opp på bloggen, men et tema som er veldig viktig å si noe om. Jeg har fått spørsmål om det, og meldinger titt og ofte de siste snart 8 årene som jeg har blogget. «Ville du anbefale å få barn i tidlig alder?» «Jeg ønsker sårt å bli gravid, er ikke ferdig på skole….» Noen av disse meldingene kommer det også tydelig frem at de ikke en gang har en kjæreste. Jeg har egentlig latt tema ligge dødt i flere år, men for første gang ønsker jeg å svare alle disse spørsmålene.

Det er nemlig ikke sånn at jeg er en ekspert i forhold til «uønsket svangerskap» eller «svangerskap som alenemor». Jeg har kun erfart på veien, og kan kun snakke ut i fra mitt eget ståsted. Det kan derfor være mange som er uenig, eller ikke tenker som meg når det kommer til dette tema. Jeg ville aldri anbefalt noen å bli gravid i ung alder, uansett om livet så er på stell og jobb, og kjæreste er på plass. Kanskje rart når jeg selv sitter her ung, med tre barn og ønsker mitt fjerde.
Men fakta er at det er ditt første barn som forandrer alt. Etter man får sitt første barn, uansett alder, så er det ingen vei tilbake. Jeg ble gravid uønsket både første og andre gang, men valget om å gjennomføre svangerskap nummer to var både lettere og vanskeligere på samme tid. Lettere fordi jeg allerede var en mamma, og livet mitt var formet deretter. Men vanskeligere fordi jeg allerede hadde et barn å ta vare på alene. Jeg ønsket aldri å bli gravid, men når jeg først var blitt det, så valgte jeg det jeg følte var rett der og da.
Jeg vil på ingen måte anbefale noen som ønsker å bli gravid, men ikke har en kjæreste, å bli gravid. For det første så er det utrolig krevende å være aleneforeldre. Enten du har barna på halvtid eller hundre prosent alene. I mitt tilfelle så var det bare meg og barna mine, og tilbake den gang, så hadde ikke barna mine stort med sine biologiske fedre å gjøre i det hele tatt. Jeg synes det derfor er egoistisk å bli gravid (med vilje) når livet ikke er på stell. Barn kan man alltid få den dagen det er riktig, men som sagt, så går det ikke ann å være bare seg selv igjen.
Å bli uønsket gravid som ung, eller alene, er virkelig ikke noe å spøke med. Og jeg synes derfor det nesten er litt respektløst å få disse meldingene tikkene inn så ofte som jeg gjør. Jeg skjønner at baby-ønsket kan komme hos hvem som helst, men å ønske å bli gravid ung og alene er bare utrolig egoistisk og umodent. Jeg syns det er trist, når det er så mange unge eller alene som må kjempe seg gjennom et svangerskap og finne sin indre styre, for nettopp å tenke på noen andre. Jeg kjenner det er et skummelt tema å ta opp, men nå føler jeg at jeg må sette foten ned.
Jeg håper virkelig ikke jeg har fremstilt livet mitt så rosenrødt på bloggen, at unge jenter ser forbi virkeligheten. For jeg har alltid prøvd å være så ekte og tydelig som overhode mulig. Livet går sin gang, med både oppturer og nedturer. Og da, når livet står på hodet, må man prøve å gjøre det beste ut av situasjonen man er kommet i. På en måte så føler jeg at dette er feil tema for meg å ta opp, men samtidig så klarer jeg heller ikke forstå hvilke andre mennesker som skal kunne ta opp dette tema bedre enn meg, som tanken på ung lykkelig alenemamma kanskje er kommet fra.

ØNSKELISTE FOR NY BABY!

Reklame | annonselenker

Her hjemme er helgen godt i gang, og jeg er faktisk på vei ut dørene til en bursdag. I går startet vi helgen med en ordentlig høstkveld her på sørlandet, med skikkelige vindkast og regnbyger. Det var fyr i peisen, og meg og Jan brukte faktisk kvelden på å se en god film, og ikke minst lete gjennom halve internett etter drømmer og ønsker for en ny baby. Jeg elsker jo å sette opp lister med ønsker, og det er nettopp det vi fikk brukt litt tid på sammen. Det vil si, utstyr, klær og dilldall til en nyfødt altså. Under er noen av favorittene som dukket opp i løpet av kvelden, og du kan klikke de hjem med å klikke på produkter du liker.

Etter besøket vårt på messe i Tyskland har jeg fått en skikkelig greie for rosegull, ikke bare til en fremtidig baby, men også til meg. Det er rart, men jeg har liksom en greie for både marmor og rosegull for tiden. Jeg har satt sammen et par collage under med favoritter som inneholder rosegull og ikke minst klassisk gull, og du kan klikke hjem produktene ved å klikke på bildet.

FORELDRESAMTALE, GYNEKOLOG TIME + HØSTFERIE!

I dag har hele formiddagen gått i ett, og jeg har både rukket å hatt en time med foreldresamtale, for så å kjøre tur-retur Kristiansand sentrum, hvor jeg også har fått tid til en gynekolog time. Nå er det bare en liten times innsats med jobbing, før henting av snuppemor på skolen. Og etter det kan vi pustet lettet ut etter all innsatsen som er lagt ned fra skolestart, for nå er det en ny ferie som står for tur! Det skal blir utrolig deilig med Høstferie for noen hver nå, kjenner jeg. Hverdagene er travle for alle, også de små.
Jeg føler nesten det er umulig å kunne bli fornøyd med egen innsats når det er så travle dager. Er det ikke det ene jeg føler jeg rekker, så er det noe annet. Jeg er nok blitt flinkere til å ikke bli så skuffet over meg selv. Og dere ser nok store forskjeller på hvor mye tid og energi jeg legger ned i bloggen min nå, kontra tidligere år. Jeg er på ingen måte blitt dårligere til å gjøre jobben min, for om det er ting så skal gjøres, så får jeg det gjort. Men livet er skjedd, og ting som en gang var veldig viktig for meg, er ting jeg ikke tenker mye på nå.
Jeg er nok som mødre flest, prioriterer de riktigere tingene. Og klarer likevel å bli skuffet over meg selv for alt jeg burde fått tid til. Men det finnes ikke nok timer i døgne, hverken til å gjøre alt eller å sutre over det som ikke ble gjort i ettertid. Jeg hever hodet mitt, og skal ta helg med god samvittighet i dag! Jeg er så glad for alt jeg har fått rukket med de få timene vi er gitt i uken, og må prøve å ha fokuset på riktig sted. Det får heller bli noen bilder som går igjen i blogginnleggene, enn at det ikke blir noen innlegg overhode. Ønsker alle en nydelig høstferien, og en god helg!