ENDELIG FIKK JEG GJORT DET!! + OUTFIT

Reklame | Bubbleroom

KJOLE HER – VESKE HER – SKO HER

I dag har jeg faktisk filmet housetour video! Det var virkelig på tide, men jeg er likevel stolt over meg selv som endelig fikk gjort det. Jeg vet ikke med dere, men når jeg har ting jeg har lovet noen å gjøre, men det har gått lang tid. Så vil jeg heller velge å ikke gjennomføre det, enn å faktisk komme med det så sent. Det er over 2,5 år siden vi flyttet inn i huset vårt på sørlandet og jeg har lovet dere en sånn video i så lang tid. Jeg håper den faller i smak, og i mellomtiden ønsker jeg dere en superfin torsdag!

  

TO ÅRSKONTROLL + PAKKEDAG!

I dag har jeg startet dagen med min minste gutt. Vi var på to-årskontroll og hadde en kjempe koselig morgen sammen. Jeg må bare gi en liten oppdatering på treningen, og gi meg selv en klapp på skulderen, for jeg har vært veldig flink den sisten uken! Selv om det ikke ble noe trening i dag tidlig er dagen enda ung, og jeg har mer enn nok tid til å gjennomføre planen som vanlig. Nå skal jeg snart begynne å pakke litt, for vi reiser nemlig bort til helgen! Ønsker alle sammen en fin onsdag videre!

MIN NYE BOK!

inneholder reklame for egen bok

Det begynner å bli en god stund siden jeg har nevnt boken min på noe som helst vis, og nå er det snart 1,5 år siden jeg ga den ut. Jeg har ikke nevnt boken min så mye, fordi jeg syns det er veldig vanskelig. Det står så mye personlig i den, og det å vite at det er så mange som har lest den er faktisk skremmende. Lesertall på blogg har jeg hatt så lenge at det ikke regnes som mennesker, men et tall, og med det så mener jeg ikke at jeg ikke føler jeg skriver til noen på bloggen, men mer det at 30 000-60 000 lesere ikke går ann å se for seg foran seg. Det er på mange måter uvirkelig. Mens med boken så er hvert kjøpt et mye tydeligere menneske for meg, om dere skjønner? 

Jeg har begynt å skrive. Uviten om det noen gang vil bli lest av noen. Uviten om det noen gang vil komme i en bok. Jeg har begynt å skrive, og denne gangen helt selv. I boken jeg ga ut i 2017, var den fortalt av en annen som skrev enn meg selv, selv om jeg selvsagt fortalte alt. Nå skriver jeg svart på hvitt. Så få vi se hva det blir. Enten det for alltid bare blir på min pc, eller om det faktisk kan bli en bok nummer to.. Ville du  lest min nye bok? 

Jeg føler jeg gjorde mye feil med den første boken. Jeg burde nok ha ventet med å gi den ut, eller, faktisk ikke. Jeg ga den ut på et bra tidspunkt. Jeg kunne jo ikke spå hva som ventet meg rundt neste sving. Jeg ga ut boken min rett etter at jeg har trukket meg fra Skal Vi Danse, og når min private verden holdt på å rase sammen. Jeg skulle ønske jeg var sterkere psykisk tilbake den høsten, men det var jeg ikke. Jeg var vel kanskje på mitt svakeste på mange år. Og ikke klar for å ta i mot en uventet storm. Hadde jeg vært der jeg er i dag, så ville jeg klart meg gjennom det, og ikke minst kommet enda sterkere ut av det. 

Jeg kan ikke gjøre noe med fortiden. Jeg kan bare se fremover, og håper at der jeg er kommet nå vil være sånn jeg kommer til å ha det i lang tid fremover. Jeg skulle bare ønske jeg ville gjort ting med boken annerledes. Ting jeg ikke kan gjøre noe med nå, men som jeg ville gjort annerledes om jeg ga ut en bok i dag. Jeg skulle ønske jeg tok meg den tiden til å reise landet rundt på signeringer, og ta inn over meg det fantastiske med å gi ut en bok. Nettopp å treffe alle som leser den og kan kjenne seg igjen i det jeg skriver. Det beste med å gi ut en bok er jo uten tvil den følelsen man får i ettertid av å se noen rett inn i øynene, som har opplevd noe av det samme, og forstår.

Jeg har lyst til å gi ut en ny bok. Jeg har lyst til å vise dere at det finnes flere sider av meg enn bare den sårbare. Og jeg har sist men ikke minst lyst til å møte dere. Jeg har mange lesere som har følgt meg her på bloggen i mange år. Jeg møter mange som sier de har følgt meg helt fra starten, og jeg har mange som møter meg og sier at de har følgt meg helt siden jeg ble gravid med William. Jeg vet jeg har mange som støtter meg, og jeg er så evig takknemlig for alle som gjør det! Det er ofte fokus på hvor mye hat en blogger må tåle, men all støtten som en blogger får, må oppleves det også for å forstås. Så tusen takk for at du følger akkurat meg!

JEG HAR ALLTID LIKT Å LEVE LITT PÅ KANTEN!

Jeg er snart på vei ut dørene for å komme i gang med en ny dag. I går følte jeg virkelig at jeg var helt rå, både med ting jeg gjorde hjemme, trening, jobb og med barna. I dag starter dagen litt sløvere, men dagen er enda ung og mye kan skje. Jeg forventer ikke så mye av en vanlig tirsdag, men jeg må få vasket noe tøy, støvsuge huset og ikke minst trene, før jeg skal hente tuppe-mor på skolen. Jeg fikk noen spørsmål her en dag om jeg følger henne hver dag, og svaret på det er ja. Skolen ligger så langt unna huset vårt at vi må kjøre henne. Det finnes skolebusser og diverse, men jeg er jo hjemme, og har muligheten til å hente. Ingen andre fra skolen hennes skal denne veien, uansett. Så jeg henter henne med glede! Ønsker alle en superfin tirsdag. Måtte tirsdagens ønsker komme i oppfyllelse! Slenger med noen bilder fra helgens gåtur!

VIDEO: DETTE HAR JEG LOVET DERE!

Jeg startet året med å love dere å bli flinkere på dette, og føler virkelig at jeg er på god vei når jeg følger opp med video bare tre dager etter sist video ble lagt ut. Subscribe gjerne på youtube kanalen min for å se videoene med en gang det legges ut en ny! Jeg har også sluttet å poste «nye blogginnlegg» poster på instagram feeden min, og poster nå kun unike bilder og videoer der. Følg meg gjerne der også! Snapchat bruker jeg også veldig mye gjennom hele dagen 😉 Håper alle sammen har hatt en superfin start på uken, det må jeg virkelig si at jeg har hatt! Skulle tro treningen tappet meg for energi, men den har gjort det stikk motsatte hos meg. I dag er jeg i fyr og flamme, og faktisk på vei til dagens andre treningsøkt i dag! Ønsker alle en fin kveld videre!

JEG ER BARE EN AMATØR, MEN JEG PRØVER I ALLE FALL!

Jeg startet dette året med et stort ønske om å forandre meg. Jeg ser det er mange som skriver at jeg må huske at jeg er nydelig som jeg er, og det er jeg selvsagt kjempe takknemlig og glad for å høre. Samtidig så handler dette mye om hva dere ikke få se av meg så ofte, og ting jeg selv ikke er komfortabel med å dele alltid. Jeg ser nok slank og fin ut bilder og når man møtes på gata. Men hva jeg ser når jeg ikke holder inn magen, eller prøver å se bra ut er noe helt annet. 

 Jeg er på ingen måte over «normal» vekt. Det må jeg poengtere, men jeg har ting jeg er misfornøyd med og som jeg ønsker å endre på. Uansett hva dere ser, så er BMIén min faktisk mer enn den skal være. Og jeg vet det er feil å tenke på sånn, men jeg er bare en person som prøver å passe inn jeg også. Det som er med min kropp er at vekten jeg legger på meg (og tar av) er fordelt over hele kroppen, og ikke bare enkelte plasser. 

De 14 kiloene jeg har fått mer på kroppen de tre siste årene kan ikke ses med første øyekast, uten at jeg står kliss naken foran noen. Og det er en ting hva som er kommet på av vekt, men det hadde føltes bedre og mer riktig om det var muskler, og om jeg visste at kroppen min hadde godt av det. Hadde jeg sjekket hva kroppen min var i alder så er jeg redd jeg hadde fått et mye høyere tall enn hva jeg selv egentlig tror. 

Jeg har ikke vært noe flink på å ta vare på kroppen min, og det skjemmes jeg over. Jeg ville valgt en sjokolade 10 av 10 ganger og til alle måltider om dagen. Jeg må slutte. Jeg må gjøre en endring, for det er lettere å gjøre noe nå, enn om 10 år og 50 kilo til. Det er ikke noe jeg ønsker. Jeg har veldig god selvkontroll på mye, og er veldig sterk på det jeg ønsker og mener. Men når det kommer til kosthold og trening, så har jeg ingen selvkontroll eller styrke uansett hvor mye jeg ønsker en forandring. 

Derfor har jeg nå satt en strek for meg selv. Jeg har satt en plan på trening som jeg klarer å gjennomføre, og en plan på mat, som jeg håper jeg klarer å holde meg til. Jeg som aldri har trent, skal trene hver eneste dag fra i dag, og frem til min sjette uke er over. Jeg har allerede startet nå i helgen, for å ikke få en brå start. Jeg er derfor helt støl i kroppen i skrivende stund. Treningsplanen min går ut på:

100 sit-ups, 100 squats, 100 «opp på tå» (vet ikke hva det egentlig heter) og *En tur om dagen (jo lengre jo bedre, men en tur er en bonus uansett)

Dette er noe jeg skal gjøre hver dag. For noen som er godt trent er dette kanskje bare barnemat, men fra en som aldri har vært i bevegelse frivillig, så er dette mer enn nok, og vel så det. Jeg tenker at om jeg så bare hadde tatt 10 av hver, så hadde det vært en stor pluss for det lille jeg har gjort i livet hittil. En plass må man begynne, og dette er noe jeg klarer å gjennomføre. Så skal jo også kostholdet mitt endres dramatisk de neste ukene.

Planen på matveien, er vel bare å holde meg unna godteri og ting som er usunt. Samtidig så skal jeg velge sunne middager, og prøve å få i meg minst tre skikkelige måltider om dagen, og ingen «mellom spising» som jeg ofte gjør gjennom hele dagen. Tanken er jo å være flink å spise mat som er sunt, men som jeg ikke går lei av og som jeg faktisk liker! Livet er for kort til å ikke kunne kose seg! Så om jeg blir skikkelig kjesken på noe godt, så tar jeg meg en skål med oppkuttet jordbær og unner meg selvsagt sukker på det!

Jeg håper virkelig dette er noe jeg får til, for jeg har så lyst,. Å håpe med å dele dette er at det vil gi meg en så stor motivasjon at det vil være «flaut» for meg om jeg ikke klarer det. Jeg kommer nok til å dele mest om dette på snapchat og instagram fremover, så om dere ønsker å bli med, eller bare følge med, så ser dere daglig trenings videoer og bilder fra dagene mine der. Husk jeg er en amatør når det kommer til dette. Jeg er bare en menneske, som ønsker å prøve noen forandringer. 

VI SKAL TIL DUBAII!!!!

Rett rundt jul før jul så skrev jeg et innlegg om at jeg endelig hadde bestilt vår første ferie i 2019! Vi skal til Dubai!! Den første som er bestilt blir nok likevel ikke det første turen vår dette året, vi drar nemlig ikke til Dubai før i mai, men jeg gleder meg skikkelig mye! Jeg har hatt lyst til å reise til Dubai helt siden jeg var i Abu Dhabi med William for fire år siden! Det er en magisk plass, og jeg gleder meg utrolig mye til å ta med barna mine på dette eventyret! Vi skal bo på selveste «The Palm» og det jeg og kanskje mange andre forbinder med det Hotellet er Kim K som bodde der for noen år siden. Det blir virkelig gøy å reise dit. Vi skal dra alle utenom minstemann, og det er rett og slett fordi det bare er Michelle og William som kommer til å huske denne turen, og vi ønsker å gjøre ting som krever flere par hender enn bare to om vi skal ta med oss to barn + en baby. Vi reiste med bare Michelle i fjor, og det er virkelig noe jeg anbefaler alle med flere barn å prøve om de har muligheten. 

STARTER ÅRET UTEN RING, MINE BUDSJETT PÅ REISER, HER VILLE JEG ALDRI REIST +++

Hvorfor går du ikke med gifteringen? Jeg har gått uten ringen noen uker nå, og la vel først skikkelig merke til det når jeg var i Stavanger og la ut et bilde der det ble kommentert. Jeg har ikke noe gode svar på hvorfor. Jeg er vel ikke av den typen som gifter meg og sier jeg aldri skal ta av ringen igjen. For jeg tar den av både når jeg vasker håret og tar på meg srømtebukse, jeg tar også ringen av når jeg enten kler barna mine, eller gjør noe som den kan være i veien for. Jeg har en veldig fin ring, og elsker den, men diamanten har en tildens til å skrape, og lugge. Og når den tas av til hverdagslige ting så blir den ofte glemt å ta på igjen. 

Hvor har du kjøpt julegave-sekkene med navn? De er så nydelige, jeg bare elsker dem. Jeg kjøpte dem i år, samtidig som jeg kjøpte noen glasskuler til juletreet med navn på også. Jeg elsker barna mine sine navn, og elsker å kjøpe ting med navn på. Masse ting jeg handler med navn er fra my1styears.com Den har virkelig mye fint, og har vært en favoritt i flere år! 

Ser du på deg selv som en streng mor? Ja, jeg vil nå si jeg er det, med regler som passer hvert enkelt både på alder og modenhet. Samtidig som jeg overhode ikke er verdens strengeste, og har mye plass til lek og moro. Men hvor streng jeg er eller ikke blir nok mye tydeligere når barna blir større og virkelig tester grenser, og jeg virkelig får bli utfordret på mammarollen. 

Når du og Jan krangler, hva krangler dere typisk om? Det er ikke godt å si. Det kan være alt og ingenting. Men en liten ting kan fort bli til en stor krangel der det aller meste blir tatt opp. Jeg vil si vi krangler om ganske «normale» ting som småbarnsforeldre og ikke minst samboer og unge kjærester. En ting vi faktisk ikke krangler om som kanskje er litt unormal til tross vår alder og som jeg tror er et tema som ofte blir en konflikt hos andre par er «sjalusi». Det er jo kjempe positivt og deilig! 

Hvor mye penger bruker du på ferie i løpet av et år? MYE mer enn kanskje folk tror!! Mange andre bloggere jeg føler som reiser hele tiden har jo bare seg selv å spandere på, og kanskje en familie i gaver her og der. Jeg har en familie på fem hver eneste gang vi er ute å reise, samtidig som jeg også ønsker å gi familie og venner i ny og ne. Så hvor mye penger jeg bruker har jo alt å si på hvor vi er, og hvor mange turer det blir. Men sommerferien slik som jeg ønsker å feriere koster oss alltid over 100 000 kr  og mer om vi gjør noe mer ut av sommeren. Så kommer andre ferier utenom. Det er dyrt å reise, og det er ikke minst dyrt å ha tre barn, som gjør at vi må ha to hotellrom på nesten alle hotell i utlandet. Derfor valgte vi i fjor for første gang å leie hus med plass til hele gjengen!

Hvor ville du MINST reist på ferie i år? Jeg kan med en gang si at vi nesten alltid prøver å finne nye steder å reise, men ender nesten alltid opp på Kypros uansett! Det er en plass vi vet vi ikke blir skuffet, og en plass vi vet vi elsker! For meg er en ny plass veldig spennende, samtidig som det er veldig skummelt. Jeg har flere plasser jeg aldri ville ha reist på ferie, men det er plasser som sier seg selv.. Jeg har derimot også noen plasser jeg aldri kunne reist med barna, og det er litt mer «unormale» plasser å ikke ville reise. Thailand, Tyrkia, Bulgaria, Kroatia, Jamaica, Indonesia, Aruba, og Madagaskar er plasser jeg virkelig ikke ønsker å reise med mine barn. Jeg har ingen svar på hvorfor, for Aruba, Madagaskar og Indonesia er plasser jeg har kjempe lyst å reise selv. Men sånn er det. kanskje min overbeskyttende mamma i meg bare tikker inn.

FLERE BILDER FRA BRYLLUPET + TANKER FOR TIDEN FREMOVER!

Siden vi nå er inne på tema, så tenkte jeg å følge opp innlegget jeg skrev om at jeg har fått bryllup helt opp i halsen. Det er mye av skylden til hva som skjedde videre etter bryllupet. Vi valgte nemlig aldri å ta noen bryllupsbilder. Jan og meg fikk heldigvis mange fine bilder fra bryllupet, men selve bryllupsbildene valgte vi å ikke ta på bryllupsdagen. Jeg angrer jo litt på det nå, og vi kan sikkert alltid få tatt bildene på et senere tidspunkt. Men det føles bare litt feil, og jeg kjenner at jeg ikke ønsker å gjøre det i noe nær fremtid. 

Vi eller rettere sagt jeg, hadde litt store planer for disse bildene, og ønsker fremdeles å gjøre det sånn om vi skal ta de på et senere tidspunkt. Men jeg vil jo ikke akkurat være 10 år eldre enn jeg var på bryllupsdagen heller. Jeg tenker det er innafor å ta bryllupsbildene opp til to år etter bryllupet, for min egen del. Jeg skulle jo ønske vi hadde noen flotte bilder av oss opp på veggene her hjemme. Selv hvor lei jeg er av bryllup, og alt det styret, så elsker jeg jo minner og det å se tilbake på fine øyeblikk. 

Bryllupet vårt var på sørlandet, og vi hadde all mulighet i verden til å ta noen fine bilder på bryllupsdagen. Men siden vi hadde bryllup i oktober, så ville jeg ikke være avhengig av været, og sa ganske tidlig at selve bryllupsbildene ville jeg ikke stresse med på den dagen som bare skulle være fin. Jeg hadde stresset nok på forhånd for å få en perfekt dag, og er glad for at vi valgte som vi gjorde på den dagen. Å ha med barna på noen bilder var også et stort ønske fra min side, og de var også slitne og hadde egne planer for bryllupsdagen. Og jeg ville ikke plage dem med bildene på en dag jeg ville skulle være fin for alle. 

Tanken min med bryllupsbildene har hele tiden vært å sette av en dag der alle er forberedt på at det er det som skal skje. Tanken var å ta med oss hele gjengen, barnevakt og fotograf og reise ned til Roma. Bryllupet vårt skulle jo egentlig ha vært i Roma, og dette var planen hele veien helt siden da. Kanskje vi får det til og reiser ned på en weekend tur i løpet av de neste to årene, eller så blir det ikke. Om det ikke blir, så er ikke det verdens undergang, men jeg kjenner at jeg har lyst til å få det til en gang.

JEG ER SÅ DRITT LEI ALT BRYLLUPS GREIER!

Jeg vet ikke hvordan jeg skal sette ord på hva jeg tenker og føler om akkurat dette tema. For bryllup skulle vært det jeg kanskje var mest interessert i akkurat nå. Jeg giftet meg for tre måneder siden bare, og alt i tiden før bryllupet handlet kun om bryllup. Alle profiler jeg så på, på Instagram var bryllupsrelatert og alle videoer jeg så på YouTube hadde med bryllup å gjøre. Jeg var inne i en hektisk periode som faktisk gjorde meg lykkelig, og som fikk tiden frem mot bryllupet vårt til å gå veldig fort. 

Jeg har i flere år, selv lenge før jeg og Jan ble et par, sittet og sett på youtubevideoer, med Bryllup, taler, første dans, og forlovelser. Skulle det ikke egentlig ha vært vel så interessant nå? Etter bryllupet sa det helt stop. Jeg sluttet det sekundet bryllupet mitt var over, å se på noe. Selv mitt eget bryllup var jeg lei av og ferdig med. I starten tenkte jeg bare det kom av at det hadde blitt så mye de siste ukene før bryllupet, at jeg var sliten. Men nå vet jeg ikke? Føler jeg meg så ferdig med det kapitelet i livet mitt at jeg rett og slett bare har gått videre? 

Det plager meg ikke at jeg er så ferdig med alt som kan legges under kategorien «bryllup». Men det overrasker meg veldig. Jeg er ikke den type person som lar ting gå lett forbi, og jeg kommer meg vanligvis ikke gjennom ting så lett uten at det påvirker meg. Jeg tror kanskje at tankene mine rundt bryllupet som endret seg sånn, rett og slett gjorde at jeg heller ikke hadde samme behov for å dele så mye fra bryllupet vårt. Men jeg trodde den interessen min for bryllup ville komme tilbake så snart stresset hadde roet seg. 

Det har altså ikke skjedd. Jeg drøyde også Lucas sin bursdag en stund etter bryllupet, fordi det å planlegge noe og styre med ting jeg vanligvis elsker, bare gjorde meg sliten av å tenke på det. Men det kom heldigvis fort tilbake igjen, da nestemann sin feiring ikke var langt unna. Jeg syns bare det er så rart, for alle andre bloggere jeg har følgt som har giftet seg har liksom bare fortsatt å være på den bryllups skyen i lang tid etter bryllupet, og jeg hadde kanskje forventet at jeg også ville være det, og da mener jeg på bloggen.

Alt av bilder, taler, bryllupsdansen, og selve bryllupsvideoen vår har jeg jo ikke delt. Jeg har delt noen bilder her og der, men ikke slik som min plan før bryllupet så ut. Jeg har så inderlig masse bilder fra bryllupet, og masse forskjellige videoer også. Jeg har vært så opptatt av at jeg kun skal dele det jeg føler er riktig på bloggen, og mye med bryllupet har ikke føltes riktig å dele. Kanskje jeg for første gang har fått en sperre for hva jeg syns er privat, eller så har jeg bare ingen interesse av det selv lengre, og derfor syns det blir feil. Jeg vet ikke. Jeg får jo bare vente å se om det snur.