ANNA RASMUSSEN

Jeg sitter å ser på hus til salgs, og plutselig traff det meg at jeg føler jeg begynner å bli gammel. Jeg sitter å leiter etter finere hus, drømmehytte og enda en drømmebil. Hva vil jeg med livet mitt og hva vil jeg oppnå? Hvor vil jeg livet mitt skal, og hva ønsker jeg at livet mitt skal inneholde. Jeg er blitt gammel, ikke i alder, men levemåten. Jeg er lengre foran enn noen andre jeg kjenner som både er fem eller ti år eldre enn meg også. Kommer jeg noen gang til å bli fornøyd? Eller er dette et evig jag? 

Jeg er bare 22 år, og jeg prøver å banke det inn i hode på meg selv, men likvel så føler jeg meg så utrolig gammel. Jeg tror jeg er kommet i 50 års krisa bare 30 år før tiden! Jeg vet hva jeg vil med livet mitt. Jeg vil mye og jeg har også i lang tid hatt muligheten til å gjøre alt jeg har hatt lyst til. Livet for mange handler om å finne seg en person å dele livet sammen med, deretter velger mange å ta skrittet videre til å lage familie og skape et hjem. Jeg er ferdig med det som mange bruker hele starten av sitt voksne liv på, og jeg er jo egentlig ikke voksen en gang. 

Jeg er nok voksen, men jeg føler at mange på min alder fortsatt lever som om de er tenåringer, og det unner jeg dem virkelig. Det er bare det fakta at jeg aldri klarer å finne min plass, og selv ikke i min egen kropp eller i hodet. Jeg visste ikke det ville bli sånn her, og jeg har alltid gledet meg til å bli voksen å kunne bestemme alt selv. Så når jeg nå er kommet her, så vil jeg tilbake! Jeg har mann, barn, hus, bil og jobb. Jeg har lyst på mye mer, men kanskje fordi jeg er så ung at jeg ikke ønsker å være ferdig med livet mitt.

For det er nettopp det jeg føler. Jeg er ferdig her! Jeg har gjort min plikt og mine mål. Jeg har laget min egen familie, og mitt eget liv. Hva skal jeg gjøre videre? Jeg skjønner at jeg ikke er ferdig med å leve, og barnas fremtid vil jo uten tvil være det jeg setter fokus på i alle år som kommer, men mitt liv og jeg som person.. Det glemte jeg å huske oppe i det hele. Jeg er ikke ferdig med å reise rundt eller utfordre meg selv, det vet jeg.. Spørsmålet er jo bare om når jeg skal ta meg den samvittigheten å gjøre noe utenom det livet jeg har skapt hittil. 

Reklame | Bubbleroom, TrueStory, Interflora, Nettmat & Sportamore

JUMPSUIT HER – SKO HER

Ettersom kjærlighetsdagen nærmer seg, ønsker jeg å gi både han og henne tips til hva de kan gi sine kjære på torsdag. Det er ikke alltid gaven som er så viktig, men tanken og det er viktig å huske på kanskje spesielt på dager som det. Jeg er så glad om Jan kommer hjem å ha planlagt en romantisk kveld med koselig middag bare oss to etter barna er i seng. Det skal liksom ikke så mye til, samtidig som en gave også er et fint symbol for at man har husket på dagen, og ønsker å gi noe smått for å vise hvor mye man setter pris på et annet menneske. Dette blir min første valentinesday som gift dame for min del, men jeg ser ikke for meg den blir noe annerledes enn mine tidligere kjærlighets dager sammen med Jan.

En opplevelse – Hva er vel bedre enn å gi en gave med en opplevelse? Ingenting gleder mer enn hverandres selskap og minner som skapes sammen. Jeg elsker å sette av tid til å bare være Jan og meg, og de beste gavene jeg får er uten tvil opplevelser. Hos TrueStory kan du bestille den perfekte utflykten og opplevelsen til deg og din kjære. Du kan bestille alt fra Vinsmaking, spa, dagstur i kajakk, sjokoladesmaking, snorkling med spekhoggere. Nordlys safari, og mye mye mer. Denne opplevelsen er fin å gi nå! Det er mye aktiviteter å finne på, både på vinterstid og om man ønsker å vente til sommeren. Bestill din opplevelse HER! 

Blomster – Ingenting er mer klassisk å gi sin kjære enn blomster. Blomster er en fin oppmerksomhet uansett anledning, og passer også fint selv ved siden av en annen hoved gave. Jeg må si at jeg er blitt utrolig glad i blomster, kanskje spesielt etter bryllupet. Det er så mye fint florister klarer å lage, og jeg syns det er så fantastisk hvordan det er blitt så lett å sende blomster selv til de som bor langt unna. Selv sendte jeg flere blomster i går ut på morsdagen, både til min egen mamma og til min svigermor på vegne av min mann. Blomster er nok den tryggeste gaven å kjøpe, og hvilken dame blir ikke glad for å bli overrasket med en flott bukett med roser? Overrask din kjære, og send henne en blomsterbukett til jobbkontoret på torsdag? Eller hjem på døra, HER!

En gave som varer – Hos nettmat kan du finne den perfekte gaven som gjør hverdagen litt lettere for din kjære! Bestill en matpakke og ukesmeny som passer dere! En gave som virkelig vil falle i smak hos de som elleres har en travel og slitsom hverdag. Selv kjenner jeg at jeg ville hatt mye overskudd og tid til andre ting om jeg ikke hadde brukt tid på å handle, og planlegge middagene selv. Dette er virkelig en smart og fin gave til deg som ønsker å være kreativ og gjøre noe som vil glede den du er glad i over lengre tid! Plukk de rettene du har lyst på, og bestill din matpakke rett hjem til deg og din kjære HER! 

Sport og natur – Er du og din kjære glad i å reise opp i fjellet på hyttetur, eller være ute i god norsk natur, så finner du den perfekte gaven til både han og henne hos Sportamore. De har alle mine favoritt varemerker til både han og henne! De har varemerker som Kari Traa, Bergans, Adidas, Nike, Devold, Calvin Klein, Birkenstock, Gant og mange mange flere. Akkurat nå kan du få hele -25% rabatt på hele vinterkampanjen deres! Hele tilbudet finner du HER! 

God mandag! I dag er jeg tilbake i Oslo igjen for noen jobbmøter. Det blir en lang dag i hovedstaden, selv om jeg vet at timene kommer til å fly forbi. Jeg syns det er gøy å starte uken på farten, for da sitter jeg med en god følelse av å ha kommet godt i gang med uken tidlig! Samtidig så er det uten tvil litt ekstra tungt å stå opp tidlig for å fly på en mandagsmorgen etter en helg med så mye fysisk aktivitet og reising, det må jeg jo innrømme. Ellers er det en nydelig uke som er foran oss, og valentinesday som nærmer seg med stormskritt! Først nå føler jeg at året har gått veldig fort så langt! Ønsker alle sammen en nydelig start på uken!

Nå er vi kommet oss vell hjem igjen etter en koselig helg oppe på fjellet sammen med svigerforeldre. Vi har virkelig hatt en koselig og avslappende tur, samtidig som mine egne barn virkelig har imponert meg i skiløypen! Fireåringen her gikk plutselig over fire kilomenter på ski, uten en eneste klage på veien. Det var gøy! Eldste jenta gikk litt over fem kilometer da hun i tillegg til skituren også ønsket å gå tilbake på ski til hytta sammen med bestemor, mens vi andre kjørte! I dag har vi også feiret morsdagen fult ut, og jeg må si meg så takknemlig for å være omringet at verdens beste gjeng! 

Her er morsdagsmarkeringen godt i gang! Vi har jo tilbragt helgen på fjellet, og i dag tidlig ble jeg tradisjon tro vekket med frokost på sengen, og diverse tegninger fra mine kjære barn. Ekstra stas i år er vell at alle barna forstår mer av dagen, og forhåpentligvis legger inn en ekstra innsats for å sette pris på sin mor. Lucas er overbevist om at jeg har bursdag, mellomste tror alle mødre har bursdag, mens eldste har ganske god kontroll på dagen.

Jeg fikk nydelige roser av Jan i dag tidlig, og en frokost som var tilrettelagt min litt kresne smakssans. Den bestod av Indrefilet med bacon, diverse grønnsaker, hjemmelagde båtpoteter og ikke minst egg. Men da et egg som jeg faktisk liker. Et sjokoladeegg! Når det er sagt var dette rester fra middagen i går.. Da gjenstår det bare å gratulere alle mødre rundt om i landet, også håper jeg dere blir litt ekstra satt pris på for den fantastiske jobben dere gjør.

Jeg er så takknemlig og glad for å ha en mann som steller så fint i stand på morsdagen. For gjerne spesielt eldste jenta, så er det veldig viktig å stelle i stand store ting til alles feiringer, og hun føler selv et stort ansvar når det kommer til meg, for det er den enste tingen jeg selv ikke steller i stand til. Og så lik som hun er på meg, så er det fint at Jan legger inn en ekstra innsats for hennes skyld. Om ikke lenge så er jeg helt sikker på at Michelle står for både frokosten på sengen og alt planleggingen med det. Det er så gøy og samtidig skummelt å se hvor mye større de blir for hver år! Ønsker alle sammen en magisk morsdag videre!

Hvor bor du om 10 år? Jeg vil vell kanskje tro at vi har flyttet hjem til Stavanger og min hjemplass. Man vet jo aldri hvor livet tar oss, men jeg har sagt at jeg vil at alle tre skal fullføre barnehagen her i Søgne, og ut over det så har jeg ikke lagt noen plan for fremtiden vår. Vi må jo bare ta det som det kommer. Jeg kjenner at livet mitt i Stavanger ikke er over, samtidig som jeg ikke kjenner noen hastverk med å flytte tilbake med det første. Plutselig så er det noen av barna som har fått seg en kjæreste eller venner her som de ikke ønsker å flytte fra, og jeg må jo ikke hjem. Så vi får nesten bare se hvor vi ender opp. Men jeg tror nok kanskje at vi om 10 år har flyttet der vi skal bo i lang tid.

Hva er du mest stolt av i livet ditt? Det er vanskelig å si. Jeg har mye jeg er stolt over, både ting jeg har fått til og opplevd, men også egne ting. Mest av alt i livet så er min store stolthet uten tvil mine barn. Alt med dem fra personlighet til utseende. De er det mest dyrebare jeg har. Jeg er også veldig stolt over hvordan jeg som 15 åring klarte å ta tak i livet mitt, mammarollen og skaffet meg et levebrød på egenhånd. Det er noe jeg kanskje ofte i dag tar forgitt. Jeg var ikke ment til å klare alt dette. Jeg var ikke en gang ment til å meste barneoppdragelsen. Men det vil jeg gi meg selv en klapp på skulderen for! 

Hva er din største nedtur? Jeg har mange nedturer på en vanlig uke, men ikke mange store. Det er som regel mange små som bygger seg opp og som blir store sammen. Det kan være alt mulig. Jeg klarer ikke huske en eneste stor nedtur akkurat nå, det er jo et veldig godt tegn! Men det kommer alltid noe, så er det jo bare opp til meg å klare og fikse det før det oppstår enda en nedtur. Jeg følte jeg svarte helt elendig for meg på dette spørsmålet, men jeg ble plutselig helt blank!

Er du fornøyd med bilen din? Jeg er jo egentlig veldig fornøyd med bilen min, det har uten tvil vært min drømmebil så lenge jeg kan huske. Men, og det er et stort «men»..Den er jo veldig liten til vårt bruk. Vi har så vidt plass i bilen hele familien, og det hadde vært veldig praktisk med en større bil. Det er jo ikke mulig å ha noen som sitter på, og en fremtidig baby må jo også få plass. Så om vi bytter min drømmebil, eller bytter Jan sin nye bil ut må vi nesten bare vurdere, men vi trenger en syvseter. Og for min del tenker jeg det må skje veldig snart!

Har du og Jan snakket om sterilisering? Ja, vi har jo snakket om det. Samtidig som vi ikke er sikker på at vi er ferdig med barn. Jeg vet med sikkerhet at jeg har lyst på en liten jente til en dag, og med det så kan det jo følge med både et og to barn på veien. Spørsmålet er vel bare når vi føler oss klar for en fjerde baby, og når det passer inn med de vi allerede har. Men når vi er helt ferdig, så kan det til og med være at jeg ønsker å sterilisere meg. Da føler jeg virkelig at jeg har bidratt med min del for dette landet, haha. 

Ville du helst hatt feriehus på Kypros eller Hytte på fjellet? Ja takk begge deler! Jeg har veldig lyst på både hytte og hus på Kypros, men jeg tror hverken det blir det ene eller det andre på en god stund. Jeg elsker å reise å oppleve verden, og det vil vel si at jeg ikke er klar for å slå meg til ro med et fast sted å reise til enda. Jeg ser for meg at når barna blir litt eldre, så kommer vi både til å ha hytte og en fast plass vi kan reise til, men akkurat nå er jeg glad for mulighetene vi har til å oppleve flere fine steder sammen. 

Når tror du at du blir tante? Dette er å legge mye press på våre søsken her, men jeg hadde faktisk en samtale om dette tema senest i går. Jeg håper å tror at jeg blir så heldig å kunne bli tante til noen. Jeg har jo en bror, og Jan har jo en bror, samtidig som jeg har min bestevenninne og ste-søster som jeg uten tvil også blir en «tante» hos. Så jeg vil nå si at mulighetene er der. Nå er disse tre 21, 23 og 24 år, så jeg vil nå håpe at det ikke er så alt for mange år til det kommer en liten. Jeg vil kanskje tippe at innen 2025 så er jeg tante til en eller flere små! (Da har de god tid, samtidig som jeg håper de kjenner litt på presset)

Hele dagen så lagt har jeg brukt til å pakke. Jeg tror ikke jeg vet hvor mange jeg egenlit skal holde styr på før vi skal pakke å reise på tur. Det er alltid mye lettere å pakke når man reiser på sydenferie, da kan jeg faktisk imponere å si at hele gjengen kan på tre uker få plass i en stor koffert. Hvordan? Nei det lurer jeg også på! Jeg har alltid vært flink til å reise lett, og kan vel si at jeg er flink til å kun ta med det vi trenger. Men når vi der i mot skal reise på fjellet en helg, da pakker jeg bag på bag, og føler aldri jeg blir ferdig. 

Man kan nesten ikke pakke nok når man skal i snøen med barna. Jeg vet ikke om det er fordi jeg faktisk ikke er vant til å reise opp på fjellet for en helg med barna, eller om det faktisk trengs så mye. Først og fremst skal jeg jo pakke ull og det man trenger inne i hytta. I tillegg til tusen skift til alle. Så skal alle ha dobbelt opp med yttertøy og dobbelt opp med varme sko. Så må vi selvsagt ikke glemme skiskoene. Bare her så har vi tatt med oss 14 par sko, som er umulig å stappe rundt i poser og det vil derfor ligge totalt 28 sko rundt i bagasjerommet. 

Så skal vi selvsagt også få plass til håndkle og sengtøy til alle mann, og mat som handles på veien. Og for å ikke glemme toalettsaker, bleier og pc/jobb ting. Sammen med alt dette skal vi også ha en pulk som egentlig kunne trengt hele bagasjerommet for seg selv. På turer hjemmefra som dette er jeg så takknemlig for den kontrollen jeg faktisk har til vanlig, selv hvor kaos det føles, så vet jeg i alle fall at jeg skjeldent glemmer noe (bank i boret), og får jo bare håpe at jeg ligger godt ann også denne turen. 

Vi skal nemlig på hyttetur sammen med mine svigerforeldre denne helgen. Det blir utrolig koselig, og jeg gleder meg til å være masse ute i snøen sammen med barna. Det blir også en veldig koselig måte å feire morsdags-helgen på! Jeg skal pakke de siste tingene, ta meg en handletur, og så hente barna før vi kan komme oss opp mot fjellet i ettermiddag. Jeg håper virkelig alle får en kjempefin helg, og lager litt ekstra stas på alle mødre når søndagen kommer! God helg! 

Det skjer alltid. Jeg setter med store treningsmål, går all inn, også plutselig faller det helt bort. Jeg har vært så streng med meg selv på at jeg ikke skal falle tilbake denne gangen. Likevel har det nå gått alt for lang tid siden jeg fikk kommet meg på trening. Dessverre så lenge at jeg nå er tilbake på det energinivået der jeg bare ikke orker. Hvordan har andre småbarnsforeldre tid og ork til å trene?

Jeg forstår det ikke. Uansett hvor inderlig lyst jeg har, så får jeg det ikke til. Jeg akkurat som alle andre vet jo hva som skal til, og motivasjonen min er der jo så absolutt. Jeg bare forstår ikke hvorfor jeg ikke klarer å gjøre meg komfortabel med en livstilsendring. Jeg holder gjerne ut i et par uker, spiser variert og trener godt, så ender det med at jeg etter 14 dager ikke får noen resultater. Tar et par dagers pause, også plutselig er det gått 1 uke.

Jeg snakker meg selv ned, forer meg selv med unnskyldninger som at jeg ikke har tid. At det ikke passer inn i forhold til barna. Eller at jobben må gå foran treningen. Jeg har klær å vaske, et hus å gjøre rent, barn som må hentes og leveres, og middager som må planlegges, handles og lages. Og når kvelden kommer og freden senker seg, så mangler jeg den energien som skal til for at jeg tar steget ut på trening. Og så, uansett hvor flink jeg har vært, uansett hvor mye jeg har gjennomført, så sitter jeg med en dårlig samvittighet for at jeg ikke har trent, slik som jeg egentlig skulle ønske jeg hadde. I morgen skal jeg virkelig prøve å få meg på trening, for den energien trenger jeg virkelig! Vi har nemlig en spennende helg i vente!

Foto: Nina Hansen / Dagbladet

I går var jeg hele dagen inne i hovedstaten, for å møte opp på jobbmøte etter jobbmøte. Jeg syns det er deilig å få unnagjort så mye som mulig på en tur, for det er ikke sånn at jeg kan være i Oslo for alt som skjer. Jeg merker jo på dager som i går at det letteste hadde vært å flytte til Oslo med min jobb, da jeg uten tvil ville hatt mye større muligheter. Men likevel så syns jeg det er deilig å både stå opp med gjengen  min, samtidig som jeg kommer tilbake å legger meg i sengen min samme dag. Det krever bare litt mer fra meg å møte opp på på disse møtene, det er ikke dermed sagt at det er umulig. 

Jeg hadde en utrolig spennende dag, og det er så mye gøy i vente. Jeg liker å holde kortene tett til brystet en stund. Men kjenner dere meg godt nok, så vet dere også at det ikke er lenge dere må vente før dere får vite hva som skjer. Noen ting kan jeg faktisk ikke si, mens andre vil jeg fortelle mine nærmeste om før det kommer på bloggen. Jeg merker at selv etter snart syv år med bloggen, så kan jeg enda bli stolt over ting jeg gjør eller muligheter jeg får. Det er kanskje det jeg liker best med den jobben jeg har. Det blir aldri kjedelig. 

Det er ikke lenge til jeg flyr inn til Oslo igjen, jeg skal nemlig tilbake for flere møter allerede på mandag. Når jeg ser tilbake på alle år, så ser jeg at det er de første månedene i året, og på høsten igjen at det som regel er flest Osloturer. Dette kommer av litt forskjellig, men det som kanskje speiler seg mest igjen er at tidlig på året så planlegges det som skal skje, og høsten så følges det opp når det har skjedd. Så kan dere jo kanskje tenke dere selv frem til hva det kan være? For min del er det faktisk flere ting, og det er utrolig gøy. 

Jeg trodde virkelig ikke det skulle skje noe dette året, men så feil kan man faktisk ta. Det ser nemlig ut til å bli et ganske så travelt år, noe som passer meg helt perfekt. Jeg har nok jaget det å sette noen planer dette året, og det har virkelig ikke slått feil ann. Jeg gleder meg så utrolig mye til å fortelle dere alt som skjer, virkelig! Jeg hadde også et møte i går som virkelig fikk meg til å se hvor langt jeg er kommet, da tenker jeg mest på meg selv og egen personlighet. Jeg har virkelig følt jeg har blitt eldre det siste året, og det er så deilig når andre som har kjent meg over tid faktisk ser det og kommenterer det! 

Det er rart med det, men den siste tidens blogginnlegg har gitt meg en følelse som minner om den jeg satt med i 2015. Egentlig midt i min store følelsesbølge mellom min ex, og min mann. Følelsen jeg sitter med nå, har ikke så mye med de to å gjøre, men mer om hvordan jeg var på bloggen, og hvordan ting fungerte på jobbfronten. Jeg bodde på Kypros på den tiden, og innleggene kom liksom med en sånn deilig flyt. Samtidig som at responsen fra lesere var unormalt positiv. Jeg er faktisk utrolig takknemlig, og positiv overrasket over den responsen som har vært de siste ukene!

Jeg føler mye har forandret seg siden 2015. Spesielt i forhold til hvordan vi oppfører oss på nett. Folk er blitt helt utrolig flinke til å bli provosert, samtidig som terskelen for å hamre løs på tastaturet synker for hvert år som går. Det er nok mange grunner til det, både blogger, sosiale medier, og ikke minst media påvirker oss i stor grad når det kommer til hva vi skal synes om et menneske, eller et produkt for den saks skyld. Jeg føler bare at det toppet seg litt i 2018, og jeg ser jo at det ikke bare er bloggere det går ut over. Det går egentlig på alle som har en sterk mening, kanskje spesielt også politikere.

På mange måter har jeg i 2017/2018 følt meg som et medieobjekt mer enn noen gang. Og det har etterhvert gjort meg mer tilbakeholden. Ikke fordi jeg ikke sitter med sterke meninger, men rett og slett fordi jeg føler meg tvunget til taushet. Jeg er faktisk ikke sterk nok til å stå i stormer gang etter gang. Det har jeg heldigvis og dessverre innsett. Heldigvis, fordi jeg har det bedre med meg selv nå. Dessverre, fordi det beviser at man kan hetse noen til taushet.

Før delte jeg nesten alt, men i dag finnes det mye jeg holder tilbake. Fordi jeg vet at ting vil bli vridd til noe annet i media, for så å bli delt i sosiale medier, for så å få bøttevis med kommentarer, som til slutt resulterer i at flere leser kommentarfelt enn det er som leser saken. Men fakta er at jeg er et helt vanlig menneske som handler på butikken jeg også. Og da er det veldig ubehagelig å alltid sitte med en liten frykt i forhold til om du liker meg eller ikke, om du er en av de som ønsker meg vondt, eller om du er en av de som synes jeg er bra.

Men en ting skal jeg klappe meg selv på skuldra for, og det er at jeg har blitt utrolig mye flinkere til å faktisk by på meg selv i møte med nye mennesker. I stedet for å gjemme meg og uroe meg for hva nye mennesker synes om meg, så tar jeg ett steg frem og viser hvem jeg egentlig er. Det har faktisk gitt meg flere nye venner, som faktisk blir kjent med meg som en helt vanlig 22 åring. For det er jo faktisk det jeg er.